Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Effekten av skogbruk på eutrofibelastningen i Oslofjorden er anslått basert på tilførsler av løst uorganisk nitrogen (DIN). Dette anslaget er beheftet med en rekke usikkerheter som kan forbedres ved å bl.a. samle inn flere data om effekten av skogsdrift på vann, samt forbedre anslag over årlig hogstareal. Våre anslag antyder at tap av nitrogen fra skogsdrift til Oslofjorden ligger på nivå med tapet fra spredt avløp og bebyggelse. På side 6 finnes et utvidet sammendrag. The effect of forestry on the eutrophic pressure of the Oslo Fjord has been estimated based on fluxes of DIN (dissolved inorganic nitrogen). This estimate is subject to many uncertainties that can be improved by, among other things, collecting more data on the effect of forestry on water, as well as improving estimates of annual logging area. Our estimate suggests that losses of nitrogen to the Oslo Fjord from forestry are in the same range as losses from households not connected to sewage treatment plants and from settlements.
Sammendrag
Rovebekken drenerer mye av Sandefjord lufthavn. Det ble ikke påvist glykol i ukeblandprøvene fra Rovebekken gjennom avisingssesongen 2023. Kravene i utslippstillatelsen er dermed overholdt. Det ble ikke påvist formiat i prøver fra Rovebekken prioritert for analyse av baneavisingsmidler. I overvann (St. N og S) mot Vårnes- og Unnebergbekken ble det påvist lave konsentrasjoner av glykol (PG) og formiat (Fo) i enkelte prøver. Ved fiskeundersøkelsen i juli 2023 ble det ikke registrert ørretunger på stasjonen (R 3-4), rett nedstrøms lufthavna. Antatt årsak var lekkasje av husdyrgjødsel til bekken. Rett nedstrøms, ved Stavnumveien, var det normal tetthet av ørretunger (72 fisk/100 m2).
Sammendrag
Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Miljødirektoratet. Den gir en oversikt over kunnskapsgrunnlag for mulige tiltak for å redusere utslipp av klimagasser fra drenert organisk jordbruksjord i Norge, både ved restaurering og ved fortsatt jordbruksdrift. Vurdering av egnete arealer for tiltak, muligheter for bokføring i det nasjonale klimagassregnskapet, positive og negative effekter av tiltakene inngår også.
Forfattere
Marianne Bechmann Franziska Fischer Øyvind Kaste Hanne Ugstad Simen Wilsher-Lohre Anja Celine Winger Anne Falk ØgaardSammendrag
Undersøkelser viser at de negative miljøeffektene i en rekke områder av Oslofjorden er knyttet til svært høy tilførsel av nitrogen. Nedbørfeltet til Oslofjorden kan derfor identifiseres som sårbart område for nitrat ifølge nitratdirektivet og nitratdirektivet bør derfor gjelde for hele Oslofjordens nedbørfelt. Nitratdirektivet stiller krav om at spredning av husdyrgjødsel per gårdsbruk begrenses til 17 kg nitrogen per dekar jordbruksareal. Det stilles ikke krav til hvor mye nitrogen som kan tilføres med mineralgjødsel. Med dagens spredearealkrav for fosfor er det eiendommer med storfé og slaktesvin som kan ha overskudd av nitrogen i forhold til nitratdirektivets krav. De kan ha henholdsvis 25 og 21 kg nitrogen per dekar fra husdyrgjødsel. Grasproduksjon til storfé krever mye nitrogengjødsel, slik at gårdsbruk med storfé likevel ikke har et nitrogenoverskudd sammenlignet med avlingens behov. Kombinasjonen svin og korn vil ofte heller ikke gi nitrogenoverskudd hvis husdyrgjødsla spres jevnt på gårdens arealer. Flytting av husdyrgjødsel til andre gårdsbruk vil antagelig føre til økt bruk av mineralgjødsel på gården som transporterer vekk husdyrgjødsel. Gjennomføring av nitratdirektivet vil derfor sannsynligvis ikke eller i svært liten grad redusere total mengde nitrogen tilført jordbruksarealet i Oslofjordens nedbørfelt. Erfaring fra dagens sårbare område viser dessuten at det særlig er spredearealkravet med fosfor som følges opp av forvaltningen. Andre land som har iverksatt nitratdirektivet, har utviklet handlingsplaner for reduserte utslipp av nitrogen til vann som omhandler mer enn bare grensen for nitrogentilførsel med husdyrgjødsel.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roger Holten Randi Bolli Kathinka Lang Ivo Havranek Dominika Krzeminska Mona Pauer Attila NemesSammendrag
