Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Studier av tørråtesoppen Phytophthora infestans på potet og tomat nord i Vietnam indikerer at tørråtepopulasjonen er av den "gamle typen".
Sammendrag
Experiments were conducted to evaluate potato late blight forecasting models in Norway during 1994-1999. Various adjustments of the Førsund rules (FØR) and the NEGFRY model were compared with routine fungicide applications. In the small plot experiments (n=25) only the fungicide fluazinam was used, but in the large plot experiments (n=13) several fungicides were included according to farmers" practise. A total of seven cultivars were included in the experiments, Beate and Saturna being the principal ones. Generally, fungicide treatments applied in accordance with the straightforward FØR provided acceptable control of leaf and tuber blight. Using forecast techniques, the number of treatments was reduced by 25-50 % compared the routine treatments without causing significantly more disease. There were no significant differences in the late blight control and treatment frequency between forcasts based on FØR, using historical weather data, and NEGFRY, using historical weather data and weather prognoses. The implications of the new pathogen population, cultivar resistance and farmers" acceptance of fungicide applications being related to use of forecasts are discussed.
Sammendrag
I perioden 2000-2003 har det vært et brukerstyrt prosjekt som har arbeidet med å utvikle enkle og praktiske bioteknologiske metoder for påvisning av viktige sjukdomsorganismer hos gulrot. Prosjektet har blitt så vellykket at metodene nå er kommersialisert gjennom selskapet Carrotech.
Sammendrag
I 1995 vedtok Stortinget endringer i straffeprosessloven som ga rett til å benytte DNA-analyse i straffesaker og det ble opprettet et eget DNA-register. Men hva er egentlig prinsippet bak slike analyser? Kan vi stole på metodene, og kan vi stole på dem som forvalter informasjonen om vårt DNA? DNA-tester er kanskje det største framskrittet innen rettsmedisin i vår tid. Politiet ønsker å fange forbrytere, og vi ønsker at kriminelle blir tatt. Ingen ønsker å bli siktet for en forbrytelse man ikke har begått, og enten man sikter en mistenkt eller frikjenner en uskyldig, så kan en DNA-prøve være til uvurderlig hjelp. En rekke saker som har fått stor oppmerksomhet i media har satt søkelyset på bruken av DNA i så forskjellige sammenhenger som familiegjenforeninger, identifisering av forulykkede, spredning av miltbrannbakterier og sporing av det geografiske opphavet til DNA fra barnåler og bjørkeblader. Til tross for den uvurderlige nytten er det knyttet stor skepsis til bruken av slike metoder og til opprettelsen av et eget DNA-register for bruk i kriminalsaker. Men, dersom de rette forholdsregler tas og DNA-prøvene samles inn, analyseres og oppbevares på en forsvarlig måte, bør vi samle inn DNA-prøver fra alle, for eksempel ved fødselen, og ikke bare fra spesielt utvalgte som mistenkte i straffesaker og innvandrere - slik vi gjør det i dag?
Sammendrag
Wintering ability in the field and resistance to different winter-stress factors under controlled environmental conditions were studied in a full-sib family of perennial ryegrass (Lolium perenne L.). Significant variation in tolerance to freezing and ice encasement, resistance to pink snow mould (Microdochium nivale) and also in winter survival and spring growth were found between the different genotypes. No strong correlations were found between the resistances to the different stress factors. These results indicate that resistance to different winter-stress factors is controlled by separate genes in perennial ryegrass. A low but significant positive correlation was found between spring growth of plants in the field after the first winter and both freezing tolerance and M. nivale resistance measured in controlled environments. Cold hardening seemed to influence freezing tolerance and M. nivale resistance differently in the different genotypes, since no distinct correlation in tolerance to freezing or resistance to M. nivale was found between unhardened and hardened plants. Tolerance or resistance to most of the winter stress factors measured was positively correlated with plant size.
