Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2021

Sammendrag

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2020 og trender over tid. I den landsrepresentative skogovervåkingen har kronetettheten hos gran og furu holdt seg stabil i 2020 sammenlignet med tidligere år. Det ble registrert lite misfarging hos bartrærne. Skadenivået hos både bartrær, bjørk og andre løvtrær var lavere enn i 2019. Abiotiske faktorer med snø, vind og tørke som de viktigste årsakene dominerte skadebildet hos alle treslag. Kjemiske analyser av luft og nedbør i den intensive skogovervåkingen viser at det fortsatt er høyest verdier av antropogene svovel- og nitrogenforbindelser på den sørligste overvåkingsflata i Birkenes grunnet langtransportert forurensing. Den høyeste konsentrasjonen av nitrogendioksid i luft ble målt på stasjonen i Hurdal i 2020, noe som skyldes utslipp fra veitrafikken i regionen. Det var lave nivåer av bakkenært ozon i Norge i 2020 og ingen overskridelser av UNECEs grenseverdi på 5000 ppb-timer for skog. Vegetasjonsanalysene fra Hurdal har påvist en endring i bunn-vegetasjonens artssammensetning grunnet økt lystilgang og mye barnålstrø. Både hogst utenfor overvåkingsflata og flere skrantende, råteangrepne og døde grantrær i flata har bidratt til økt lystilgang og til større strømengde på bakken. Mange grantrær på flata i Hurdal er sterkt preget av råte med lav kronetetthet og mye misfarging. Flere trær på flata har dødd de seinere årene som følge av råteskader, ofte i kombinasjon med andre faktorer som vindfelling og skader etter tørken i 2018 med påfølgende barkbilleangrep. Overvåking av bjørkemålere har vist at fjellbjørkeskogen både i Nord-Norge og fjellregionene i sørlige halvdel av landet har vært utsatt for betydelige utbrudd av bjørkemålere i løpet av perioden 2012–2018. Overvåkingsdata fra 2019 og 2020 tyder imidlertid på at målerbestandene nå er lave eller i sterk tilbakegang i det meste av landet. I Troms har målerbestandene allerede nådd et bunnpunkt, og bestandene er nedadgående også i fjellet i Sør-Norge. Vi forventer derfor at skogen i mesteparten av Norge vil bli mindre utsatt for angrep av bjørkemålere de neste par årene. De fleste fylkene hadde en økning i fangstverdiene i barkbilleovervåkingen i 2020-sesongen. Alle fangstverdiene var imidlertid under 10 000 biller per felle, mens de høyeste verdiene ved slutten av utbruddet på 1970-tallet var rundt 25 000 biller per felle. Fylkene rundt Oslofjorden hadde noen lokale tilfeller av tørke- og barkbilleskader. Det ble ikke funnet noen tydelig økning av fellefangstene i tiden for en annen generasjon, men modellberegninger viser at stor granbarkbille har nok døgngrader til å gjennomføre to generasjoner før overvintring. I august 2020 ble soppen Diplodia sapinea funnet på sterkt skadet vrifuru i Ås kommune. Tidligere har det blitt gjort noen få funn av soppen på andre bartrearter i det samme området. D. sapinea er vanlig i varmere strøk på flere kontinenter, spesielt på furuarter. De pågående klima-endringene har trolig bidratt til at soppen har kunnet spre og etablere seg mot nord, men vi kan heller ikke utelukke innførsel av soppen via plantemateriale til bruk i grøntanlegg eller skog. D. sapinea er trolig bare i etableringsfasen i Norge, og har til dags dato gjort liten skade på våre stedegne bartrær.....

Sammendrag

Våronna starta omtrent som normalt i april mange steder i 2021, men lave temperaturer og mye nedbør i mai forsinka spiringa. Både juni og juli var varme i det meste av landet, men med varierende nedbørsmengder. Temperaturer rundt 3 grader over normalen var vanlig flere steder i landet både i juni og juli. Hele landet hadde lave temperaturer i august, men Sør-Norge fikk en varm og tørr september som gav fine forhold både for innhøsting og såing. Vestlige deler av landet hadde generelt en tørr og varm vekstsesong i 2021. I Nord-Norge fortsatte det kalde været i september, som gav en krevende avslutning på vekstsesongen.

Sammendrag

Occasionally, high mycotoxin levels are observed in Norwegian oat grain lots. The development of oat varieties with improved resistance to Fusarium and mycotoxins is therefore highly valued in order to increase the share of high quality grain into the food and feed industry. The Norwegian project “SafeOats” (2016-2020) aimed to develop resistance-screening methods to facilitate the phase-out of Fusarium-susceptible oat germplasm, as well as to give new insight into the biology of Fusarium langsethiae and HT2+T2 accumulation in oats. In naturally infested as well as in inoculated field trials, the relative ranking of oat varieties according to Fusarium graminearum/DON content did not resemble the ranking according to F. langsethiae/HT2+T2 content. One variety regarded as moderate resistant to Fusarium according to studies of DON content, was susceptible to F. langsethiae and thus at high risk for HT2+T2 contamination. Screening of resistance to F. langsethiae/HT2-T2 should therefore be routinely applied in breeding programs in addition to the already established screening of resistance to F. graminearum/DON. The incidence of F. langsethiae in a selection of oat seed lots used for commercial sowing showed a similar ranking of varieties as in the field trials. On average, the fungus was observed on 5% of the kernels in 168 seed lots tested during 2016-2018. No indication of transmission of F. langsethiae from germinating seed to seedling was found in a study with germination of naturally infected seeds. We investigated whether removing of small kernels by size sorting could be a method to reduce the content of mycotoxins in oat grain. For several of the mycotoxins including HT2+T2, the concentrations were considerably higher in the small kernel fraction compared to unsorted grain. Our results demonstrate that the level of mycotoxins in unprocessed oat grain can be reduced by removing small kernels. The results from SafeOats will benefit consumers nationally and internationally by providing tools to increase the share of high quality grain into the food and feed industry. The project was financed by The Agriculture and Food Industry Research Funds /Research Council of Norway with support from the industry partners Graminor, Lantmännen, Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland & Agder, Fiskå Mølle Moss, Norgesmøllene, Strand Unikorn/Norgesfôr and Kimen Seed Laboratory.