Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Ryan BrightSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2016
Sammendrag
Det står bra til med den norske skogen, ifølge siste helsesjekk. Men klimaendringer og biller fra utlandet kan utgjøre en fremtidig trussel.
Sammendrag
Natur i Norge (NiN) er et system som kan beskrive all norsk natur – fra hav og land til Arktis. Skogen kan også beskrives gjennom NiN-systemet. Landsskogtakseringen har testet metoden med godt resultat.
Forfattere
Steffen Adler Anne-Kristin Løes Rasa Slizyte Ekrem Misimi Ana Karina Carvajal Eirin Marie Skjøndal Bar Guro Møen Tveit Jens Petter Wold Minna Vikmann Hanne Wikberg Kaisu Honkapää Henrik Egelyng Heidi Alvestrand John NordalSammendrag
Industrialised chicken production is far from organic agriculture prinicples. Still of interest is a more sustainable utilisation of by-products, e.g. hydrolysation of feathers for proteins, or extraction of food grade oil from chicken bones. Such approaches were studied in the bioeconomy-project "CYCLE" (2013-2017).
Sammendrag
During processing (packaging) of vegetables and potatoes, large proportions are sorted out due to minor damage or deviations from strict visual standards. Out-sorted products are poorly paid, and have a short shelf-life. Processing to increase the payment and shelf-life may support a more sustainable utilisation of these by-products. Conserving as silage is one option, which was studied in the bioeconomy-project "CYCLE" (2013-2017). Other approaches are also discussed.
Forfattere
Merethe Lerfald Heidi Knutsen Per Kristian Alnes Kristin Tolstad Uggen Stine Kvamme Siv Karin Paulsen Rye Stein Michael Tomter Eva ØvrenSammendrag
Det er gjennomført en oppdatering av analysen av verdiskaping og sysselsetting i landbruk og landbruksbasert industri i Hedmark fra 2012 (Nilf-rapport 2012-2). Samlet er verdiskapingene i primærnæringene snaut 3 milliarder kroner, eller 5 prosent av verdiskapingen i Hedmark fylke. Verdiskapingen i industri som kan sies å være avhengig av landbruket i Hedmark utgjorde i 2014 2,77 milliarder kroner, eller 4 prosent av samlet verdiskaping i Hedmark. Samlet utgjør verdiskapingen i primærnæring og landbruksbasert industri 5,75 milliarder kroner, eller 9 prosent av samlet verdiskaping i fylket. Denne andelen er redusert fra 11 prosent i 2010.
Forfattere
Merethe Lerfald Heidi Knutsen Per Kristian Alnes Kristin Tolstad Uggen Siv Karin Paulsen Rye Stein Michael Tomter Eva ØvrenSammendrag
Det er gjennomført en oppdatering av analysen av verdiskaping og sysselsetting i landbruk og landbruksbasert industri i Oppland fra 2012 (Nilf-rapport 2012-1). Samlet er verdiskapingene i primærnæringene 2,5 milliarder kroner, eller 4 prosent av verdiskapingen i Oppland fylke. Det er en reduksjon med 1 prosentpoeng fra 2010. Samlet utgjør verdiskapingen i industri som kan sies å være avhengig av landbruket i Oppland 1,5 milliarder kroner, eller 3 prosent av samlet verdiskaping i Oppland, som tilsvarer andelen fra 2010. I Ringebu utgjør verdiskapingen fra disse næringene 17 prosent av samlet verdiskaping i kommunen, mens i Gausdal utgjør den 10 prosent. Samlet utgjør verdiskapingen i primærnæring og landbruksbasert industri 4,1 milliarder kroner, eller 7 prosent av samlet verdiskaping i fylket. Denne andelen er redusert fra 8 prosent i 2010.
Forfattere
Camilla Lorange LindbergSammendrag
Oppgaven skal være konfidensiell fordi den skal publiseres i et vitenskapelig tidsskrift.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er fabelaktig hvordan norske forskere får olje og vann opp i flerfasestrømmer fra oljebrønner (Klabbeføre blir karbon- og kostkutt, DN 9. desember), men det er forstemmende og problematisk når dette beskrives som et klimatiltak. Det lugger i logikken når norsk olje og gass skjønnmales og grønnmales. Grønn kan nemlig oljenæringen aldri bli.
Sammendrag
Både faren og onkelen gjorde det før han. Nå er det Knut Ole Viken som bruker somrene til å telle og måle trær.