Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2019

Sammendrag

Jernstekte kaker er de eldste kjente kakene, og kakejern for avletter eller krumkaker er dokumentert fra 1600-tallet. Vafler finnes omtalt i kilder fra 1700-tallet. Ingrediensene varierer etter tilgang på råvarer, og de enkleste besto av vann og byggmel. Enkelte oppskrifter viser også at gjær kunne tilsettes som hevingsmiddel, da sammen med rugmel eller hvetemel. Etterhvert ble egg vanlig i vaffelrøra, og også melk og melkefett i form av fløte, rømme og smør. Slike vafler ble i starten ansett som finere, siden de hadde dyrere ingredienser. Egg i vaffelrøra kunne være både fra villfugl, tamme høns og fisk. Langs kysten kunne torskerogn (fiskeegg) erstatte fugleegg i vaffelrøra. På denne måten ble verdifulle biprodukter fra kystfiske utnyttet. Dette var vanlig også på midten av 1900-tallet. De første vaffeljernene hadde langt skaft, og kunne brukes over åpen ild. Etterhvert kom jern tilpasset støpejernkomfyren. I dag har vi elektriske vaffeljern.

Sammendrag

Nordland fagskole utvikler utdanning innen bærekraftige matopplevelser, på bakgrunn av erfaringer fra studietilbud Mat og matkultur ved Høgskolen i Nesna/Bioforsk (2005-2014). Prosjektgruppa inviterer fagskoler med relaterte fag til samarbeid. Fagskolen i Hordaland, Trondheim fagskole, Nordland reiselivsfagskole og Fagskolen Innlandet ønsker å utfylle hverandre slik at bransjene får et samlet utdanningstilbud med god faglig bredde og dybde.

Sammendrag

Påskelam er et kjent begrep, men kan ha ulike betydninger. Påsken forbindes med lam rundt om på sauegårdene i Norge – men da i sprell levende live, hoppende og lekende i full fart, når de ikke spiser eller sover. Påskelam på tallerkenen er imidlertid også å finne, og nest etter "fårikål-sesongen" har nordmenn størst forbruk av lam i påsken. Lammelår til påske har ingen lang tradisjon i Norge. Vil du vite hvorfor?

Sammendrag

Den økte interessen for lokalmat og autentiske matopplevelser gir konkurransefortrinn for spisesteder som tilbyr denne type særegne kvaliteter. Miljøutfordringene verden står overfor, styrker oppmerksomheten omkring bruk av natur- og kulturverdier i opplevelsesproduksjonen. Det er derfor en voksende trend å tilby lokale råvarer og lokale spesialiteter. Dette åpner for muligheter for økt bærekraftig verdiskaping i utkantstrøk, der matproduksjonen foregår – som igjen gir grunnlag for bosetting og levende bygder. Hvis mulighetene fullt ut skal la seg realisere, kreves tverrfaglig kompetanseheving langs verdikjeden fra jord og fjord til bord.