Sammendrag
De to siste årene har larver av bladvepsen Caliroa annulipes gjort stor skade på lindetrær i Ås-området. Det er 2 generasjoner per år, den første opptrer på forsommeren, den andre på ettersommeren. Andre generasjon gjør størst skade. Larvene skjelletterer bladverket, og ved sterke angrep kan alt bladverket bli brunt og inntørket. Unge og nyplantede trær og stressede trær er mest utsatt for skade. Enkelte arter og sorter angripes sterkere enn andre. Erfaring med bekjempelse er liten i Norge, men artikkelen foreslår følgende tiltak: Registrering av angrep og parasitter forå vurdere behovet for bekjempelse, dekking av krona eller bakken med agrylduk, manuell fjerning av infiserte blader, oppsamling og dreping av larver, spyling med vann, limring rundt stammen og kjemisk bekjempelse.
Sammendrag
En kartlegging av insektmiddelbruken i grønnsakdyrkingen og av resistens mot abamectin, cyromazin, cartap, profenofos og cypermetrin hos larver av grønnsakminerflue, Liriomyza sativae, ble gjennomført i dyrkingsområder rundt Hanoi i perioden 2001-2002. Abamectin var det preparatet som ble mest brukt i 2001, fulgt av pyretroider, fosformidler og karbamater. Rundt 50% av dyrkerne sprøytet mindre enn 11 ganger med 8-10 dagers mellomrom i en vekstsesong (3-4 måneder). Resultatene fra resistenskartleggingen tyder på at grønnsakminerflua er resistent mot cypermetrin. Arten ser ut til å være mottakelig for de andre midlene som ble testet, men det er mulig at resistens mot fosformidler er i ferd med å bygge seg opp. Videre forsøk vil bli gjennomført for å undersøke dette.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det har vært utbrudd av søramerikansk minerflue (Liriomyza huidobrensis) i et veksthus og flere planteutsalg i Norge sommeren 2002. Minerflua har spredt seg til friland rundt veksthuset og utsalgsstedene, men er ikke påvist i frilandsgrønnsaker eller potet. Søramerikans minerflue har svært mange vertplanter. Den spres med plantemateriale, oppformerer seg meget raskt og er resistent mot mange plantevernmidler. Arten er en karanteneskadegjører for Norge, og er forbudt å spre. Etablering i Norge vil føre til intensivert bruk av kjemiske midler og store økonomiske tap i mange veksthuskulturer. Artikkelen beskriver minerfluas utbredelse, utseende og livssyklus, og gir råd om tiltak for å hindre innførsel og spredning.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Utvikling og adferd hos Eretmocerus eremicus n.sp. Rose & Zolnerowich (Hymenoptera: Aphelinidae) og denne snyltevepsens evne til å bekjempe bomullsmellus, Bemisia tabaci Gennadius (Homoptera: Aleyrodidae) biotype B på julestjerne, ble undersøk i klimastyrte veksthusrom ved de temperaturene og daglengder som brukes i julestjernedyrkingen. Utviklingen fra egg til voksen tok 15,6, 28,5 og 46,2 dager ved henholdsvis 24 oC, 21 oC and 18 oC. Snyltevepsen brukte 16 % mindre tid på å søke (gå), og 40 % mindre tid til å håndtere vertene (tromming med antennene, undersøke verten med eggeleggingsbrodden og egglegging) ved 18 oC enn ved 24 oC ved en vert-tetthet på 1,8 bomullsmellusnymfer per cm2 bladareal. Tiden som ble brukt til pussing av bein og antenner og til å hvile, økte med henholdsvis 45 og 52 % når temperaturen ble senket fra 24 oC til 18 oC, og antall verter som ble funnet og antall egg som ble lagt ble omtrent halvert, fra henholdsvis 16,5 til 8,9 verter/time og 3,9 til 1,8 egg lagt/time. Egg ble lagt i litt over 20 % av vertene som ble funnet. Flyvingen ble vesentlig redusert ved 18 og 15 oC. I burforsøk med en utslippsrate på 2,5 E. eremicus hunner per voksen bomullsmellus ble en gjennomsnittlig parasitteringsprosent på ca. 80 % ble funnet ved 24 og 21 oC, og bekjempelsen av bomullsmellus var god (96-98 % effekt etter 12 uker). Denne prosenten ble mer enn halvert ved 18 oC. Vesentlig færre verter ble drept som følge av vertsspising ved 18 oC i forhold til 21 og 24 oC. Kontroll av bomullsmellusa ble ikke oppnådd ved 18 oC. Mens temperaturen hadde stor innvirkning på effektiviteten av E. eremicus, hadde daglengden ingen betydning.
