Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Forfattere
Anne K. Falk Øgaard Heidi Knutsen Signe Kårstad Gustav Fystro Marianne Bechmann John MorkenSammendrag
Miljødirektoratets forslag til revidert forskrift for lagring og bruk av gjødsel til landbruksformål blir her utredet angående økonomiske- og praktiske konsekvenser av et utvalg av de foreslåtte bestemmelsene, samt hvilke reduksjoner i forurensning til luft (ammoniakk) og vann (fosfor og nitrogen) som kan oppnås. De foreslåtte bestemmelsene som blir utredet her er de som innebærer en endring i forhold til gjeldende gjødselvareforskrift (Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, del II Bestemmelser om lagring og bruk). Rapporten gir også en oversikt over de totale menneskeskapte tapene av nitrogen og fosfor i Norge, andelen som kommer fra landbruket og mengden nitrogen- og fosfortap fra landbruket som kan knyttes til lagring og bruk av gjødsel. De enkelte paragrafene blir utredet i separate kapitler, og på slutten av hvert kapittel gis en oppsummerende vurdering av bestemmelsene som er gitt i paragrafen. En samlet oppsummering av konsekvensene av de største endringene for lagring og bruk av gjødsel til landbruksformål blir gitt i kapittel 3 mot slutten av rapporten. Helt til slutt i rapporten gis en vurdering av konsekvensene av de foreslåtte bestemmelsene for fire ulike case (driftstyper).
Forfattere
Siv Aarnes Camilla Tobiassen Henrik Brøseth Beate Banken Bakke Berit Hansen Bård Spachmo Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
I 2013 ble det for femte år på rad samlet inn prøver med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge. Av de 1222 prøvene som ble samlet inn i 2013 var 806 prøver (66 %) positive for brunbjørn. DNA-analyse av 1222 prøver (907 ekskrementprøver, 310 hårprøver og 5 vevsprøver) påviste 147 ulike bjørner, hvorav 55 hunnbjørner og 92 hannbjørner. Undersøkelsen viser en økning i forhold til forrige år av både hunnbjørner (55 mot 51) og hannbjørner (92 mot 86). DNA-resultatene gav et estimat på ca. 7 ynglinger i 2013, noe som indikerer en liten økning fra forrige år der estimatet var på ca. 6. Hedmark er det fylket som viser tydeligst en liten økning når det gjelder ynglinger. Av de 147 individene var 96 (65 %) tidligere påvist i Norge, noe som er en betydelig nedgang i antall gjenfunn sammenlignet med tidligere år. Som før ble flest bjørner påvist i fylkene Finnmark (50), Hedmark (40) og Nord-Trøndelag (32). DNA, brunbjørn, Ursus arctos, DNA profiler, overvåking, Norge, DNA, brown bear, Ursus arctos, DNA profiles, monitoring, Norway
Sammendrag
I de fleste kommuner er det gjort en gjennomgang og gitt pålegg om rensing av avløp både for kommunalt og spredt avløp. Likevel observeres det i en del bekker i jordbrukslandskapet høye konsentrasjoner av E. coli fra spredt avløp. Samtidig blir det også i noen tilfeller målt høye konsentrasjoner av næringsstoffer ved lav vannføring, noe som også kan tyde på at det er utslipp fra punktkilder i landskapet. Dette prosjektet har kartlagt spredt avløp i åtte JOVA-nedbørfelt, utført beregninger på fosfortilførsler fra disse nedbørfeltene, og prioritert egnet nedbørfelt for videre mikrobielle analyser for å belyse hva som er kilden til mikrobiell forurensing. Studiet viser at andel gjennomsnittlig årlig tilførsel av fosfor fra spredt avløp var mellom 1 % og 5 % i syv av åtte nedbørfelt, mens det var hele 19 % i et av nedbørfeltene. Andelen fosfor fra spredt avløp kan være betydelig i tørre perioder av året, eksempelvis om sommeren. Studiet har også påvist fekal forurensing fra både spredte avløpsanlegg, hester og drøvtyggere i det feltet hvor dette ble undersøkt.
Sammendrag
Sammendrag: Formålet med dette forsøket var å prøve ut prototype 2 av NoFence virtuelle gjerder på reinsdyr og registrere effekten av systemet på atferd hos forsøksdyra. Åtte voksne dyr ble merket og satt inn i et gjerdeanlegg der de ble tildelt fôr en gang per dag. Forsøket gikk over to dager. Første dag ble dyrenes atferd registrert i gjerdet med aktive NoFence klaver og siste dag ble dyrene observert da det fysiske skillegjerdet ble åpnet. Prototype 2 var i denne utprøvingen forbedret med vibrasjon i tillegg til lydsignaler og strømstøt hvis dyret krysset den virtuelle gjerdegrensen. Klavene kunne i tillegg fjernstyres og ble slått av da dyrene ikke var under observasjon. Da skillegjerdet ble åpnet passerte hele flokken gjennom åpningen uten store tegn til nøling eller ubehag. Reinen ristet på hodet og kvapp til da strømstøt ble utløst, men respekterte ikke strømsignalet nevneverdig. Det kan tenkes at reinen trenger lenger tid for å lære seg assosiasjonen mellom varselsignaler og gitte områder i omgivelsene. Resultatene fra denne utprøvingen har imidlertid synliggjort behovet for ytterligere praktiske justeringer som må til for å tilpasse NoFence systemet til reindriftens behov og reinens atferd og levevis.
Sammendrag
Det ble gjennomført prøvefiske og el-fiske i Skalsavassdraget, Kvænangen kommune, 20-21. september 2013. I Skalsavatnet er det en tett røyebestand med tidlig kjønnsmodning og liten tilvekst på rundt 3 cm årlig. Røye over 25 cm var fåtallig, men disse var kannibalrøyer og vokste godt med opptil 5-6 cm årlig. Det er tydelige indikasjoner på en splittet bestand med ‘normalrøye’ og ‘dvergrøye’ i vatnet. Øvre del av utløpselva var godt egnet som oppvekstområde, med høy tetthet av røyeunger. Det ble ikke fanget anadrom røye i vatnet, og konkludert med at vassdraget ikke innehar anadrome fiskebestander. Selve fiskemulighetene i vatnet vurderes som relativt gode, med muligheter for å få stor en og annen stor røye over 2 kg. Beliggenheten gjør at det må benyttes transport over Jøkelfjorden og det bør vurderes tilrettelegging for ilandføring ved elveutløpet, samt leirplass eller camper ved vatnet for å gjøre det mer attraktivt for fisketurisme. Synatur og grunneier Statskog er positive til å få bedret kvaliteten på fiskebestanden i vatnet, og uttynningsfiske med teiner vurderes som den beste løsningen. Det er viktig at et eventuelt uttynningsfiske forankres lokalt, og at det følges opp på en faglig og forsvarlig måte. Beregninger viser at det bør tas ut anslagsvis 3 kg røye pr hektar, noe som tilsvarer et årlig uttak på rundt 190-200 kg eller i størrelsesorden 5-6000 røye årlig i en flerårsperiode.
Forfattere
Samson ØpstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Synnøve Rivedal Pål Thorvaldsen Samson Øpstad Odd-Jarle Øvreås Leif Jarle Asheim Torbjørn HaukåsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag