Matthias Koesling
Research Scientist
(+47) 943 74 616
matthias.koesling@nibio.no
Place
Tingvoll
Visiting address
Gunnars veg 6, 6630 Tingvoll
Biography
- Life Cycle Assessment - LCA
- Dairy production
- Sheep production
- Feed and grain production
- Macro-algae farming
- Inclusion of machinery and buildings
- introduction to use of LCA for students and pupils
- FARMnor (Flow Analysis and Resource Management): maintenance and further development of the LCA-model
- Evaluation of climate gasses using GWP, GWP* and GTP; usually on a 100-years horizon
- Combination of LCA and econommic analysis
- Organic production
- Questionaires, qualitative and quantitative
- Field trials; forage and grain: varieties, fertilizing and weed-control
- Dr. agr. (Doctor of Agricultural Sciences) at the Faculty of Organic Agriculture of Kassel University, Germany (2017).
- Diplom-Agraringenieur (corresponds to master of science) at the Faculty of Agricultural and Nutritional Sciences of Kiel University, Germany (1993).
- Certification as agronomist, Landwirtschaftskammer Schleswig-Holstein, Germany (1986).
Member:
Member of EGTOP (Expert group for technical advice on organic production) for the EU-Commission under Directorate-General Agriculture and Rural Development since 2022.
Authors
Narta Elshani Steffen Adler Tidåker, Pernilla Jon Kristian Sommerseth Matthias Koesling Håvard SteinshamnAbstract
Green biorefineries (GBRs) aim to reduce reliance on imported feed by extracting protein from forage. Their environmental performance depends on co-product utilization, including the pulp which contains up to 70% of the original biomass dry matter. Using a life cycle assessment approach, we compared a conventional dairy system with two GBR-integrated systems differing in land availability for forage production, where pulp fraction replaced forage in cattle diets, adjusted using the Nordic Feed Evaluation System. Both GBR-integrated systems showed higher environmental impacts per kg milk than the conventional, driven by increased concentrate feed inputs or expanded land use for forage production to maintain milk production. Impact increased by up to 7% and 8% for global warming potential and land use, respectively, while other impact categories showed similar or even higher increases. Substituting soybean meal elsewhere with GBR-produced protein concentrate partially offset these impacts but was insufficient to reduce impacts below the conventional system. In a sensitivity analysis, neither a higher feeding value for pulp nor a higher-impact assumption for the avoided soybean meal alone was enough to bring impacts below the conventional system. Only when both were combined did global warming potential and land use fall below conventional, by 5%.
Abstract
Beitebruk er viktig for ressursutnyttelse, selvforsyning, dyrevelferd og kulturlandskap, og det er et politisk mål å øke beiting. Klimaeffektene av beiting har imidlertid vært lite vektlagt. Rapporten sammenstiller kunnskap om hvordan beitedyr påvirker klima gjennom både klimagassutslipp og endringer i vegetasjon og areal. Effektene varierer betydelig mellom arealtyper, beitetrykk, dyreslag og lokale forhold, noe som gjør det vanskelig å trekke generelle konklusjoner. I klimagassregnskapet er beiting særlig relevant for arealbruksendringer, som avskoging til beite og utslipp fra tidligere drenert myr. Effekter på enterisk metan og utslipp fra husdyrgjødsel er relativt små, selv om enkelte norske studier antyder noe lavere metanutslipp ved godt beite på fulldyrka jord. Biogeofysiske effekter som albedo er lite kartlagt, men kan ha nedkjølende effekt i noen områder. Rapporten peker på to hovedutfordringer: behov for sterkere insentiver til å bruke eksisterende innmarksbeiter fremfor nyrydding, og potensial for mer beiting av melkekyr på fulldyrka jord. Det trengs mer forskning for å bedre beregne effekter av beiting i klimagassregnskapet, særlig knyttet til enterisk metan, jordkarbon og beitetrykk i utmark.
Abstract
Dette foredraget er en oppsummering av resultat fra tre gårdsstudieprosjekt som sammenligner indikatorer for miljømessig bærekraft på gårder som driver økologisk og konvensjonell melkeproduksjon. Det ble holdt på Økologikongressen 10. februar 2006 på Gardermoen
