Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Annette BärSammendrag
Skjøtselsplanen er en revidering av planen fra 2017. Den gir en beskrivelse av naturtypen, brukshistorie og skjøtselstiltak for to slåttemarkslokaliteter på Forsheim i Vefsn kommune. Skjøtselsplanen baserer seg på feltregistrering av tilstand og arter, og intervju med grunneieren sommeren 2025. Tilstand av slåttemarkene og potensiale for restaurering og skjøtsel blir vurdert og muligheter for framtidig skjøtsel drøftet sammen med grunneieren. Målet er å opprettholde skjøtselsregimet på dagens nivå av de arealene som har blitt slått de siste 10 år.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kronikksjangeren har stått sentralt i norsk presse i snart hundre år, men dagens kronikker kan se annerledes ut enn slik sjangeren ofte beskrives i faglitteraturen. Gjennom kvalitative intervjuer med tretten debattansvarlige i norske aviser undersøker vi hvordan redaksjonene oppfatter kronikksjangeren i dag. Vi tar utgangspunkt i et retorisk sjangerperspektiv som forutsetter at sjangere fyller bestemte sosiale funksjoner i kulturen, har en prototypisk tekstutforming, er navngitte og forandres over tid. Intervjuene viser at kronikkens viktigste funksjon er å skape oppmerksomhet og debatt om en aktuell sak som kan inngå i nyhetsbildet, heller enn å formidle mer nøytral kunnskap. Så lenge denne funksjonen er oppfylt, er det stort rom for form- og innholdsmessig variasjon. Selv om distinksjonen fra debattinnlegget er uklar, brukes kronikknavnet fortsatt hyppig, noe som tyder på at sjangeren oppfattes som noe eget. Utviklingen kan forklares ved at medienes retoriske situasjon har endret seg i den digitale tidsalderen, slik at sjangeren må imøtegå andre påtrengende problemer enn tidligere. Intervjuene viser også at redaksjonene mener kronikken spiller en viktig demokratisk rolle i samfunnsdebatten, og at det er blitt vanligere enn før å drive aktiv debattjournalistikk for å røkte debatten best mulig.
Sammendrag
Rapporten beskriver resultatet fra jordkartleggingen som er utført i Vågsbotn og Klauvaneset. Resultatene er brukt til å fremskaffe Verdiklasser basert på jordsmonnkart og til å utføre volumberegninger av forskjellige sjikt på areal som blir berørt av utbyggingen i dette området.
Forfattere
Nhat Strøm-Andersen Julia Szulecka Markus M. Bugge Ellen-Marie ForsbergSammendrag
The sustainability transitions literature suggests that individual firms struggle to move toward sustainability unless the broader socio-economic system also evolves. Despite firms' willingness to change, existing systemic challenges often impede their progress. This paper employs paradox theory to address this struggle and examines how firms balance economic and societal concerns in their transition from business thinking to sustainability thinking. Based on a qualitative case study of the food industry's collaboration initiatives on food waste reduction and prevention in Norway, the study identifies the systemic challenges and sustainability paradoxes that the industry faces. We find that the firms' efforts to reduce food waste collide with established food industry agreements, standards, business strategies, regulations, and agricultural policies, impeding a systemic and structural transformation of the industry. The paper discusses how the food industry may navigate these challenges collectively and draws implications for the sustainability transitions literature. Primarily, the conclusions signal a need for governance and incentive structures at the system level beyond the action space of individual firms, and secondarily, illustrate how such governance approaches to sustainability transitions are sector-specific and geographically embedded.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultat fra en spørreundersøkelse blant gardbrukere i Valdres, Nord-Østerdalen og Røros. Formålet har vært å undersøke framtidsplaner for utmarksbeiting og setring, hva som påvirker disse planene, og hva som kjennetegner gardbrukernes situasjon. De aller fleste ønsket å fortsette med utmarksbeiting. Viktige årsaker til å slutte med utmarksbeiting inkluderte låg lønnsomhet i gardsdrifta og uforutsigbare politiske rammevilkår. For bruk som har vært rammet av store rovviltskader, var rovvilt hovedårsaken til å slutte med utmarksbeiting. Undersøkelsen viste at flere planla å slutte med seterdrift, i hovedsak fordi de planla å avslutte mjølkeproduksjonen. Båsfjøs og lite jordbruksareal økte sjansene for å slutte med mjølk, og svak lønnsomhet ved fornying av driftsapparatet var den viktigste grunnen til å slutte. Å opprettholde små og mellomstore mjølkebruk er derfor viktig for framtidig seterdrift. De i gjennomsnitt største utfordringene for utmarksbeiting var gjengroing, løshunder og få beitebrukere. I enkelte kommuner ble freda rovvilt og hyttebygging pekt på som hovedproblemer. Dersom man ønsker å opprettholde eller øke utmarksbeiting, er det nødvendig med virkemidler som tar tak i stedsspesifikke utfordringer. Prosjektet peker særlig på behovet for målretta tiltak for utmarksbeiting og setring som styrker lønnsomheten og reduserer usikkerheten knyttet til politiske rammevilkår.
