Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra fire feltforsøk med kontaktgjødsling til bygg og hvete. Forsøkene lå på Apelsvoll sommeren 2003. Forsøkene bekrefter tidligere resultater fra kontaktgjødslingsforsøk. Kom det rikelig med regn i spiringsfasen observerte en ingen forskjell i spiring mellom tradisjonell radgjødsling og kontaktgjødsling når gjødsla ble gitt i form av 21-4-10. Kontaktgjødsling med Kalksalpeter" ga heller ikke synlig forsinket spiring, men ga en avlingsnedgang og forsinket modning i både bygg og hvete. Kom det ikke nedbør mellom såing og spiring (sein såing), bserverte en forsinket spiring ved kontaktgjødsling. Forsinket spiring førte ikke til avlingsnedgang, noe som kan skyldes gode buskingsforhold. For leddet som fikk kontaktgjødsel med Kalksalpeter" var spiringsproblemene større enn ved tilsvarende mengde N i 21-4-10, og en fikk avlingsnedgang og utsatt modning. Noe av avlingsnedgangen kan skyldes mangel andre næringsstoffer som P og K
Sammendrag
Innenn helse- og sosialsektoren er det i dag et stort udekket behov når det gjelder tilbud til mennesker med spesielle behov for integrering i arbeidslivet. Fylkesmannens helseavdeling i Nord-Trøndelag har grunn til å tro at det finnes et stort ubenyttet potensial innen ulike typer tilrettelagte tilbud fra landbruket. Ved å koble skjøtsel av verneområder med Grønn Omsorg vil man kunne bygge videre på de gode erfaringene man har fra lignende tiltak. For å oppnå en vinn-vinn situasjon med fornøyde brukere og et velholdt kulturlandskap er det en forutsetning med god planlegging og oppfølging både fra helsefaglig hold og fra kulturlandskapsforskere.
Sammendrag
Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift er en mulig løsning på de framtidige DEBIO-kravene om tett liggeunderlag og økt areealkrav pr. sau. Men vil sauene bruke køyesenger? Planteforsk Tjøtta fagsenter utførte vinteren 2004 en studie med køyesenger i tremateriale til sau. Totalt 48 sauer fordelt på åtte binger ble videoovervåket til visse tider i døgnet. Videobildene ble analysert med hensyn på antall dyr som lå på øverste og nederste etasje av køyesengene, antall dyr som lå på strekkmetallet og antall dyr som stod. Resultatene viste at sauene foretrakk å ligge på strekkmetallet framfor i køyesengene. Ingen sauer lå noen gang på øverste etasje av køyesengene. Nederste nivå ble også benyttet svært lite (18 ganger av 1584 mulige observasjoner). Basert på disse resultatene kan liggeplasser til sau i to etasjer ikke anbefales. Andre forsøksbetingelser kan muligens gi andre resultater.
Sammendrag
Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift er en mulig løsning på de framtidige DEBIO-kravene om tett liggeunderlag og økt areealkrav pr. sau. Men vil sauene bruke køyesenger? Planteforsk Tjøtta fagsenter utførte vinteren 2004 en studie med køyesenger i tremateriale til sau. Totalt 48 sauer fordelt på åtte binger ble videoovervåket til visse tider i døgnet. Videobildene ble analysert med hensyn på antall dyr som lå på øverste og nederste etasje av køyesengene, antall dyr som lå på strekkmetallet og antall dyr som stod. Resultatene viste at sauene foretrakk å ligge på strekkmetallet framfor i køyesengene. Ingen sauer lå noen gang på øverste etasje av køyesengene. Nederste nivå ble også benyttet svært lite (18 ganger av 1584 mulige observasjoner). Basert på disse resultatene kan liggeplasser til sau i to etasjer ikke anbefales. Andre forsøksbetingelser kan muligens gi andre resultater.
