Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Dersom ein skal produsera eit juletre av god kvalitet, må juletrefelta gjødslast og haldast ugrasreine i 8-10 år. Trea må toppskotregulerast og formskjerast. God plantekultur er likevel ingen garanti for å få fram trea. Gjennom prosjektet "Kartlegging og bekjemping av skadegjerarar i klyppegrønt- og juletreproduksjonen" (klyppegrøntprosjektet) har vi funne årsaka til ein del av dei sjukdomsproblema juletrenæringa slit med. Hovudårsaka til utgang av tre er ulike soppsjukdomar. I denne artikkelen er det berre plass til ein kort omtale og bilete av nokre av dei viktigaste skadane. Meir utfyllande informasjon om dei ulike sjukdomane vil koma i form av faktaark. Faktaarka skal koma som vedlegg i Norsk Pyntegrønt og dessutan vera tilgjengelege på internett.
Sammendrag
Skogforvalterne i de tre størst byene i Danmark, Finland, Norge og Sverige ble stilt 18 spørsmålom skoglige tkstdata, skogskjøtselspraksis, endringer i praksis gjennom de siste 30 år og lovmessige rammer for skogskjøtselen. Arealet dette omfattet ble begrenset til å ligge innenfor en sirkel med radius på 30 km fra bysentrum. Hensynet til rekreasjon og biologisk mangforld har ført til at forvaltningspraksis har endret seg de siste 30 år i alle byene undersøkt. I samme periode er det kommet til en rekke restriksjoner for skogeiendommer. Andelen skogsarealer drevet ved snauhogst og planting har gått sterkt tilbake og flatestørrelsene har gått tilbake. De største foryngelsesflatene er i dag 30 daa. Imidlertid er skogene rundt byene relativt unge. Selv om det er større fokus på biologisk mangfold og rekreasjon, finnes det lite kunnskap om hvordan folk opplever urørt skog og et ustrukturert skogsbilde. Slik kunnskap er imidlertid nødvendig for å skape attraktive rekreasjonsmiljøer.
Sammendrag
Neozygites floridana er en sopp innen orden Entomophthorales som infiserer og dreper veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae). Forekomsten av N. floridana i veksthusspinnmidd i økologiske og konvensjonelle jordbærfelt ble undersøkt sommeren 2002. Jordbærblader ble samlet inn fra to felt, ett økologisk og ett konvensjonelt, fra hver av 6 lokaliteter i Norge (Lier, Follo, Evje, Finnskog, Kise, Toten). Innsamlingen ble foretatt to ganger med fire ukers mellomrom. En gang i overgangen juni/ juli og en gang i juli/ august. Foreløpige resultater viser at N. floridana infiserte og drepte veksthusspinnmidd i jordbær i alle undersøkte felt, med unntak av ett konvensjonelt jordbærfeltet i Lier. Infeksjonsprosenter fra rundt 0 til 19% ble registrert, og de høyeste infeksjonsprosentene ble observert sent på sesongen, det vil si ved den andre prøvetakningen. Svingningen i infeksjonsprosenten gjennom sesongen kan imidlertid ha vært betydelig større, og det tas sikte på å studere dette nærmere senere i prosjektet. Slik resultatene foreligger i dag kan vi ikke vise noen sammenheng mellom forekomst av N. floridana og dyrkningssystem i jordbær.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
Pest risiko analyse representerer et kommende felt innenfor risikoanalyse som evaluerer potensiell risiko for innførsel og etablering av planteskadegjørere til geografiske lokaliteter, og deretter vurderer alternative tiltak for å redusere denne potensielle risiko. Utvikling av ny og tilpasset metodikk er nødvendig for å besvare spørsmål knyttet til pest risiko analyser for eksotiske planteskadegjørere. Dette forskingsarbeidet beskriver en ny metode for å predikere muligheten for etablering og videre spredning av en planteskadegjører til nye områder med Ralstonia solanacearum, en bakteriesjukdom i potet, som "case". Metoden kombinerer de kvantitative metodene, stokastisk simulering og geografiske informasjonssystem med kunnskap om skadegjørerens biologi og miljødata for å avlede ny informasjon om skadegjørerens etableringspotensiale i et geografisk område der den ikke har vært introdusert. Metoden som foreslås utvider eksisterende metodikk for å sammeligne skadegjøreres egenskaper med miljøbetingelser, ved modellering og simulering av spredings adferd for organsimen. Spørsmål relatert til integrering av romlige variable risikoanalyse-modeller diskuteres også i artikkelen.
