Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Bjørn Molteberg Trygve S. AamlidSammendrag
I ulike forum er det registrert et ønske om en nøytral vurdering av grasarter og -sorter til bruk i grøntanlegg i Norden. Initiativet til "Nordisk sortsguide for gras til grøntanlegg" ble tatt av stiftelsen Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation (STERF). Basert på prosjektet "Evaluation of Agrostis and Festuca cultivars for use on golf greens in Scandinavia", som var et samarbeidsprosjekt mellom STERF, Mattilsynet (offisiell sortprøvings-og godkjenningsmyndighet i Norge) og Bioforsk, var arbeidet i første omgang begrenset til grasarter og -sorter til greener. Seinere er guiden, etter ønske og tilleggsbevilgning fra STERF, utvidet til å omfatte arter og sorter også til andre typer grøntanlegg. Denne utvidelsen er basert på den offisielle, nasjonale sortsprøvinga av plengras i Finland, Sverige, Danmark og Norge de siste om lag 20 åra. Bare sorter som har gjennomgått en grundig og nøytral utprøving i minst ett av de nordiske land er således funnet verdige til omtale i guiden. Den offisielle sortsprøvinga av plengras i de nordiske land er nå stort sett avviklet. Dette har sammenheng med at EU ikke lenger setter krav til VCU ("Value for Cultivation and Use") for testing av gras til grøntanlegg. For å komme med på nasjonale sortslister eller på EU-lista er det nå tilstrekkelig at sortene har bestått en såkalt DUS-test, dvs. at de er skillbare ("Distinct") fra andre sorter, ensartede ("Uniform") og stabile under oppformering ("Stable"). For kjøpere av frø til grøntanlegg er det imidlertid bruksegenskapene (VCU) som har størst betydning, og derfor ble det for fairway, fotballbane og vanlig plen i 2005 startet et fellesnordisk sortprøvingsprosjekt under navnet "Scanturf" (www.scanturf.org). Samme år ble det startet en omfattende prøving av ulike arter og sorter til fairway/tee og fotballbaner ved Östra Ljungby naturbruksgymnasium. Det foreligger også planer for en felleseuropeisk sortsprøving av gras til grøntanlegg, og endelig er det i regi av STERF i 2007 igangsatt et nytt skandinavisk sortprøvingsprosjekt på green. De nærmeste åra vil det dermed bli produsert nye resultater som betinger en regelmessig oppdatering av sortsguiden, sannsynligvis hvert tredje eller fjerde år. Foruten den konkrete omtalen av ulike sorter inneholder guiden også en generell artsomtale basert på nordisk flora, nordisk og amerikansk faglitteratur, diverse publiserte skriv og rapporter i Bioforsk (tidligere Planteforsk), samt kataloger og oppslagsverk fra grasfrø- og foredlingsfirma. Mest nytte vil nok brukerne ha av anbefalingstabellene for sorter til ulike typer grøntanlegg i slutten av guiden.
Sammendrag
Dei siste to-tre åra har edelgranskotsjuke, årsaka av soppen Delphinella abietis, gitt store skadar i juletrefelt på Nord-Vestlandet og i Trøndelag. Nålene på årsskota vert brune og mange tre er så skadde at dei ikkje kan omsetjast.
Sammendrag
Nytt skadeinsekt er funnet på nobeledelgran fra Sørlandet
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
En oversikt over hvilken informasjon om plantevernmiddelresistens som kan finnes hos EPPO ble presentert.
Sammendrag
G3 Ungplanter har gått sammen med Bioforsk Plantehelse og Universitetet for miljø og biovitenskap om et brukerstyrt prosjekt som skal sørge for at gartnerne får julestjernestiklinger av høy kvalitet uten bomullsmellus og andre skadegjørere. Vi er nå i ferd med å utvikle metoder for å rense julestjernestiklingene ved mottak, lage et system for innslusing av importert plantemateriale og vurdere kvaliteten av virusfrie julestjerner.
Sammendrag
For at en fremmed art skal godkjennes til bruk i biologisk bekjempelse må det gjennomføres grundige studier av bl.a. utbredelse og etableringspotensial i Norge. Rovtegen Orius laevigatus, rovmidden Neoseiulus californicus og nyttenematoden Heterorhabditis bacterophora har vært brukt i biologisk bekjempelse før 2001, da den nye godkjenningsordningen for nytteorganismer ble innført. Artene ble imidlertid ikke godkjent ved vurderingen i 2001. Begrunnelsen var uklar systematikk, fare for genetiske innblandinger, og usikkerhet rundt naturlig utbredelse og etableringspotensial, og at artene ikke var påvist i Norge. Næringen ønsker å få de 3 artene tilbake på markedet. I 2007 gjennomførte vi derfor en kartlegging for å undersøke om O. laevigatus, N. californicus og H. bacteriophora har etablert seg i Norge. Det er samlet inn prøver både i områder der artene har vært brukt og i andre områder med mildt klima. Prøvene ble tatt i habitat som så langt det var mulig tilsvarer artenes habitat i det naturlige utbredelsesområdet. Det ble funnet 91 tegearter, men O. laevigatus ble ikke ble funnet. Det er funnet en del rovmidd, og nyttenematoder. Identifisering av artene vil bli gjort i februar 2008. Kuldetoleranseforsøk med 2 populasjoner fra hver av artene O. laevigatus og N. californicus er startet, og vil avsluttes i mai 2008.
Sammendrag
Foredraget presenterer resultat frå forsøk med koparoksyd og koparoksyklorid i låge doseringar mot bærbuskbladflekk (Mycosphaerella ribis) og bærbuskbladfall (Drepanopeziza ribis) i solbær.
Sammendrag
Sprøyting etter varsel mot gråskimmel i jordbær har vore prøvd ut i fleire år. Artikkelen omtalar resultat frå forsøk i 2006.
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Amistar (aktivt stoff: azoxystrobin) er godkjent i jordbær og bringebær. Artikkelen gir ein kort omtale av kva soppsjukdomar preparatet er aktivt mot og faren for utvikling av resistens.
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Artikkelen omtalar fire nye funn i 2007 av jordbærsvartflekk (årsaka av Colletotrichum acutatum) i sertifisert produksjon av jordbærplanter. Tidlegare funn, spreiing av soppen og andre vertplanteartar vert kort omtala.