Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Foleløpige resultater tyder på at symptomer på "tørrflekksjuke" i Norge normalt ikke skyldes sopp. Disse brune, tørre flekkene på potetbladene er antakelig et symptom på stress. Man kan derfor trolig ikke sprøyte seg fra problemene.
Forfattere
Gunnhild Jåstad Geir Kjølberg Knudsen Sverre Kobro Anna-Carin Bäckman Peter Witzgall Marie BengtssonSammendrag
Rognebærmøll, Argyresthia conjugella Zell. (Lepidoptera: Argyresthiidae), er eit av dei viktigaste skadedyra i eple i Skandinavia. I år då hovudvertsplanta til rognebærmøllet, rogna, har lite eller ikkje bær fyk hoene inn i eplehagane for å leggje egg. I enkelte år kan heile epleavlingane verte totalskada. flyktige luktstoff frå rogn og eple har vorte samla og identifisert. I GC-ED testar har hoer reagert på fleire komponentar som er funne i både rogn og eple. Nokre av desse komponentane vart nytta i felle forsøk i felt i 2002, og ei blanding av to komponentar fanga signifikant fleire av både hoer og hannar samanlikna med kontrollfeller. Resultat frå sesongen 2003 viste at to-komponent blandinga fanga insekta for seint i sesongen i høve til å kunne hindre egglegging i eple. Fleire nye komponentar vart testa ut i 2003, og nokre av desse gav lovande resultat. Desse resultata vil verte diskutert i høve til å bruke tiltrekkjande planteluktstoff som eit kontroll tiltak mot rognebærmøll.
Sammendrag
Når den årvisse, hektiske perioden med hausting og sal av juletre, kristtorn og diverse klyppegrønt er tilbakelagt, er det viktig at ein ikkje gløymer felta resten av vinteren. For å redusera angrep av sopp og skadedyr, er det fleire arbeidsoppgåver som kan utførast før vekstsesongen tek til, spesielt rydding og diverse skjering. Frå februar/mars og fram til skyting er det ofte tørt og kaldt og difor minimal fare for å få soppinfeksjon i sårflater etter skjering.
Sammendrag
Ulike forsøk med Hussar (jodsulfuron) ble utført i frøeng av timotei, engrapp og rødsvingel og i gjenlegg av rødsvingel og sauesvingel. Hussar synes å være et lovende preparat mot markrapp og knereverumpe i frøeng av timotei, engrapp og rødsvingel. Tidlig sprøyting i frøåra kan være å foretrekke for å få god effekt på ugraset. Timotei og rødsvingel virket litt svakere overfor Hussar enn engrapp. I timotei og rødsvingel ga 20 g Hussar/dekar sprøytet tidlig størst avling og god markrappbekjemping. Timotei synes å tåle tilsetting av klebemiddel bedre enn rødsvingel. Klebemiddel bør ikke tilsettes i rødsvingel. I engrapp ga 30 g Hussar/dekar med klebemiddel størst avling. Effekten på ugraset varierte lite med de doser som var med i forsøkene. Forsøk i gjenlegg av rødsvingel viste at tidlig sprøyting med 20 g Hussar/dekar virket bra på knereverumpe. Mot tunrapp var det i feltene varierende og til dels dårlig effekt av Hussar. En trenger flere forsøk i de ulike kulturene for å kunne si noe sikkert om ugraseffekten og avlingsvirkningen til Hussar. Potteforsøk viste at Hussar var mer skånsom mot kulturplantene enn tilsvarende doser av et annet grasugrasmiddel - Atlantis (mesosulfuron-m + jodsulfuron). Hussar er foreløpig ikke godkjent til bruk i grasfrøavlen.
Sammendrag
Det ble på innsamlede kvekekloner fra steder der det var reist mistanke om resistens, testet om disse var resistente overfor glyfosat. Ut fra forsøk i 2002 og 2003 var det forskjeller på klonene ved bruk av små doser av glyfosat, mens forskjellene ble eliminert ved normale kvekedoser. Derfor var det bare snakk om forskjeller i toleranse overfor glyfosat, og ikke om resistens. Det var ikke samsvar mellom det en antok om følsomheten til klonene overfor glyfosat på forhånd og det en fant i forsøkene. Mye tyder derfor på at det er andre årsaker enn resistens som er medvirkende til at glyfosat virker dårlig mot kveka av og til.
Sammendrag
En første norske prototype av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online (PVO) ble utvikla for sprøyting mot frøugras i bygg. Denne prototypen ble prøvd i sju forsøksringer i 2003. I gjennomsnitt var det forventa utslag på ugraset ved sprøyting etter ulike effektkrav i PVO. Det var minimale forskjeller mellom billigste og nest billigste løsning innenfor hvert effektkrav. I gjennomsnitt var det avlingsøkning i alle sprøyta ledd, men ingen tydelige forskjeller mellom ulike effektkrav. Det var stor forskjell mellom felt, spesielt for avlingsutslag, men også for ugrasvirkningen. I noen få tilfeller var det betydelig dårligere oppnådd effekt enn systemet estimerte. Ut fra forsøkene var medium effektkrav det mest realistiske alternativet. Forbruket av ugrasmidler for dette effektkravet ble redusert med i gjennomsnitt 39% i forhold til sprøyting med ett preparat med normaldose. Det er planer om å justere systemet for bygg og å utvide PVO til også å omfatte vårhvete, havre og høsthvete.
Forfattere
Akiko Satake Ottar N. Bjørnstad Sverre KobroSammendrag
We analyzed berry production in rowan, Sorbus aucuparia L., in southern Norway and examined the ramifying effects of rowan masting on the dynamics of the dominant seed predator and its parasitoid. The apple fruit moth, Argyresthia conjugella Zeller, is a pre-dispersal seed predator of rowan. The larva of the apple fruit moth rely on rowan berries, which in turn is attacked by the parasitoid wasp, Microgaster politus Marsh. We found classic masting in rowan: berry production varied across years (the mean coefficient of variation = 1.02) and was spatially synchronized at large scale (the averaged correlation coefficient = 0.67). Berry production represented a two-year cycle in western but a three-year cycle in eastern Norway. The abundance of the moth and the parasitoid also varied across years and were spatially synchronized. The degree of spatial synchrony decreased and cyclicity became obscure with increasing trophic level. We attempted to assess two different components to the predator satiation, functional and numerical satiations, based on a simple population dynamics model. The observed pattern of seed predation testified that both of functional and numerical satiations were at work in this system. In a comparison at different locations, rowan trees with more variable berry production were more effective in reducing losses to the seed predator. The parasitoids also seemed to experience satiation through the fluctuation in their host abundance. These results show that rowan masting has an adaptive foundation, which impacts the dynamics of higher trophic levels.
Forfattere
Helge Sjursen Jan NetlandSammendrag
Forsøkene i dette brukerstyrte prosjektet, i samarbeid med Lier og omegn forsøksring, og med midler fra SND, har vist at damping av jord i ulike salatkulturer (isbergsalat, kinakål, spinat og ruccola) på friland er velegnet for å redusere innholdet av ugrasfrø (frøbanken) i det 0-5 cm øvre laget i jorda. Det ble brukt dampemaskin av merket "Regero", produsert i Frankrike. Ved damping i minst 2½ minutt (svarende til 75% av "normal" dampestyrke) ble det oppnådd bortmot 100o C av varierende lengde, men det er trolig lengden på temperaturperioder over 70o C som er avgjørende for å drepe ugrasfrøene. Den sanerende effekten av dampingen på ugrasfrøbanken ga markert redusert ugrasframvekst og økt dekningsgrad av kulturene i forhold til ubehandla ledd.
Forfattere
Richard MeadowSammendrag
Dagens bekjempelse av kålfluene i konvensjonell og integrert dyrking er basert på bruk av flere ulike fosformidler. Samtlige av disse blir utilgjengelige etter 2005. Det har i en årrekke vært undersøkelser på alternativer til fosformidler i bekjempelsen av kålfluer, men så langt har ingen andre midler eller metoder viste seg å være tilstrekkelig til å erstatte disse. De mest lovende skal presenteres her. For andre skadedyr som volder skade i kålvekster er både fosformidler og pyretroider brukt. Etter 2005 er bare pyretroidene igjen. For visse sommerfugler som kålmøll er det en reell fare for resistensutvikling. For å motvirke dette må vi ha flere type midler og flere metoder tilgjengelig. Flere midler har vært til utprøving ved Planteforsk, Plantevernet med lovende resultat. For kålgallmyggen vil bekjempelsen med pyretroider kreve mer presisjon m.h.t. behandling til rett tid. Et feromon er funnet for gallmyggen og skal prøves ut i feller i kommende sesong. Dette vil bidra til bedre bekjempelse.
Sammendrag
Artikkelen gir en kort oversikt over det vi vet om resistens hos skadedyr i Norge idag, og beskriver hvordan resistens defineres, de viktigste resistensmekanismene, hvordan resistens utvikles, konsekvenser av resistens og hvordan resistens kan påvises og forebygges.