Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Publikasjonsforfatter Lars Tørres HavstadSammendrag
I frøavlen av engrapp og timotei vil en som oftest få en betydelig avlingsreduksjon når enga blir eldre og skuddtettheten øker. I nye undersøkelser har stripesprøyting med glyfosat, både om høsten og tidlig om våren, blitt prøvd ut i begge arter med tanke på å motvirke denne negative avlingsutviklingen. I engrapp har avlingsresultatene variert for mye til at en kan anbefale stripetynning. Det bør imidlertid undersøkes nærmere om en bør korte inn tida mellom avpussing og tynning (mindre bladmasse), for å få en noe svakere virkning av sprøytinga. I timotei ser resultatene fra ett felt i 2008-09 lovende ut med hensyn til å kunne opprettholde avlingen ved bruk av tynning. Så langt har tynningsbehovet vært større på ruter uten halm enn på ruter hvor halmen har vært kuttet ved tresking. Det er behov for flere forsøk også i timotei før en kan gi sikre anbefalinger.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Forsøket viste at både høstetid og lagringsforhold er viktige med hensyn på å opprettholde spireevnen hos timoteifrø på lager. Spesielt verdt å merke seg er at frø som er høsta tidlig, med høyt vanninnhold, taper spirevnen raskere enn frø som er treska seinere. Størst vil tapet av spireevne hos slike frøpartier være ved lagring i kystnære områder hvor temperaturen og luftfuktigheten er forholdsvis høy gjennom store deler av året.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I forbindelse med oppstarten av det nye prosjektet ’Sikker forsyning av økologisk engfrø’, ble det sendt ut et spørreskjema til alle frøavlerne som leverte økologisk frø i 2008 og/eller 2009. Artikkelen gir de viktigste resultatene fra undersøkelsen.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med bakgrunn i erfaringene fra denne forsøksserien anbefales det at førsteårs frøeng av raigras stubbes lavt og frøhalmen fjernes snarest mulig etter tresking. Når halmen fjernes har det så langt ikke vært nødvendig å høstgjødsle eller å fjerne gjenveksten senere om høsten/våren for å oppnå store avlinger året etter. Trolig har skuddtettheten om høsten vært tilstrekkelig til å opprettholde et høyt avlingsnivå også i andre engår uten ytterligere tilførsel av nitrogen om høsten. For dyrkere som ønsker å kombinere frøproduksjon og fôrproduksjon tyder derimot resultatene på at det ikke går ut over frøavlinga året etter om enga gjødsles med 4 kg N/daa like etter halmfjerning og fôrslåtten tas 25. september. Selv om avpussing av stubb og gjenvekst tidlig om våren hadde positiv virkning i ett av feltene må metoden prøves in flere forsøk før en eventuell anbefaling kan gis. Brenning av daumassen om våren bør i alle tilfeller unngås.
Forfattere
Eva SkarbøvikSammendrag
Foredrag på møte for FMs Miljøvern- og Landbruksdirektører. Hell i Nord-Trøndelag, 15. september 2010.
Forfattere
Eva SkarbøvikSammendrag
Foredrag i Norsk Vannforening 15. oktober 2010. Fagtreff om Overvåking i forbindelse med implementeringen av Vanndirektivet.
Forfattere
Eva SkarbøvikSammendrag
Foredrag ved Fagsamling om oppfølging av vannforskriften i jordbruket. Arrangert av SLF for FMs landbruksavdelinger og Vannområdeansvarlige. Selbusjøen 27-28 oktober 2010.
Forfattere
Arnstein Staverløkk May-Guri Saethre Trond HofsvangSammendrag
The history of Harmonia axyridis and a summary of surveillance and research in Norway till June 2009 are given. H. axyridis was assessed as a potential bio-control agent for use in Norwegian greenhouses in 2001. The risk of establishment outdoors was assessed too high and no permission was given. The first record in Norway was in 2006 when one adult was found on Thuja sp. imported from the Netherlands. In late 2007 and throughout 2008 adults were found indoors/outdoors at several locations in the Oslo-area. Establishment outdoors became evident. Observations in Aust-Agder, Vestfold and Trondheim revealed further spread/introduction to new areas. The bioclimatic potential of H. axyridis was assessed in 2007 by the aid of CLIMEX using national agrometeorological data, showing that suboptimal microclimates for the species can be found in the coastal areas of the south. In late 2008 a web-site was launched aiming to engage the public to submit observations on-line and has contributed to monitor development of the species across the country. Competition experiments with H. axyridis and Coccinella septempunctata in 2008/2009 showed that only H. axyridis eggs and larvae survived when the two species were mixed.
Forfattere
Svein SkøienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carina E. Johansen Christian Lydersen Paul Eric Aspholm Tore Haug Kit M. KovacsSammendrag
Complete gastrointestinal tracts from 257 ringed seals (Pusa hispida) from Svalbard, Norway, were examined for helminth parasites. Three different helminth groups were recorded (acanthocephalans 61.1%; nematodes 38%; cestodes 0.9%). Acanthocephalans (Polymorphidae) and cestodes (Anophryocephalus and Diphyllobothrium sp(p)., as well as unidentified species, were confined to the intestines. The anisakid nematodes Phocascaris phocae, Pseudoterranova sp(p)., Anisakis sp(p)., and Phocascaris/Contracaecum sp(p). were recorded in both stomachs and the anterior part of the small intestines. The abundance of nematodes and acanthocephalans varied significantly with sampling location of the seal hosts. This is likely due to the relative prevalence of Arctic versus Atlantic water in the different fjord systems, which strongly influences the age class and species of fish available as prey for the seals. Adult male ringed seals had significantly higher abundances of nematodes than did adult females or juveniles. Adult males also had significantly higher abundances of acanthocephalans than did adult females, but were not significantly different from juveniles in this regard. Nematode abundance increased significantly with age of male hosts, but this trend was lacking in female seals. Infection parameters appeared to be related to differences in the age of polar cod (Boreogadus saida) exploited by male, female, and juvenile seals.