Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Sammendrag
Klima- og miljødepartementet (KLD) har gitt NIBIO i oppdrag å sammenstille oppdaterte beregninger av kostnadseffektivitet av vannmiljøtiltak i jordbruket, spesielt de som inngår i Regionale Miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL). KLD har dessuten ønsket en beskrivelse av muligheter for å gjøre en samfunnsøkonomisk analyse av nytten av vannmiljøtiltak og deres effekt på andre miljøtema. Denne rapporten omhandler disse to tema. Kostnadseffektivitet for jordarbeidingstiltak, vegetasjonssoner og fangdammer er utredet tidligere, både i 2010 og 2013 (Refsgaard m.fl). Det ble da laget oversikter for ulike regioner, produksjoner med spesiell vekt på fosfor og arealer med ulik erosjonsrisiko. Da både effekter og kostnader av tiltak hadde stor variasjon ble det utarbeidet en kalkulator for å beregne kostnadseffektivitet under ulike forhold (www.webgis.no/Peffekt)..............
Forfattere
Signe Kynding Borgen Gry Alfredsen Johannes Breidenbach Lise Dalsgaard Gunnhild Søgaard Aaron SmithSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten redegjør vi for et forslag til kriteriebasert fastsetting av naturverdi for skog-områder som vurderes for vern. Målsettingen er å komme fram til et system som er operativt og mest mulig objektivt, der kriteriene er spesifisert ved variabler i naturtype- og beskrivelses-systemet Natur i Norge (NiN). Vi foreslår 12 kriterier knyttet til henholdsvis naturgitt mangfold (variasjon i naturtyper, landformer, treslag), naturskogsnærhet (død ved mengde og variasjon, gamle/store trær, trær med spesielt livsmedium) og områdets skogareal (størrelse). Vi har foreløpig ikke funnet å kunne anbefale et kriterium for faktiske eller potensielle artsforekomster, siden dette krever ytterligere utviklingsarbeid for å sikre tilstrekkelig objektiv bruk av et slikt kriterium. Også NiNs variabler for skogbestandsdynamikk, spesielt for naturskog, trenger mer utviklingsarbeid før disse kan brukes som kriterier for naturverdi i skogvernarbeidet. I tillegg til kriterier for naturverdi forslår vi også at svak arrondering av området og ev. påvirkning fra nye-re hogster, teknisk infrastruktur eller fremmede arter skal kunne gi et fratrekk i samlet verdi. Systemet angir både en verdirangering for de enkelte kriteriene og en sammenstilling av disse til en samlet verdiangivelse for området. For de enkelte kriteriene viderefører vi den firedelte verdiskalaen (0-3) som er brukt tidligere i skogvernarbeidet. For hvert trinn på denne skalaen spesifiseres en grenseverdi for hvert kriterium. Der det finnes et egnet datagrunnlag for kriteriene, foreslår vi at disse grenseverdiene legges til prosentilene 50, 80 og 95 i fordelingen av mulige kriterieverdier i norsk skog. Alternativt bør man skjønnsmessig tilstrebe en tilsvarende prioritering av forholdsvis høye grenseverdier for å skille ut de beste områdene fra de mer ordinære. For samlet verdi for område basert på kvantitativ bruk av kriteriene, foreslår vi også en firedelt skala (0-3), men her åpner vi for at en mer subjektiv tilleggsvurdering kan gi ett trinn høyere verdi for områder av særlig høy nasjonal eller internasjonal naturverdi. Vi foreslår at samlet verdi beregnes som et veid gjennomsnitt av verdiskårene for de enkelte kriteriene, først som samlet verdi for kriteriene for henholdsvis naturgitt mangfold og naturskogsnærhet, der-nest ved et veid gjennomsnitt av verdiene for naturgitt mangfold, naturskogsnærhet og størrelse. Denne samlete verdien er skalert til verdier mellom 0 og 3. Deretter vurderes om