Forfattere
Espen Govasmark Arvid Steen Anne Kjersti Bakken Turid Strøm Sissel HansenSammendrag
Innholdet av en rekke mikromineraler i jord, grovfôrvekster og husdyr ble kartlagt på 28 økologiske gårdsbruk i Norge. Kløverinnholdet i grovfôret var viktig for mineralinnholdet, og det var gjennomgående forskjeller i innhold mellom første- og andreslått. Ut fra mineralbehovet hos sau og storfe viste plante- og blodprøver at flere av besetningene hadde for liten tilførsel av selen og E-vitamin, mens tilførsel av kobolt og kopper var tilfredsstillende.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
I denne rapporten er det foretatt vurderinger av hvordan ulike jorddekkmaterialer som er brukt på Storøya, Fornebu, har virket på ugrasetablering og vegetasjonsutvikling. Dessuten er nedbrytningen av tre ulike flisdekketyper undersøkt. Alle typene jorddekkematerialer hadde klar virkning mot ugrasetablering. Fersk flis fra kraftlinjerydding hadde både god effekt mot ugras og var allerede i god nedbrytning få måneder etter utlegging. Treflis hadde også god virkning mot ugras, men nedbrytningen av denne var kommet så kort at sopphyfer i liten grad var synlige på denne flistypen. Denne flistypen var lagt ut i for tykt lag på noen områder, og det vil være nødvendig å fjerne overskuddsflis. Grov flis fra gjenvinningsanlegg hadde den groveste overflata, og ga dårligst estetisk inntrykk. Den grove flisa viste seg å være kommet langt i nedbrytning allerede få måneder etter utlegging. De to mineralske jorddekktypene primærsubbus og mellomsand ga henholdsvis fast og løs overflate. Mellomsanda hadde dårligst virkning mot ugras, og vil også være utsatt for vinderosjon når den tørker opp i overflata.
Sammendrag
Liriomyza sativae er den viktigste arten av de polyfage Liriomyza-artene som opptrer som skadedyr på grønnsaker over det meste av Vietnam. Liriomyza huidobrensis er et hovedproblem i høylandet rundt Da Lat sør i Vietnam. I tillegg finnes Chromatomyia horticola, L. bryoniae og L. trifolii, men skadeomfanget av disse artene på grønnsaker er ikke fullstendig kartlagt. Deler av biologien til L. sativae er undersøkt, og de naturlig forekommende parasittene synes å være viktige. L. sativae ble innsamlet fra fire lokaliteter nær Hanoi, og effekten av fem insektmidler som er vanlig brukt mot minerfluer nord i Vietnam, ble undersøkt. Resistens mot cypermetrin ble funnet i tre populasjoner fra områder med intensiv bruk av insektmidler.
Forfattere
Ricardo Holgado Janet A. Rowe Christer MagnussonSammendrag
Morfologiske karakterer og morfometri til cyster og andre-stadie juveniler for to Heterodera filipjevi-populasjoner fra Norge ble studert og sammenliknet med publiserte data for H. filipjevi. Resultatene fra den morfologiske analysen øker variasjonsbredde til cystekarakterer. Studien gir også ny informasjon om hodets morfologi hos hunnen, cystens kutikula og vulva kjegle, likesom lateralfelt til andre-stadie juvenilen. Disse kompletterende data vil gjøre den morfologiske identifikasjonen av H. filipjevi lettere.
Sammendrag
Nordmann fir/Caucasian fir (Abies nordmanniana) is the dominant Christmas tree species in Norway. In many plantations there are problems with heavy needle cast. The fungus Rhizosphaera kalkhoffii is often detected in dying needles on lower branches. Another serious needle cast is green, current season needles falling off during the winter, both on newly harvested trees and in the field. This needle cast is mainly located on the top shoot and the upper branches. Two fungi are associated with this symptom; Thysanophora penicillioides and a not yet identified synnematous, dematiaceous hyphomycete. The latter was found in April 2004 on up to 73% of the needles that fell off in a field when the trees were hand shaken.
Forfattere
Bonsak HammeraasSammendrag
Nematoder er en av flere faktorer under benevnelsen jordtrøtthet. I Norge finnes det i dag ikke godkjente kjemiske plantevernmidler til bekjempelse av nematoder. Bruk av biologiske metoder kan være en løsning. Innen fruktproduksjon kan valg av gunstige underkulturer og dekkematerialer bli et godt alternativ for å redusere nematodenes skadeomfang. Men valg av dette må gjøres ut fra lokale forhold som nematodeart, temperatur, fuktighet, jordtype, o.a. Klippeintensitet kan også være av betydning for nematodene. Planteforsk Plantevernet har dessuten funnet sopp og bakterier som "dreper" nematoder i Lærdal, Frosta og Oslofjord-området. Alle disse biologiske alternativer krever ytterligere forskning før de kan anbefales i praktisk bruk.