Sammendrag
Droner kan brukes som verktøy i norsk beitenæring for å forbedre dyrevelferd, effektivisere tilsyn og redusere tap i utmark. Gjennom en kombinasjon av litteraturstudier, teknologivurderinger og praktiske feltforsøk undersøkes dronens nytteverdi i oppgaver som kadaversøk, vegetasjons-kartlegging, sanking og tilsyn med beitedyr. Kombinasjonen av droner og e-bjeller/GPS gir best effekt, både for tilsyn og dokumentasjon. Rapporten anbefaler etablering av dronepilotlag med spesifikk kompetanse, standardiserte prosedyrer for personvern og databehandling, og videre forskning på KI-basert dyretelling.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild JaastadSammendrag
Fleire insektartar skadar frukta inni fordi dei til dømes har larver som utviklar seg der. Rognebærmøll er eit eksempel. Registreringar viser at ein kan finna larver/gangar i fruktkjøtet sjølv om det berre er eit lite stikk på utsida. Når plantevernmiddel forsvinn vil det gjera sorteringsarbeidet vanskeleg og tidkrevande for å unngå at skada frukt kjem på marknaden. Det gjeld både produsent og fruktpakkeri. Korleis løyser ein dette?
Sammendrag
Rapporten beskriver en plan for restaurering av ca. 8,8 daa våtmark/myr ved Brekkestø i Lillesand kommune, med mål om å etablere en dam med åpent vannspeil for å øke biodiversiteten, spesielt for fugleliv og insekter. Området, som tidligere var forsøkt oppdyrket, men oppgitt på grunn av vannproblemer, ligger innesluttet av en gammel vei og har stort potensial som rik våtmarksbiotop. Grunnundersøkelser i 2025 viste homogene masser av gytjeleire – en organisk rik, finpartikulær jordart med høyt innhold av leire, organisk materiale (30–47 % glødetap), kalk og sulfider. Denne sjeldne jordtypen, dannet i tidligere tidevannspåvirket bukt, er myk, vannmettet og potensielt ustabil. Gytjeleire krymper ved tørking og kan gi mulig forsuring ved oksidasjon av sulfider. Analyser bekreftet høyt nærings- og natriuminnhold, samt god bufferevne som holder pH moderat sur. Prøvegraving viste likevel god stabilitet ned til ca. 2–2,5 m dybde, uten kollaps over tid. Artskartlegging avslørte et allerede rikt biologisk mangfold, med mange arter fugl og insekter, flere rødlistede. Dagens vegetasjon domineres av strandrør og trivielle arter, men området klassifiseres som grøftet torvmark uten verdifull NiN-naturtype. Noen fremmedarter forekommer. Forslaget er en sirkulær dam gravd fra kanten med langarmet gravemaskin, med bevart fastmark som øyer i midten for hekking og skjul. Dammen får et vannareal på 3,5 daa over en total flate inkludert øyene på 5,2 daa. Utgravde masser (ca. 3470 m³) legges i ranker/voller rundt dammen, dekket med toppjord for revegetering. Tiltaket vil skape varierte habitater, øke artsmangfoldet og gi bedre forhold for vannfugl, samtidig som geotekniske risikoer minimeres ved begrenset maskinbruk på ustabile masser. Samlet sett er prosjektet gjennomførbart og vil gi betydelige naturverdier i et kalkrikt, næringsrikt miljø typisk for Sørlandet.