Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Populærvitenskapelig – Strategier for bekjempelse av salatbladskimmel
Arne Hermansen, Berit Nordskog
Sammendrag
Forebyggende tiltak og kjemisk bekjempelse av salatbladskimmel er nærmere omtalt.
Sammendrag
Leaves infected by Phytophthora infestans were collected from potato fields in southern Norway in the growing season of 2000 and 2001. Oospores were found in 8 out of 9 fields, in different cultivars and in unsprayed and sprayed fields. Oospores containing leafdiscs were buried in soil under field conditions in 1998 and tested for viability. There was no decline in viability between burial for 20 and 31 months.
Sammendrag
Artikkelen gir en oversikt over tørråtesoppen og dens skadevirkning. Symptomer, soppens biologi og strategier for bekjempelse er beskrevet.
Sammendrag
Hærmygg (Sciaridae spp.) kan være et stort problem i dyrking av julestjerne. Per i dag finnes det ingen godkjente kjemiske midler som har tilfredsstillende virkning. Aktuelle biologiske bekjempelsesmidler er nematoder (Steinernema feltiae), rovmidd (Hypoaspis miles) og bakterien Bacillus thuringiensis subsp. israelensis (Bti). På oppdrag for Julestjerneklubben (NGF) ble det utført forsøk med disse nytteorganismene i perioden 1999- 2001 for å undersøke effekten mot hærmygg.
Sammendrag
Både insektpatogene sopper og parasitoider er viktige for reguleringen av skadedyr i økologisk og integrert fruktproduksjon. To studier ble gjennomført for å klargjøre biologien til dette komplekset av naturlige fiender og for å undersøke mulighetene for å bruke insektpatogen sopp i biologisk kontroll av kirsebærbladlusa (Myzus cerasi). Foreløpige resultater presenteres i denne artikkelen. I den første undersøkelsen ble forekomsten og viktigheten av insektpatogene sopper og parasitoider som naturlige fiender til M. cerasi undersøk gjennom to påfølgende sesonger. Foreløpige resultater viser at tidlig i sesongen er det først og fremst parasitoider som blir funnet i døde bladlus. Noen få individer infisert med sopp fra klasse Hyphomycetes (Verticillium lecanii) ble også funnet i denne delen av sesongen. Fra midten av juli ble sopp fra orden Entomophthorales (Entomphthora planchoniana, Erynia neoaphidis and Conidiobolus obscurus) funnet i døde bladlus. Antall bladlus drept av sopp ser ut til å øke mot slutten av juli. I studie nummer to ble effekten av soppmidler or dekking mot regn på insektpatogene sopp og tettheten av M. cerasi undersøkt. Foreløpige resultater fra dette studiet indikerer at søtkirsebærtrær som ikke dekkes og som ikke behandles med soppmidler muligens gir et brattere fall i M. cerasi tettheten mot slutten av sesongen. Effekten av soppmidler og dekking mot regn på M. cerasi drept av insektpatogene sopper har ikke blitt evaluert enda.
Sammendrag
Bakgrunnen for arbeidet har vært å finne nye belgvekstarter som er velegnet for bruk som dekkekultur i økologisk grønnsaksproduksjon. Av de undersøkte artene har lodnevikke og legesteinkløver utmerket seg som de mest lovende. For lodnevikke bør man bruke sorten "Hungvillosa" hvis man har tilgang til denne. Best såtid er fra ettersommer og frem mot begynnelsen av september. Lodnevikka bør få stå urørt utover vår og tidligsommer for å utnytte den kraftige veksten denne arten har på denne tiden. Ut fra erfaringer så langt, bør lodnevikkebestandet ikke bare kappes ned, men også freses inn i jorda og dermed brukes som grønngjødsling. Legesteinkløver er et ganske nytt bekjentskap for jordbruket i Norge, men denne arten har flere egenskaper som kan gjøre den interessant: Svært god overvintringsevne, stor biomasseproduksjon og gunstig virkning på jordstrukturen kan nevnes. Spesielt for legesteinkløver gjenstår en undersøkelser før vi kan fortelle hvordan denne veksten på best mulig måte kan integreres inn i omløpet.
Sammendrag
Magnesiummangel fører til store skadar på forskjellege bartreartar som vert bruka til klyppegrønt. I nokre felt med lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) er skadane så omfattande at baret ikkje er salsvare. I beste fall krev det mykje ekstra arbeid å fjerna skadde parti. Våren 2001 vart det også meldt om mangelsymptom på nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) i juletrefelt. I artikkelen vert det vist symptom og diskutert kvifor det kan oppstå mangel og kva tiltak som er aktuelle.
Sammendrag
Nålefall er eit stort problem i nokre juletrefelt. Både nyplanta og hausteferdige tre kan verta skadde. Det er fleire årsakar til nålefall, mellom anna insekt, midd, Mg-mangel og soppangrep. Rustsoppar, gråskimmel, Phomopsis sp. og andre soppar som drep nåler, fører til at dei daude nålene fell av, men soppen Rhizosphaera sp. er spesielt kjent for å føra til nålefall.
Sammendrag
Alle som driv med juletre, har erfart at det å produsera eit juletre av god kvalitet ikkje er eit arbeide som gjer seg sjølv. I 8-10 år må felta gjødslast og haldast ugrasreine. Trea må toppskotregulerast og formskjerast. God plantekultur er likevel ingen garanti for å få fram trea. Hovudårsaka til utgang er ulike soppsjukdomar, men skadedyr (til dømes insekt, midd, mus, hare og rådyr) og ubalansert næringstilgong kan også øydeleggja trea. Dessutan spelar været inn. Trea kan få både salt-, vind- og frostskade, spesielt dersom ein ikkje plantar ein planteart eller proveniens som er tilpassa klima på veksestaden. Gjennom prosjektet "Kartlegging og bekjemping av skadegjerarar i klyppegrønt- og juletreproduksjonen" har vi funne årsaka til ein del av dei sjukdomsproblema juletrenæringa slit med. I denne artikkelen vert tre aktuelle skadebilete omtala - skadde røter (rotròte), småplanter som daudar på grunn av soppen Phomopsis og nålefall på større tre.
Sammendrag
Gråskimmel (Botrytis cinerea) kan gi skade på mange ulike planteartar. Alle juletreartane våre er utsette. Særleg kan angrepa vera omfattande i tette bestand med overvatning eller i nedbørsrike vekstsesongar.