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Skogoppsynets overvåkingsflater inngår i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS), som er en del av skogovervåkingen i Europa (ICP-Forests). Overvåkingen på skogoppsynets flater har pågått siden 1988, med skogbrukssjefene som observatører. Registreringer ble i 2003 utført på 566 flater med 33198 trær, og av disse har 16736 trær på 375 flater komplette registreringer for hvert år gjennom den 16 år lange overvåkingsperioden. Flatene er subjektivt utlagt, hovedsakelig i granskog, og i fire typer: hogstklassene III, IV, V, samt en ekstremflate i gammel skog. Etter flere år med stabilisering, hadde Sørøst-Norge i 2003 igjen en nedgang i kronetetthet for gran, og da særlig i Vestfold. De andre landsdelene hadde en økning, som var størst i Trøndelag. Her er kronetetthet imidlertid fortsatt klart lavere enn i de andre landsdelene, og noe lavere enn gjennomsnittet for alle europeiske granovervåkingsflater under ICP-Forests. Forskjellene i kronetetthet mellom flatetypene har vært stabile og er omtrent uforandret fra året før. Endringen i kronefarge hos gran fulgte stort sett det regionale mønsteret for endring av kronetetthet, med økende misfarging i hele Sørøst-Norge, og en forbedring eller stabilisering i resten av landet. I Trøndelag økte andelen normalt grønne grantrær, mens Vestlandet og Nord-Norge hadde en liten nedgang. Omfanget av mekaniske skader er omtrent som i tidligere år, mens avdøingen økte noe. Konglemengden var generelt lav over hele landet, på både gran og furu og i alle flatetyper. På furuflatene avtok kronetetthet samlet sett, mens andelen normalt grønne trær økte i alle flatetyper over hele landet med unntak av Finnmark. Finnmark har fortsatt meget lav kronetetthet i alle flatetyper, mens furuflatene i resten av landet har gjennomgående høy kronetetthet, om enn synkende. Misfargingen av gran på Østlandet falt i 2003 sammen med mange observasjoner av granrustsoppangrep, som er en mulig årsak. Granrustangrep har blitt observert i stort omfang siden 1998 på Østlandet. Gjentatte sterke angrep over flere år vil føre til synlig kroneutglisning, som muligens gjenspeiler seg i den registrerte nedgangen i kronetetthet på Østlandet. En annen mulig forklaring er at den økte kroneutglisningen hos gran kan ha blitt utløst av de spesielle klimatiske forholdene høsten 2002. Den økte avdøingen kan muligens også tilskrives klimatiske stressfaktorer. I den øvrige europeiske skogovervåkingen (ICP-Forests) har man ikke kunnet fastslå noen tydelig trend for kronetetthet hos gran og furu de siste årene, etter en generell forbedring i midten av nittitallet, men har sett at den er mest påvirket av klimatiske forhold og insekt- og soppangrep. Dette sammenfaller godt med resultatene fra skogoppsynets overvåkingsflater, hvor klimatiske og biotiske stressfaktorer har hatt en stor og umiddelbar innvirkning på trærnes helsetilstand. Effekten av klimatiske forhold vil kunne spille en større rolle som påvirkningsfaktor for skogens helsetilstand i framtida som følge av klimaendringene.