Foredrag – Split nitrogen application to seed crops of timothy (Phleum pratense)
Lars Tørres Havstad
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Delt N-gjødsling ble prøvd ut i 20 feltforsøk (11 med Grindstad og 9 med Vega) i Sør- og Midt-Norge i perioden 1998-2000. Tre ulike N-mengder (2.5, 5.0 og 7.5 kg daa) ved vekststart ble kombinert med fire ulike N-mengder (0, 2.5, 5.0 og 7.5 kg/daa) ved begynnende strekningsvekst i midten av mai (Z 31). I middel for alle forsøka ble den høyeste frøavlingen oppnådd på ruter som var gjødsla med 5 kg N/daa ved vekststart og 2.5 kg N/daa ved Z 31. Optimal gjødslingsstrategi, med hovedmengden av gjødsla tilført ved vekststart, var lik i begge sortene. Klorofyll-målinger utført med Hydro N-testeren (HNT) viste en god sammenheng optimal delgjødslingsmengde ved Z 31 i Grindstad (r2=0.46) men ikke i Vega (r2
Sammendrag
Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke bør kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Sportak er det eneste tillatte midlet til behandling mot overvintringssopp. Ingen av strobilurinene er godkjent for bruk om høsten.
Forfattere
Mikkel Bakkegard Anne Kari Bergjord Bernt Olav Hoel Hans Jostein Tandsæther Lasse WeisethSammendrag
Startgjødsling ble prøvd ut i tre forskjellige forsøksserier. I den ene forsøksserien ble forskjellige typer gjødsel prøvd som startgjødsel (Trippel superfosfat P20, Opti Start NP 12-23 og HydroComplex Partner). Den andre serien prøver startgjødsling som prinsipp i vårkorn, der den antatt beste startgjødseltypen brukes (Opti Start). I den siste serien prøves stargjødsling i form av Opti Start til høsthvete. Forsøkene viser relativt små og usikre utslag for startgjødsling. Variasjonen fra felt til felt er imidlertid nokså stor. Dette tyder på at startgjødsling ikke alltid er fornuftig, men at strategien kan være riktig under visse forhold.
Sammendrag
Resultatene viser at startgjødsling med OptiStart har gitt avlingsøkning på opp mot 11% i middel for de tre foregående årene. Effekten av startgjødsling til potet har vært størst på moldfattig sand og siltjord, og i vekstsesonger med kjølige og tørre forhold fra spiring og utover til knolldanning, slik som i 2001. Effekten av startgjødsling økte med økende mengde OptiStart opp til 3 kg P/daa. Resultatene tyder på at mye av den positive effekten også kan oppnås med kalkamonsalpeter som startgjødsel. Startgjødsling med OptiStart har ofte gitt økt antall knoller per plante, og i 2001 ble det også høyere tørrstoffinnhold. Stargjødsel er spesielt aktuelt for sorter som ansetter få knoller.
Forfattere
Robert Steffek Dany Bylemans Ginka Nikolova Christoph Carlen Rudolf Faby Holger Daugaard Nina Trandem (20 forfattere til sammen) med flereSammendrag
(Artikkelen er på engelsk med tysk sammendrag). Europeisk integrert produksjon er ikke regulert av et EU-direktiv på samme måten som økologisk produksjon, og reglene for IP-produksjon varierer derfor mye fra land til land. IOBC har imidlertid utarbeidet retningslinjer for IP-produksjon, og i denne artikkelen oppsummeres status for IP produksjon i 17 land og hvorvidt de respektive nasjonale reglene er i samsvar med IOBC-retningslinjene.
Sammendrag
Steinernema feltiae er bruk til bekjempelse av hærmygg (Bradysia paupera) på prydplanter, f.eks. julestjerne i veksthus. Hos julestjerneprodusenter er det registrert dårlig virkning av S. feltiae ved høye temperaturer rundt 30 grader eller mer. I denne artikkelen beskrives et forsøk der overlevelse av S. feltiae i torvbrikketer (Jiffy-7) med stikklinger av julestjerne. Temperaturene som ble tested var 24, 30 og 35 grader der overlevelse (antall nematoder per torvbrikkett) ble registrert etter 4, 10 og 21 dager. Ved alle temperaturene ble det registrert redusert overlevelse over tid. Det ble ikke registrert signifikant dårligere overlevelse ved 30 eller 35 grader.