Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
J. Eilenberg Richard MeadowSammendrag
The brassica root flies (Delia radicum and Delia floralis) cause considerable damage in outdoor brassicaceous vegetables in northern temperate regions. Among the possibilities for control is biological control using insect pathogenic fungi. Four fungi, naturally occurring on Delia spp., show promise: Metarhizium anisopliae, Beauveria bassiana, Entomophthora muscae and Strongwellsea castrans. Due to different biological and ecological possibilities, the different fungi have different target stages (larvae or adults) and the strategies for their potential use differs. For example, M. anisopliae and B. bassiana have potential for inundation biological control against larvae, B. bassiana and E. muscae have potential for inoculation biological control against adults, while E. muscae and S. castrans have potential in conservation biological control. At present, however, none of the fungi are ready for use, and their exploitation should be seen in the light of integration with other sustainable methods for control.
Forfattere
Gunnhild Jåstad M. Bengtsson P. Anderson Sverre Kobro Geir Knudsen P. WitzgallSammendrag
Rognebærmøll er det viktigaste skadedyret i eple i Skandinavia. I år med lite bløming og fruktsetting på hovudvertsplanta, rogn (Sorbus aucuparia), fyk rognebærmøllen inn i eplehagane og kan øydeleggje heile epleavlingane. Vi undersøkte hoa sitt kjønnsferomon med tanke på å utvikle ei felle som kan nyttast for å oppdage migrasjon av rognebærmøll inn i eplehagane og slik redusere bruken av insektmidlar. (Z)-11-hexadecenyl acetate virka tiltrekkjande på hannar i feltforsøk med feller, medan (z)-13-octadecenyl acetate, hadde ingen effekt.
Forfattere
Trond Hofsvang Hege Merete ØrpenSammendrag
Som en del av den norske "Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-2002)", er det utarbeidet forslag til retningslinjer for integrert plantevern for ni kulturer. Den generelle bakgrunnen for disse retningslinjene diskuteres, og retningslinjene for gulrot blir presentert i sin helhet. Ved bruk av plantevernmidler er foreslått at midlene først evalueres etter en risikoindikatormodell.
Forfattere
Ragnar Eltun G. Guttormsen Erling Stubhaug Hugh Riley Lars Olav Brandsæter Richard Meadow Trond M. Henriksen A.K. Løes Anne Kjersti Bakken Åsmund Asdal Trygve S. Aamlid T.A. Breland Trond K. Haraldsen Tore Sveistrup J. Olsen A-C. Wallenhammar A. NykanenSammendrag
Publikasjonen inneheld samandragsartiklar frå avsluttingsseminaret for det stratgiske instituttprogrammet "Næringsforsyning i økologiske dyrkingssystem med lite husdyrgjødsel". Følgjande emne er presentert:1) Gjødslingsvekster som nitrogenkilde ved dyrking av grønnsaker, 2) Oppsummering av erfaringene med bruk av underkulturer og med bruk av planteavklipp som dekkemateriale ved grønnsakdyrking på Kise 1998-2002, 3) Helhetlige metoder for kontroll av ugras og skadedyr i radkulturer ved hjelp av underkultur og plantavklipp, 4) Forgrøder og organiske gjødselslag som næringskilde til korn, 5) Ettervirkning av frøeng i økologiske omløp, 6) Fosfor- og kaliumeffektivitet i bygg og vårhvete: Forskjeller mellom eldre og nyere sorter, 7) Avlingar og jordeigenskapar gjennom seks års økologisk drift i dyrkingssystema på Planteforsk Landvik, Østre Voll, NLH og Planteforsk Kvithamar, 8) Forsøk med økologisk plantedyrking uten husdyr i Danmark, 9) Kvalitetsdyrking av økologisk vårhvete etter kløverrik eng i Sverige, 10) Finske forsøk med næringsforsyning i økologiske dyringssystem med lite eller ingen tilførsel av husdyrgjødsel.
