Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Özgün Candan Onarman Umu Liv Torunn Mydland Chi Chen Marta Perez de Nanclares Fernandez Gerald C. Shurson Pedro E. Urriola Henning Sørum Margareth �verlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Arild HattelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Arild HattelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Meir nedbør og færre dagar med opphaldsvêr i vekstsesongen gjer det vanskeleg å hauste enga til rett tid utan pakkingsskader på jorda. I prosjektet GrassRobotics undersøkte vi korleis hausting med lettvektsrobot påverka avling, kvalitet, haustevindauge, jordpakking og rot:skot-forhold samanlikna med traktor og rundballepresse. Dette vart testa i feltforsøk på NIBIO Fureneset i åra 2018 til 2021. Tre nivå av pakking/hausteregime (Utan pakking, Robot, Standard) var lagt ut på storruter i eit faktorielt forsøk med split-plot design med tre gjentak, og to typar engfrøblandingar (Vestland, Bladgras) var testa på småruter innanfor storrutene. Behandlinga på storrutene var ei blanding mellom pakking og hausteregime der Standard hadde tre slåttar og tre overkøyringar med traktor og rundballepresse etter slåttane per år, og Robot hadde fem slåttar og fem overkøyringar med robot per år. Robot med fem slåttar gav lågare tørrstoff- og fôreiningsavling enn Standard med tre slåttar. Grovfôret i Robot hadde høgre energiverdi enn i Standard. Det var ingen effekt av frøblanding på avling og kvalitet. Engavlinga heldt seg stabilt høg i alle tre engåra både i Robot og Standard. Den femte slåtten i Robot, med veksetid frå slutten av august til slutten av september, gav svært lita avling og vil ikkje vere realistisk å utføre i praksis. Grasveksten avtek i september truleg på grunn av låg solinnstråling. Med standard hausteutstyr ville ein i to av dei tre engåra fått problem med å hauste på tørr nok jord utan fare for jordpakking. Alle åra var jorda for våt frå starten av september og utover, og hausting med tradisjonelt hausteutstyr bør skje før dette. Ein lett robot kan brukast kort tid etter nedbør, men for å unngå regn under hausting må kapasiteten tilpassast at ein mange år har få dagar utan nedbør i vekstsesongen. Motstanden i jord frå 5 cm jorddjupne og nedover var lågare etter bruk av robot enn etter bruk av standard hausteutstyr, noko som tyder på at robothausting reduserer jordpakkinga. Vi fann ikkje skilnad i jordtettleik, luftkapasitet eller luftpermeabilitet mellom Robot og Standard. Det var ikkje skilnad i nitrogenavling mellom dei to haustesystema.
Sammendrag
The objectives of the study was to 1) investigate soil-plant-water interactions based on field measurements of plant reflectance and soil water content (SWC) in different inter-row managed vineyards, and 2) modeling changes in the SWC due to differences in soil physical parameters among slope positions and management methods. The study explored the impact of three different soil management practices on grapevine growth and soil health in vineyards: tilled (T), cover crops (CC), and perennial grass (NT) inter-rows. Data was collected for 2022 and 2023. At each study slopes, we had two measurement points along a slope section. To continuously monitor soil water and temperature conditions, sensors were strategically positioned at two depths of 15 cm and 40 cm below the soil surface along the slopes, both at the upper and lower points of the vineyard, while topsoil SWC was measured bi-weekly. Normalized Difference Vegetation Index (NDVI) and Photochemical Reflectance Index (PRI) sensors were used to measure leaf reflectance, while handheld instruments were used to measure additional NDVI and leaf Chlorophyll contents (SPAD). For the hydrological modeling we used SWAP (Soil-Water-Atmosphere-Plant), where the rswap R-package was used for calibration (2020 15 and 40cm data), validation (2021 15 and 40cm data), and statistical evaluation. In 2022, all three slopes showed a significantly higher SWC content for the higher points compared to the lower, while in 2023 the grassed slope upper point showed higher SWC (0.18 vs 0.15%). The highest NDVI values were measured for the cover cropped vineyard site (0.68). However, we found no significant differences among NDVI values based on inter-row management or slope position, only the grassed inter-row vineyard had differences in the NDVI values at the lower and upper points (p=0.034). The highest leaf chlorophyll contents were measured for the cover cropped vineyard site (305). Most of the leaf Chlorophyll values were not significantly different among slope positions. Using the SWAP model, data from the cover cropped inter-row vineyard was used for calibration and validation. We found good model fitting (NSE > 0.52; d_daily > 0.81). Reduced-tillage (RT) and drought tolerant plant (DTP) management scenarios were run to simulate SWC changes over time. Preliminary data shows that DTP significantly reduced, while RT did not significantly affect our site’s SWC.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Interessen for å lage sin egen blomstereng er så stor at Norsk institutt for bioøkonomi kaller det en folkebevegelse. Noen bruker sommeren til å samle inn frø til nye blomsterenger. I Arendal går grunneier Roar Linjord rundt for å samle inn frø. Han forteller at han ønsker å øke bruken av engplanter. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har sitt eget prosjekt i engen til Linjord. Ellen Svalheim er en av tre forskere som ligger på alle fire og leter i gresset. Hun sier de registrerer alle artene innenfor et område. I Grimstad holder NIBIO til. Dit kommer mange av blomsterfrøene som samles inn. Så dyrkes de videre og sorteres i poser som skal bli til nye blomsterenger. Arbeidet startet i 2018 og nå sendes hvert år mange hundre kilo frø fra NIBIO til kunder. Det er alt fra store entreprenører, anleggsfirmaer og skoler som mottar frø. Derfor kaller Svalheim det en liten folkebevegelse. Blomster kan redde liv. Livet til de pollinerende insektene. En tredjedel av verdens matproduksjon er avhengig av samlivet mellom blomster og insekter. Grunnen til at Linjord planter rødknapp er for å øke bestanden av planten av hensyn til den sjeldne rødknappsandbien. Den kritisk truede bien har dukket opp i hagen hans, med sitt gjenkjennelige røde bånd på bakkroppen. Det kan være slike historier som har gjort at blomsterenger har blitt trendy.