Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In Norway, red and white clover dominate as forage legumes, but lucerne and bird’s foot trefoil are gaining interest for their high nutritive value. This study aimed to quantify the effects of various forage legumes in mixtures with timothy on dry matter yield (DMY), nitrogen (N) fixation, and yield of extractable crude protein (CP) via a green biorefinery process. A field experiment was established in 2023 at NIBIO Tuv, Steinkjer (63.9°N, 11.4°E) using timothy pure stands and six timothy-based mixtures incorporating red clover, white clover, blue lucerne, yellow lucerne, and bird’s-foot trefoil. The forages were harvested three times in 2024. The DMY and forage quality were measured, and N-fixation was calculated. Extractable CP from press juice of forage samples was measured. Although lucerne varieties initially established well, unfavourable winter conditions substantially reduced the number of lucerne plants. Clover containing mixtures achieved the highest DMY, averaging 12.8 Mg/ha and fixed up to 213 kg N/ha, about 3.6 times more than bird’s foot trefoil. Red clover mixture resulted in the highest CP yield at first cut. These findings underscore the effectiveness of clover-based mixtures in enhancing forage production and protein extraction both in organic and conventional farming.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Viltvoksende planter kan spille en nøkkelrolle i fremtidens matproduksjon. I deres gener kan det nemlig ligge verdifulle egenskaper som kan styrke og forbedre matplantene våre. For å realisere dette potensialet må bevaring kombineres med forskning som gir oss dypere innsikt i artenes egenskaper og genetiske mangfold.
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-Derda Marit Helgheim Mohammad Alsbirij Endre Bjotveit Gaute Myren Kristin RofstadSammendrag
Tenkt strategier til ugrasbekjempelse i eplehagen allerede nå Det er vinter og snø dekker eplehagene i størsteparten av landet. Da er det en rolig og fin tid til å tenke ugrasbekjempelse i kommende sesong. Det er lurt å sette i gang med planleggingen og tenke strategier tidlig særlig om man planlegger å unngå å bruke glyfosat (Roundup) i behandlingen. Glyfosat er fortsatt tillat å bruke til ut 2033. Men på grunn av en ofte tilbakevendende debatt om fremtiden for glyfosatbruk og et mål om 50% reduksjon i bruk av plantevernmidler innen 2030, kan det derfor være nyttig å prøve ut alternative strategier som bioherbicider, varmtvann og mekanisk behandling. Varmtvann tre ganger i sesongen fungerer veldig godt både på ugraset og frøbanken som ligger på jordoverflaten, men riktig behandlingstidspunkt ser ut til å være avgjørende for å få den beste effekten av tiltaket.
Sammendrag
Mens blomstringsfysiologien hos bringebær er grundig studert og beskrevet, vet vi lite om den miljømessige reguleringen av blomsterdanning i nært beslektede bjørnebær. Tidligere studier viser at overgangen fra vegetativ til generativ vekst skjer på senhøsten og vinteren året før blomstring (Strik 2012). På grunn av dette har det lenge vært antatt at det er avtakende daglengde på høsten som styrer blomsterdanningen i bjørnebær. Hvilken effekt avtakende temperatur på høsten har, i tillegg til daglengde, er foreløpig uklart. Resultater fra et tidligere forsøk på Botanisk klimalaboratorium på NMBU tyder på at temperaturen ser ut til å være like viktig som daglengden for blomsterdanningen (Sønsteby og Heide 2023). For å avklare de mer spesifikke effektene av temperatur og daglengde på blomsterknoppdanningen har vi som en del av prosjektet ‘RobustRubus’ utført to forsøk med fire bjørnebærsorter i kontrollert klima (Sønsteby m. fl. 2024). Resultatene fra disse forsøkene presenteres her.
Forfattere
Maiken Skjørestad GranbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
For planter som skal vokse, er husdyrgjødsel en god kilde til nitrogen, fosfor og andre næringsstoffer. Imidlertid kan spredning av gjødsel som plantene ikke kan nyttiggjøre seg, lede til tap av spesielt nitrogen og fosfor, med negative effekter på miljø og gårdsøkonomi. Risikoen for næringstap fra husdyrgjødsel er størst i engdyrkingsdominerte områder med høy dyretetthet. Den nye Gjødselbrukforskriften innskjerper i tillegg regelverket for spredning av gjødsel, noe som innebærer at mengden spredd husdyrgjødsel må reduseres mange steder i landet.