Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Forfattere
Bjørn Egil FløSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv ØstremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kompost produseres gjennom omdanning av organisk nedbrytbart materiale under god tilgang på luft. Prosessen kompostering benyttes for å omdanne det organiske materialet i avfall til en mer stabil ressurs. Varmen som produseres i prosessen bidrar til å redusere innholdet av sykdomsfremkallende mikroorganismer. En vellykket komposteringsprosess gir mindre dårlig lukt som stammer fra forråtnelsesprosesser. Moden kompost av høy kvalitet kjennetegnes ved at den er stabil og derfor ikke gir påvisbar varmeutvikling ved videre lagring, at den lukter «jord», at den er passe fuktig og at den ikke inneholder skadelige forbindelser eller smitte. Kompost er først og fremst egnet brukt til jordforbedring, men har vanligvis også en viss gjødselvirkning.
Forfattere
Torhild Narvestad AndaSammendrag
NIBIO har på oppdrag for Dal gård Sameie ANS utarbeidet en konsekvensutredning for nydyrking av 55 daa i Prestegårdsskogen i Ski kommune. Store deler av området er i dag avvirket skogsareal. Området er rikt på kulturminner, og vil kunne få negative virkninger for ett eller to fredete kulturminner dersom det ikke iverksettes avbøtende tiltak. Tiltaket er i tråd med dem gjelende politiske målsetningen om økt norsk matproduksjon.
Forfattere
Knut Ole VikenSammendrag
Det ble utført kontrolltakst av Landsskogtakseringens permanente prøveflater i 2013, 2014 og 2016. Et utvalg av variablene som registreres på flatene ble sammenlignet, og resultatene er omtalt i denne rapporten. Generelt er det bra samsvar mellom kontrolldataene sammenlignet med dataene fra den ordinære taksten, men for enkelte variable er det noe avvik. Kontrolltakstene skal være et bidrag til å sikre god kvalitet på dataene i Landsskogtakseringen.
Forfattere
Einar StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise Grøva Kristin Sørheim Juni Rosann Engelien Johanssen Emma Brunberg Solveig Marie StubsjøenSammendrag
I dette prosjektet har vi utreda om kortisonmålinger i ull fra sau kan være egna som en velferdsindikator. Vi har samla inn ullprøver fra lam og målt kortisoninnholdet i ull hos dyr som har gått på beite i et område med stor forekomst av flått og den flåttbårne sykdommen sjodogg (Anaplasma phagocytophilum). Kortison i ull har vært sammenligna med kortisolmetabolitter i feces, som er en kjent indikator på stress eller påkjenninger hos et individ, og kortisol i ull. Resultatene viser en signifikant økning i kortisonnivå i ull hos lam som har hatt infeksjonssykdommen sjodogg (flåttbåren sykdom) sammenlignet med lam som ikke har vært syke. Nivået av kortisolmetabolitter i feces var også forøket hos lam som utviklet sjodogg på beite. Det ble ikke funnet noen signifikant sammenheng mellom kortisolnivå i ull og sjodogg. Dette styrker hypotesen om at det er mulig å bruke målinger av hårkortison som en biomarkør for kronisk stress hos sau.