Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Gresset i grøntanlegg skades av soppsykdommer og invaderes av ugras. EU har bestemt at integrert plantevern (IPM) skal legges til grunn ved bekjempelse av skadegjørere. Det betyr økte krav til kunnskap og dokumentasjon fordi alternativer til kjemisk bekjempelse må vurderes og anvendes når de er effektive og økonomisk forsvarlige. Definisjon av skadeterskler og overvåking av sykdommer blir en utfordring.
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
En modell som beregner CO2-utslippene knyttet til bygninger er utvidet til å omfatte anlegg og drift av grøntanlegg. Utslipp fra materialbruk og skjøtselsmetoder beregnes. Det er også laget en enkel modell som viser effekten av tomtevalg. Konsekvensene av omdisponering av jord er kompliserte. Modellen er derfor sterkt forenklet. Å benytte myrjord har betydelige konsekvenser.
Sammendrag
Grøntmiljø gir et mangfold av positive effekter, men det må framskaffes mer konkret kunnskap om betydningen av grøntmiljø i forskjellige områder og sammenhenger. Hovedutfordringen blir å knytte sammen effektene av mange små tiltak slik at de samlet gir et viktig bidrag til bærekraftig utvikling av urbane områder.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Jordbruksstatistikken er dårleg eigna til å vurdere endringar i grasavlingane over tid, men produksjonen av mjølk og kjøt sett saman med engarealet viser at avlingane må ha gått noko ned dei siste åra. Årsakene til nedgangen er samansette. Dårlegare drenering, auka jordpakking, meir gamal eng, svakare gjødsling, tidlegare hausting og større svinn frå brutto avling på jordet til det som blir tatt opp på fôrbrettet er sentrale faktorar.
Sammendrag
Beiting av planter i vekst er hovedkilde til flerumetta fettsyrer i kjøtt og melk hos drøvtyggere. Lammekjøtt produsert på beiter har et signifikant høyere innhold av omega-3 fettsyren alfa-linolen (ALA), enn lammekjøtt produsert på surfôr/kraftfôr.
Forfattere
Randi Berland Frøseth Anne Kjersti Bakken Marina Azzaroli Bleken Hugh Riley Kristian Thorup-Kristensen Sissel HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norsk juletreproduksjon har de siste årene hatt stor vekst, og det har spesielt blitt satset på edelgran (Abies spp.). Dette har ført til uforutsette sykdomsproblemer. Blant annet gjør soppen Sydowia polyspora, som også har vist seg å være frøoverført, stor skade. Vi har i den forbindelse forsøkt å finne effektive metoder for å eliminere frøsmitten samtidig som spireevnen opprettholdes.
Sammendrag
Stadig fleire vel edelgran som juletre, men vanlig gran har framleis ein viktig posisjon i mange norske heimar til jul. Spesielt på Austlandet og i Trøndelag vert det framleis dyrka mykje gran til juletre, medan produksjonen på Vestlandet er meir dominert av edelgran. Vi tek her for oss nokre utfordringar som omhandlar juletreproduksjon av gran.
Vitenskapelig kapittel – Håndbok om skadegjørere i juletrefelt
Inger Sundheim Fløistad, Venche Talgø
Sammendrag
Dyrking av juletrær har økt mye i omfang i Norge de to siste ti-årene. En økende andel av juletrærne som høstes i Norge kommer fra egne dyrkingsfelt. Det gir mulighet for tett oppfølging med nødvendige dyrkingsmessige tiltak for å oppnå best mulig kvalitet og derved et høyt juletreutbytte.
Forfattere
May Sæthre Ignace Godonou Trond Hofsvang Ghislain Tchoromi Tepa-Yotto Braima JamesSammendrag
I 2007-2009 ble det foretatt en systematisk kartlegging og identifisering av bladlusarter og deres naturlige fiender i grønnsaksystemer fra 30 produksjonssteder i Benin. 82 % av grønnsakslagene var infisert av bladlus, mens 77 % av ugrasartene var infisert. Aphis gossypii Glover ble funnet på 62 % av artene. Nye arter for Vest-Afrika av bladlus og snyltevepser ble funnet i undersøkelsen.