For å få mer kunnskap om overflateavrenning av plantevernmidler under norske forhold, dvs. i hellende terreng med jordsmonn med god makroporestruktur, har vi i årene 2020-2022 simulert overflateavrenning av vann og plantevernmidler inn i vegetasjonssoner. Relativt store mengder vann ble tilsatt i overkant av vegetasjonssoner med godt etablert grasdekke og det ble antatt at dette ville gi en del overflateavrenning. I forsøkene ble det vist at det aller meste av vannet som rant inn i vegetasjonssonene raskt infiltrerte nedover i jorda og fulgte makroporer og drensrør ut av jordprofilene. I forsøkene i 2021 ble 41% av alt tilsatt vann samlet opp og analysert for plantevernmiddelkonsentrasjoner kort tid etter start av forsøket, men lite/ingenting av dette kom fra overflateavrenning (0.01 %). Det ble funnet plantevernmidler og bromid i alle prøvene og selv på 80 cm dyp ble det etter kort tid funnet konsentrasjoner av plantevernmidler som var nær 100 % av den tilsatte konsentrasjonen. I 2022 flyttet man lokalitet og gjennomførte forsøk uten å grave like mye rundt rutene med vegetasjonssonene. Vann med plantevernmidler ble også tilsatt i dette forsøket. Dette året fikk man betydelig mer overflateavrenning fra vegetasjonssonene, med konsentrasjoner opp mot 100 % av tilsatte konsentrasjoner for MCPA, som er vannløselig, og noe lavere for benzovindiflupyr som bindes sterkere til partikler. Dette året fikk man ikke samlet opp like mye av utlekkingen og totalt samlet man bare opp 23 % av det tilsatte vannet, hvorav overflateavrenning utgjorde 63 %. Forsøkene har gitt ny kunnskap om vannets og plantevernmidlers transport gjennom NIBIO RAPPORT 10 (64) 3 vegetasjonssoner med veletablert grasdekke og makroporestruktur, både via overflaten, makroporer, tettere jordsjikt og drensrør. Disse resultatene sammen med andre studier viser viktigheten av å ta hensyn til lokale forhold ved etablering av vegetasjonssoner da man ser at under spesifikke forhold så har kanskje ikke vegetasjonssonene den tiltenkte effekten ift. å redusere avrenningen av plantevernmidler. Rapporten kommenterer flere av anbefalingene i Mattilsynets veileder om vegeterte buffersoner i lys av disse resultatene.
2023
Forfattere
Csilla Farkas Moritz Shore Gökhan Cüceloglu Levente Czelnai Attila Nemes Brigitta Szabó Natalja Čerkasova Rasa Idzelyté Sinja WeilandSammendrag
The H2020 OPTAIN project involves both, catchment-, and field-scale modelling of the transport of water and nutrients. The catchment-scale modelling is performed at fourteen case study catchments across Europe using the SWAT+ model. At seven OPTAIN case studies, field-scale modelling is applied using the SWAP model. The aim of the SWAP modelling is to provide data on soil water balance elements using a more detailed (at field-scale) soil hydrological model and to cross-validate this data with the relevant fields in SWAT+. As the official manual from the SWAP model developers is rather detailed and complex, the OPTAIN SWAP modelling protocol focuses on practical issues, without overwhelming the modellers with information unnecessary for their case-studies. It also describes new tools, such as rswap, developed within the OPTAIN project for reference data quality check, model calibration and visualisation of the model results.
