Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Blomster er både dekorative og viktig i hverdagslivet vårt. Euphorbia pulcherrima Willd. Ex Klotzsch, julestjerne (poinsettia på engelsk) er en av de blomstene som har stor symbolverdi og som dyrkes i mange land i verden (Ecke III et al. 2004). Julestjernen har blitt vår mest populære juleblomst. Det produseres faktisk mellom 5 og 6 millioner julestjerner årlig i Norge (Hagen 2004). Julestjernen framviser store variasjoner i forskjellige deler av verden, fra å være høye og busklignende til kompakte potteblomster med mange grener. Mange patogener og skadegjørere kan angripe julestjerne, blant annet virus. Poinsettia mosaic virus (PnMV) og poinsettia latent virus (PnLV) er to virus som ofte infiserer julestjerne. PnMV forårsaker symptomer på bladene slik at kvaliteten blir redusert i følsomme sorter. Vi ønsker å lage PnMV-resistent julestjerne for å kunne få til en julestjerne av ennå høyere kvalitet. I tillegg ønsker vi å bruke samspillet mellom PnMV og julestjerneplanta som et modellsystem for å bygge opp kompetansen på genmodifisering av planter.
Sammendrag
En kort introduksjon til plantevirus og spesielt poinsettiamosaikkvirus i julestjerne
Forfattere
Jukka Kettunen Sverre Kobro Petri MartikainenSammendrag
Thrips were collected from dead aspens (Populus tremula) using trunk-window traps at two forest areas in Eastern Finland during 2001 and 2002. We collected 156 individuals of 23 species (15 Terebrantia; 8 Tubulifera). Four of the species " all Tubulifera " were previously unknown from Finland, and two unknown from Fennoscandia, indicating that the thrips fauna of this area is poorly known. Three of these species, Hoplothrips carpathicus Pelikán, Liophloeothrips glaber Priesner and L. hungaricus (Priesner) are fungivores,while Lispothrips crassipes (Jablonowski) is an arboreal herbivore. The species assemblages of the study areas are compared and a list presented of all species collected.
Sammendrag
Næringsmangel kan føra til redusert vekst og dårlegare vinterherding, prydverdi og motstandskraft mot ulike skadegjerarar. Ofte er ikkje grunngjødsling nok til å få fram fine tre. Då må ein inn med supplerande gjødsling med ulike næringsstoff. På grunn av vokslag på eldre nåler, vert effektivt opptak av bladgjødsel hindra. Generelt bør difor alle former for bladgjødsling gjennomførast om våren i strekkingsperioden til dei nye skota. I denne perioden er skota mjuke og svært utsette for skade, så ein må vera varsam. I denne artikkelen vert det gitt ei tilråding om grunngjødsling og sett fokusert på symptom på ulike mangelsjukdomar og dei tiltaka som vert tilrådde av Pyntegrøntringen.
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
Hann av Aeolothrips manteli er funnet for første gang. Arten kan lett skilles fra de andre norske Aeolothrips artene ved karakterer på antennene og øynene.
Sammendrag
Larver i kirsebær antas gjerne å være kirsebærflue uten nærmere undersøkelse. Det er imidlertid funnet viklerlarver i surkirsebær i Vestfold de to siste årene. Artikkelen beskriver hvordan man ser forskjell på larver av fluer og viklere. Bekjempelsen av de to typene skadedyr er forskjellig, så der er viktig å vite hva som er hva.
Sammendrag
Oppsummering av kunnskap om soppsjukdomen heggeflekk på surkirsebær. Potensiale for varsling av sjukdomsfåre vert diskutert.
Sammendrag
De første to årene med forsøk tyder på at sviing av riset 1-2 uker før høsting virker positivt på flere kvalitetsegenskaper, og særlig flassing. Dersom tørråte er til stede vil andelen med tørråte i knollene reduseres ved nedsviing i forhold til ved høsting på grønt ris. For flassing er likevel effekten av sviing liten, i forhold til effekten av faktorer som sort, dyrkingssted og dyrkingsteknikk. Umodne poteter som flasser mye kan ikke "reddes" ved å svi ned riset, og det er derfor viktig med andre tiltak som kan føre til at en høster modne poteter. I forsøkene er det funnet at relativt tidlig setting er gunstig for å motvirke flassing. Lysgroing er nyttig for å motvirke at det tapes for mye avling og tørrstoff ved tidligere avslutning av veksten. Trolig gir det også en svak reduksjon i flassingen, men resultatene fra forsøk i Folva tyder så langt på at denne er usikker og nokså liten. Mer modne poteter ved høsting er vist å kunne gi noe mer svartskurv og sølvskurv.
Sammendrag
Sammendrag av foredrag som ble holdt på engelsk på et COST-møte om nyttenematoder i Italia i juni 2005. Foredraget tok for seg biologien til jordbærsnutebille og bringebærbille og så på mulighetene for å bekjempe dem med nematoder. Se engelsk versjon for mer informasjon
Sammendrag
Inngjerding av jordbærfelt med to meter høyt insektnett, for å hindre jordbærsnutebillen (Anthonomus rubi) i å invadere nyetablerte felt, er utført gjennom to sesonger i Stange i Hedmark. I 2003 ble det registrert en del snutebiller på innsiden av gjerdet, og det ble konkludert med at dette skyldtes at billene haddee kravlet under nettingduken, som bare var belastet med sandsekker ned mot bakken. I 2004 ble duken gravd ned i bakken, og det ble registrert svært få eller ingen biller i de tre gjentakene. I sprøytede og usprøytede forsøksledd utenfor gjerdet ble det påvist flere biller og avbitte knopper. Metoden ser lovende ut, men ytterligere utprøving i større skala er nødvendig før vi vet sikkert om den er praktisk gjennomførbar for dyrkerne.