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Fruktròte er eit av dei viktigaste kvalitetsproblema i søtkirsebærdyrkinga. Dette gjeld både før og etter hausting. Ròtesoppar reduserer avlinga på trea og avgrensar lagringsevna til fruktene. Føremålet med dette arbeidet har vore å kartleggja smittekjelder til ròtesoppane og å undersøkja korleis dyrkingstekniske tiltak i frukthagane påverka mengd ròtning ved hausting og lagring og soleis betra kontrollen av ròtesoppane. Plastdekking før hausting kan påverka ròtning av di plastdekket er ugjennomtrengeleg for vatn. Forsøk med plastdekking 3-4 veker før hausting synte at fruktene hadde fullgod fruktkvalitet og om lag 25 % redusert fruktròte ved hausting. Ulike dekkesystem påverka mikroklimaet i trea ulikt. Forsøk synte at dekking ved nedbør var eit fullgodt alternativ til om lag 6 sprøytingar med soppmiddel frå bløming til hausting og reduserte fruktròte ved hausting med 13% i høve til udekka. Dekking 5-6 veker før hausting som alternativ til 1-2 sprøytingar reduserte fruktròte ved hausting med 14% i høve til udekka. Plastdekking nær hausting og tidlegare i fruktutviklinga kan altså nyttast både som alternativ og supplement til sprøyting med soppmiddel. Det er vanleg at søtkirsebærfrukter aborterer tidleg i fruktutviklinga. Aborterte frukter har eit svekka vev som lett vert angripe av ròtesoppar. Etter inkubering var det om lag 47% meir fruktròte på aborterte frukter i høve til på velutvikla frukter. Aborterte frukter var til stades i trea frå om lag 3 veker etter full blom til hausting og bør anten fjernast eller mengda bør reduserast ved hjelp av dyrkingstekniske faktorar. Mumifiserte frukter saman med visne bukettgreiner vert rekna for å vera dei viktigaste smittekjeldene for M. laxa om våren. Smitte frå desse var også til stades fram mot hausting. Forsøk synte at smitte i mumiar kunne overleva i fleire år. Smitte frå infiserte blomar var tilstades fram mot hausting og kunne vera ein alternativ overvintringsstad. Det er viktig å fjerna slike smittekjelder. Mikrosprekker i søtkirsebærkutikula kan fremja ròte etter hausting. Dess meir mikrosprekker i fruktoverflata dess meir ròte vart funne ved smitting med ròtesoppane B. cinerea og M. laxa. Frukter med mykje sprekker i fruktkutikula hadde 35% meir ròte enn frukter utan smitte etter inokulering og inkubering. Mengd sprekker i kutikula kan reduserast ved jamn vasstilgong til trea.
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Oversyn over litteratur som omhandlar fruktutvikling hjå ulike steinfrukter, i hovudsak fersken og søtkirsebær. Prosessar i fruktutviklinga frå fruktsetjing til mogning og påverknadsfaktorar er skildra.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over livssyklus hos bringebærbille i Norge, basert på Stenseths undersøkelser på 1970-tallet. Deretter gis en oversikt over muligheter for å utvikle overvåking og bekjempelse med mindre bruk av plantevernmidler enn idag: Hvite limfeller, luktstoffer og fremming av de naturlige fiendene (spesielt i jorda). Artikkelen er på norsk.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over plantevernutfordringene for norske dyrkere av veksthusbær, og hvordan disse kan møtes (med vekt på skadedyrbekjempelse). Utgangspunktet er erfaringer fra to brukerstyrte prosjekter, ett i jordbær og ett i bjørnebær/bringebær. Artikkelen er på engelsk uten norsk sammendrag.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Artikkelen oppsummerer resultater for første års prøving av Calypso (tiakloprid) og Dimilin (diflubenzuron) mot bringebærbille. Prøvingen foregikk i Stryn og Lier 2001, og viste at Calypso er et lovende middel mot bringebærbille.
Sammendrag
Sveits er eitt av dei landa i Europa som har kome lengst i utvikling av økologisk fruktproduksjon. Artikkelen formidlar inntrykk frå ein studietur til Sveits i 2001, med særleg fokus på metodar for ugraskontroll og tiltak mot viktige sjukdomar og skadedyr.