Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Marianne Evju Tor Erik Brandrud Harald Bratli Anders Endrestøl Oddvar Hanssen Kristian Hassel Anders Lyngstad Marit Mjelde Siri Lie Olsen Odd Egil Stabbetorp Bård Gunnar Stokke Ellen Johanne Svalheim Anne Sverdrup-Thygeson Pål Thorvaldsen Liv Guri Velle Dag-Inge Øien Bård Pedersen Markus A. K. Sydenham Erik Framstad Linn VassvikSammendrag
Norge har en målsetning om at utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres. De fleste truede arter og naturtyper er avhengige av tiltak for å sikre og opprettholde populasjoner og forekomster med god tilstand. For å kunne innrette tiltak på en kostnadseffektiv måte og vurdere utviklingen for truede arter og naturtyper trengs overvåking. Denne rapporten presenterer opplegg for overvåking av effekter av forvaltningstiltak for elleve prioriterte arter og sju utvalgte naturtyper. For å utarbeide overvåkingsopplegg ble det utarbeidet en mal for å sammenstille bakgrunnsin-formasjon. Malen tok utgangspunkt i det konseptuelle rammeverket for effektovervåking fra Evju mfl. (2020). Å lage et opplegg for effektovervåking innebærer å 1) avgrense definisjonsområdet og overvåkingslokalitetene, 2) spesifisere hvordan overvåkingslokalitetene skal velges, 3) velge overvåkingsindikatorer for de effektene som forventes, 4) bestemme utvalg av lokaliteter etter valgt metodikk, inkludert tiltaks- og kontrollområder, og 5) definere metodikk for datainnsamling, inkludert observasjonsperiode, antall gjentak og metodikk for registrering av valgte indikatorer. To parallelle opplegg er gitt for hver art/naturtype: et optimalopplegg (det best tenkelige, med hensyn på punktene 1-5 over) og et minimumsopplegg, som tar sikte på å fange opp de viktigste effektene av de viktigste tiltakene. Overvåkingsoppleggene er kostnadsberegnet. Disse omfattende bakgrunnsdokumentene er grunnlag for to-siders faktaark presentert i NINA-rapport 1975 (Evju mfl. 2021a), hvor mer informasjon om bakgrunn for prosjektet og metoder, så vel som oppsummering av resultater og anbefalinger for videre arbeid, er gitt. Disse rapportene må leses i sammenheng.
Forfattere
Wenche DramstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annbjørg KristoffersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Einar StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Claus Rasmussen Yoko L. Dupont Henning Bang Madsen Petr Bogusch Dave Goulson Lina Herbertsson Kate Pereira Maia Anders Nielsen Jens M. Olesen Simon G. Potts Stuart P. M. Roberts Markus A. K. Sydenham Per KrygerSammendrag
A recurrent concern in nature conservation is the potential competition for forage plants between wild bees and managed honey bees. Specifically, that the highly sophisticated system of recruitment and large perennial colonies of honey bees quickly exhaust forage resources leading to the local extirpation of wild bees. However, different species of bees show different preferences for forage plants. We here summarize known forage plants for honey bees and wild bee species at national scale in Denmark. Our focus is on floral resources shared by honey bees and wild bees, with an emphasis on both threatened wild bee species and foraging specialist species. Across all 292 known bee species from Denmark, a total of 410 plant genera were recorded as forage plants. These included 294 plant genera visited by honey bees and 292 plant genera visited by different species of wild bees. Honey bees and wild bees share 176 plant genera in Denmark. Comparing the pairwise niche overlap for individual bee species, no significant relationship was found between their overlap and forage specialization or conservation status. Network analysis of the bee-plant interactions placed honey bees aside from most other bee species, specifically the module containing the honey bee had fewer links to any other modules, while the remaining modules were more highly inter-connected. Despite the lack of predictive relationship from the pairwise niche overlap, data for individual species could be summarized. Consequently, we have identified a set of operational parameters that, based on a high foraging overlap (>70%) and unfavorable conservation status (Vulnerable+Endangered+Critically Endangered), can guide both conservation actions and land management decisions in proximity to known or suspected populations of these species.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag