Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Mikołaj Piniewski Natalja Čerkasova Svajunas Plunge Michael Strauch Christoph Schürz Péter Braun Enrico Antonio Chiaradia Joana Eichenberger Mohammad Reza Eini Csilla Farkas Marie Anne Eurie Forio Peter Goethals Piroska Kassai Štěpán Marval Diego G. Panique-Casso Lorenzo Sanguanini Moritz Shore Brigitta Szabó Petr Slavík Felix WitingSammendrag
This study proposes a new workflow for crop growth evaluation and yield calibration in the Soil and Water Assessment Tool Plus (SWAT+) model and evaluates its impact on simulated hydrological and biogeochemical processes. The workflow was applied for ten small agricultural catchments in Europe. A detailed demonstration is provided for the German catchment, Schwarzer Schöps. The workflow proved effective across all catchments, improving yield calibration from an initial R2 of 0.5–0.84. The results show that evapotranspiration and soil moisture were only moderately affected by crop calibration in three catchments (Belgium, Czech Republic and Norway) and negligibly changed in the remaining ones. Sediment and nutrient balance were affected more strongly: sediment, nitrogen and phosphorus loss change reached 82 % (Norway), 16 % and 20 % (Czech Republic), respectively. The proposed workflow is a valuable tool for improving the accuracy of SWAT + simulations and can be used to support decision-making in environmental management.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norske dyrkings — og fôringsforsøk viser at auka bruk av kløver kan vere eit godt alternativ til auka nitrogengjødsling for å auke proteininnhaldet i norsk grovfôr. For å utnytte kløveren sitt potensial er det viktig at ein legg til rette for at kløveren skal trivst. Noko av det viktigaste er at ein våger å stole på at enga ikkje treng “meir nitrogen”
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Kronikk om kadmium i løk
Forfattere
Franziska FischerSammendrag
AGRITIL-N er en modell som kan brukes for å estimere årlig nitrogentap ved avrenning fra jordbruksarealer i nedbørfelter til nærmeste resipient. Til utvikling av modellen ble det brukt overvåkingsdata fra Program for Jord- og Vannovervåking i landbruket (JOVA). Resultater fra AGRITIL-N blir brukt inn i TEOTIL3-modellen fra NIVA, som estimerer total N-tilførsel fra alle kilder til norskekysten.
Sammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over de nyeste teknologiene innen sensorer for overvåking av vekstforhold og planteresponser. Vi ser på teknologiske trender, praktiske bruksområder, databehandling og fremtidige retninger, med særlig relevans for norsk hagebruk og forskningsmiljøer.
Forfattere
Shun Hasegawa Inge Stupak Kristin Baldursdóttir Hannu Ilvesniemi Carl-Fredrik Johannesson O. Janne Kjønaas Andis Lazdins Aleksi Lehtonen Jenni Nordén Ivika Ostonen David Paré Helena Marta Stefánsdóttir Johan Stendahl Iveta Varnagiryté-Kabasinskiene Lars Vesterdal Lise DalsgaardSammendrag
Bakgrunn: Overvåking av karbon i skogjord gjennomføres i mange land, noe som har resultert i omfattende nasjonale datasett, også i tilfelle hvor landene har felles grenser og i stor utstrekning lignende eller tilsvarende skogs- og jordtyper. Mulighet: Internasjonalt samarbeid om data og feltmetoder kan legge til rette for integrasjon av datasett og sammenligning av overvåkingsdata til støtte for utvikling av internasjonal politikk i et multinasjonalt fremfor et nasjonalt perspektiv. Utfordring: Variasjoner i overvåkingsmetodikk mellom land må håndteres for å kunne gjennomføre en effektiv syntese av data om karbon i skogjord. Tilnærming: Hvert land har utviklet sitt eget overvåkingsprogram for å møte spesifikke og nasjonale miljømessige og institusjonelle behov, noe som har ført til omfattende datasett på nasjonalt nivå. Harmonisering kan bidra til å realisere det fulle potensialet i disse nasjonale datasettene gjennom utvikling av internasjonale referansedefinisjoner. En tilnærming med utgangspunkt i harmonisering tillater nasjonal tilpasning, samtidig med at data kan brukes i en internasjonal kontekst, i kontrast til standardisering og en «én størrelse passer alle»-tilnærming.
Forfattere
Maja Stade Aarønæs Matthew Grainger Øyvind Nystad Handberg Jan Ketil Rød Gunnhild Søgaard Eva Skarbøvik Mahla Rashidian Christian Lindemann Ida Andrea Braathen Sognnæs Ulrika Jansson AsplundSammendrag
Rapporten publiseres 18. desember
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Rapporten beskriver anbefalinger om restaurering og skjøtsel av kystlynghei og naturbeitemarklokalitetene på Utøya i Dønna kommune. Beskrivelsen baserer seg på kartlegging av naturtyper og vegetasjon knyttet til naturtyper etter Miljødirektoratets instruks (NiN-kartlegging). Per i dag er Utøya brakklagt, men det er et mål for grunneier å få i gang skjøtsel i form av beiting, lyngsviing og evt. andre restaurerings og skjøtselstiltak av kulturlandskapet på Utøya. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av kystlynghei og naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift/situasjon i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for naturbeitemark på Vågøya, Bodø kommune er utført på oppdrag fra Statsforvalteren i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på feltbefaring og intervjuer med grunneier og gårdbruker. Det er NiN-kartlagt og avgrenset 23 naturbeitemarklokaliteter i forbindelse med denne planen. I tillegg finnes det andre viktige naturtyper på Vågøya som kystlynghei, strandeng, rikmyr og sanddynemark. For å sikre de store verdiene i naturtyper og artsmangfold er det viktig at beite med et optimalt beitetrykk fortsetter i fremtida. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.