Sammendrag
Soil loss by erosion threatens food security and reduces the environmental quality of water bodies. Prolonged and extreme rainfalls are recognized as main drivers of soil erosion, and climate change predictions for large parts of the world foresee such increases in precipitation. Erosion rates are additionally affected by land use, which may change as a result of the shift from a fossil fuel-based economy to an economy relying on using renewable biomass, a “Bioeconomy”. In this study we aimed at investigating, through modelling, i) if future changes in land use, due to a bioeconomy, would increase the risk for soil loss and enhance suspended sediment yields in streams and ii) if these changes, when combined with climate change effects, would further aggravate suspended sediment conditions in a catchment. We used hydrological and bias adjusted climate models to compare the effect of seven land use pathways on discharge and sediment transport relative to a baseline scenario under present and future climate conditions. The study was carried out based on data from a small headwater stream, representative for cereal production areas of S-E Norway. By modelling our scenarios with the PERSiST and INCA-P models, we found that land use change had a greater influence on both future water discharge and sediment losses than a future climate. Changes from climate showed strongest differences on a seasonal basis. Out of the modelled land use pathways, a sustainable pathway manifested the least occurrence of extreme flood and sediment loss events under future climate; whereas a pathway geared towards self-sufficiency indicated the highest occurrence of such extreme events. Our findings show that careful attention must be placed on the land use and soil management in the region. To maintain freshwater quality, it will be increasingly important to implement environmental mitigation measures.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2021 – 31. oktober 2022. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. I 2022 ble alle innsjøene i nedbørfeltet undersøkt. Årsperioden var svært tørr, og tilførslene av næringsstoff var derfor lave. Et faktaark oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).
Forfattere
Anne Lyche Solheim Anne Tolvanen Eva Skarbøvik Bjørn Kløve Dennis Collentine Brian Kronvang Gitte Blicher-Mathiesen Fatemeh Hashemi Artti Juutinen Seppo Hellsten Eija Pouta Jan VermaatSammendrag
Future development of bioeconomy is expected to change land use in the Nordic countries in agriculture and forestry. The changes are likely to affect water quality due to changes in nutrient run-off. To explore possible future land-use changes and their environmental impact, stakeholders and experts from four Nordic countries (Denmark, Finland, Norway and Sweden) were consulted. The methodological framework for the consultation was to identify a set of relevant land-use attributes for agriculture and forestry, e.g. tillage conservation effort, fertiliser use, animal husbandry, biogas production from manure, forestry management options, and implementation of mitigation measures, including protection of sensitive areas. The stakeholders and experts provided their opinions on how these attributes might change in terms of their environmental impacts on water quality given five Nordic bioeconomic scenarios (sustainability, business as usual, self-sufficiency, cities first and maximizing economic growth). A compilation methodology was developed to allow comparing and merging the stakeholder and expert opinions for each attribute and scenario. The compiled opinions for agriculture and forestry suggest that the business-as-usual scenario may slightly decrease the current environmental impact for most attributes due to new technologies, but that the sustainability scenario would be the only option to achieve a clear environmental improvement. In contrast, for the self-sufficiency scenario, as well as the maximum growth scenario, a deterioration of the environment and water quality was expected for most of the attributes. The results from the stakeholder consultations are used as inputs to models for estimating the impact of the land-use attributes and scenarios on nutrient run-off from catchments in the Nordic countries (as reported in other papers in this special issue). Furthermore, these results will facilitate policy level discussions concerning how to facilitate the shift to bioeconomy with increasing biomass exploitation without deteriorating water quality and ecological status in Nordic rivers and lakes.