områdets arrondering eller ulike negative påvirkninger bør tilsi et fratrekk i verdien på inntil 1 verdienhet. Systemet er laget for å angi samlet naturverdi for enkeltområder, basert på kriterier med felles verditrinn for hele landet. Det innebærer at ev. regionale forskjeller i forutsetninger for å til-fredsstille de ulike kriteriene, ikke er tatt hensyn til. Vi anser at vurdering ev. gitte skogområder i en regional sammenheng er en oppgave for forvaltningen. Det er behov for nærmere vurdering av hvordan samlet verdi for et område avhenger av grenseverdiene for de ulike kriteriene og av vektene som ev. både kan differensieres mellom enkeltkriterier og mellom hovedgrupper av kriterier (naturgitt mangfold, naturskogsnærhet, størrelse). Dessuten bør systemet testes mot allerede vurderte områder for å se hvordan grense-verdier og vekter bør fastlegges for å få resultater som er tilstrekkelig konsistente med tidligere vurderinger. NØKKELORD : naturverdi, kriterier, skog, skogvern, Norge KEY WORDS : conservation value, criteria, forest, forest protection, Norway
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Dønnes gård sitt initiativ om å ta i bruk egne ressurser og stille disse til disposisjon for lokalbefolkningen gjennom involvering og medvirkning i opplevelsesproduktet Dønnesrosen, er et eksempel som belyses nærmere i denne rapporten. Caset skiller seg fra de fleste festivaler og eventer pga. sitt utgangspunkt i landbrukets ressurser, og bidrar til å forstå hvordan kulturopplevelser med utgangspunkt i lokale ressurser kan gi ringvirkninger med hensyn til verdiskaping og utvikling av gården, og også for lokalsamfunnet, kommunen og regionen. Resultatene er basert på kartlegging, observasjon og samtaler med ulike aktører i Dønnesrosen og i lokalmiljøet for øvrig. Det er også gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse for frivillige utøvere i Dønnesrosen.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christina SoggeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan Alexander Lene Frost Andersen Nana Yaa Ohene Asare Dean Basic Edel Oddny Elvevoll Danica Grahek-Ogden Gro Ingunn Hemre Brit Kristine Hjeltnes Merete Hofshagen Åshild Krogdahl Torsten Källqvist Trond Rafoss Hanne Ida Skaar Janneche Utne Skåre Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Inger-Lise Steffensen Vigdis Vandvik Yngvild Wasteson Micael WendellSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Martin Hanslin Ingvild Schmidt Trond Mæhlum Håkon Borch Trond Haraldsen Trygve S. AamlidSammendrag
Plenarealer kan inngå som en integre1t del av byenes lokale overvannsdisponering (LOD). I denne rappmten ser vi på kunnskapsgrunnlaget rundt infiltrasjon og diskuterer konsekvenser for skjøtsel og flerbruk av plenarealene. Vi fant at målte mettede infiltrasjonsrater for norske plenarealer på sandig ejosrtdim oagt elert fote rl esiarnatdtbear sJeig1tgee rm i agjsseenrn. oSmamsnmitet np åm reudn dtetr 1r0en cgmu/tfotimrme iin vgeekns tvsiel sdoen hgeynd rmaueldis vkees eengetlnigs khaøpyeenree til undergrunnsmassene og oppbygningen av vekstmassene bestemme kapasiteten for overvannshåndtering til plenarealene og evt. problemer med uønsket oppstuving. Målrettet oppbygning av massene gir et sto1t potensiale for infiltrasjon av overvann ved etablering av grøntområder, men fordeling av overvann på eksisterende plen kan også gi store bidrag til LOD. pBorureks tarvu kptluerneanr eoagle urn tnilg oå vteh1avtacnhn, sshoåmn dluteftriinngg ovgi lt okprepvder eesns imnge.r…………...
Forfattere
Stefano PulitiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag