Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Venche Talgø Thomas Jungi Ivan Milenković Tamara Corcobado Martin Pettersson May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Overvåkingsprogrammet i 2023 omfattet undersøkelse for tilstedeværelse av furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) i hogstavfall fra furu og i furubukker av slekten Monochamus. I OK-programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i hogstavfall, ble det tatt 410 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) som hadde tegn på angrep av furubukker i slekten Monochamus. Prøvene ble tatt i Agder og Østfold. Flisprøvene ble inkubert ved +25°C i to uker før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i 1 flisprøve. Siden overvåkingen av furuvednematode startet i 2000, har alle de analyserte flisprøvene, totalt 9334, vært negative for furuvednematode. I OK-programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i furubukker, ble feller med attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp i Agder, Østfold, Innlandet, Trøndelag og Ålesund. Billene ble kuttet i biter og ekstrahert med en modifisert Baermann-trakt. Suspensjonen fra ekstraksjonene ble undersøkt i mikroskop for forekomst av Bursaphelenchus spp. Ingen furuvednematoder ble påvist i de 23 undersøkte billene. Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble ikke heller oppdaget.
Forfattere
Håvard EikemoSammendrag
Formålet med kartleggingsprogrammet «Skadegjørere i potet» er å få kunnskap om status med hensyn til forekomst av planteskadegjørerne lys ringråte (Clavibacter michigaensis spp.), mørk ringråte (Rastonia solancearum), rotgallnematodene Meloidogyne chitwoodi og M. fallax samt potetkreft (Synchytrium endobioticum) i norsk produksjon av mat- og industripotet. Denne rapporten omhandler status for potetkreft. Potetkreft er en fryktet sykdom i potetdyrkingen, siden den kan føre til totalt avlingstap hvis den ikke bekjempes. Den har ikke vært påvist i Norge siden 1994, men økende forekomster i Sverige og Danmark de siste årene har gjort sjukdommen mer aktuell. Utbruddene i Sverige og Danmark har også vært forårsaket av raser som kan angripe mange av de vanligste potetsortene i Norge. Formålet med dette OK-programmet er å sjekke tilstedeværelse av potetkreft i Norge, samt teste metodikken rundt visuell påvisning og molekylær testing for potetkreft. Selv om man regner potetkreft som ikke forekommende i Norge er det viktig å gjennomføre denne typen undersøkelser for å få dokumentert statusen. Totalt ble 291 prøver vurdert i 2023, og alle var negative ved visuell bedømmelse. Det ble heller ikke funnet noe mistenkelig som førte til at prøvene burde kontrolleres ved PCR. Av de 291 prøvene ble 50 prøver tilfeldig valgt ut for kontroll ved hjelp av PCR, og også disse var negative. Resultatene fra 2023 viser at status for potetkreft i Norge i henhold til ISPM 8 er å anse som «Absent: pest no longer present».
Sammendrag
Tip rot of carrot significantly reduces root quality and contributes to the high-level rejection during sorting and packaging in Norway. The rot can be dry, or wet, and vary in colour from light brown to dark brown. Diagnosis of a plant disease involves close examination of the symptoms, detection and identification of the causal agent(s), and confirmation of pathogenicity. The objective of this study was to identify the causal agent(s) of tip rot in carrot. Fungi and bacteria were isolated from multiple carrots with tip rot symptoms and used for inoculation of healthy carrots to determine pathogenicity and also for DNA extraction, sequencing of commonly used genes for identification and barcoding genes and DNA metabarcoding. For isolation and inoculation, we developed a method allowing individual carrots to remain upright without touching each other within an incubation box. For morphological identification of causal agents, we found that a combination of methods such as isolation on potato carrot agar, disinfection of infected tissue followed by moist incubation, and inoculation followed by incubation at room temperature for 24 h, and then at 0-6°C were optimal methods for the identification of tip rot pathogens of carrot. Based on the combination of molecular and morphological identification methods, we found that tip rot of carrots is a disease complex caused by several fungi but principally Mycocentrospora acerina and Cylindrocarpon destructans. Diagnosis of postharvest diseases is often a complex problem, and this research demonstrates that a combination of methods is a useful approach. Furthermore, the study indicated that the common approach of trying to associate a disease with a single causal agent does not work for all postharvest diseases. The possibility of multiple causal agents and predisposing factors must be considered, and we should be cautious not to jump to a hasty decision.
Forfattere
Andrea FickeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Andrea FickeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag