Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Tor J. Johansen Richard MeadowSammendrag
I 1999-2000 ble pupper av stor og lita kålflue samlet om høsten fra ni lokaliteter i Norge (58-70 ºN). Etter vinterlagring studerte vi klekking i klimarom ved 18 ºC. For lita kålflue var klekketida (50 prosent klekking) 11-12 dager og klekkeperioden (tid mellom 10 og 90 prosent klekking) 2-4 dager. Disse resultatene indikerte bare tidligklekkende og ensartede lokale populasjoner av denne arten. Stor kålflue derimot, hadde svært avvikende biotyper, med tidlige, intermediære og seintklekkende populasjoner. Klekketida varierte mellom fem og ti uker og klekkeperioden mellom to go sju uker. Eventuelle døgngradsmodeller for varsling av stor kålflue må derfor ta utgangspunkt i lokale klekkemønster for denne arten.
Forfattere
Arne Sæbø Åsmund Asdal Inger Sundheim Fløistad Hans Martin Hanslin Trond K. Haraldsen Jan Netland Helge Sjursen Per Anker PedersenSammendrag
Presentasjon av hovedresultatene fra prosjektet "Slam og kompost til grøntanlegg". Prosjektet pågikk i perioden 2002-2004.
Sammendrag
Tørråte i potet krever i de fleste potetdistrikter mange sprøytinger for å holdes under kontroll. I likhet med de siste årene kommer vi med en omtale av varsling og middelvalg i forbindelse med bekjempelsen av denne viktige skadegjøreren. Artikkelen er en oppdatering av tilsvarende artikkel fra i fjor.
Sammendrag
I juni 2005 vart det funne angrep av alperoserust på rododendron i Hordaland. Soppen fører til skjemmande, brunraude flekkar på oversida av blada, og på undersida er flekkane fulle av guloransje sporar.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Kjempebjørnekjeks er en 2-4 m høy skjermplante, innført til Norge som prydplante på 1800-tallet. Planten er vanligvis toårig. Den kan være plagsom i kulturlandskap, hager og parker. Plantesaften kan på bar hud, i kombinasjon med sollys, gi stygge brannskader. Derfor bør planten bekjempes - og på riktig m åte.
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
Det synes å være en sammenheng mellom målerangrepene i fjellet og solflekkaktiviteten. Sammenhengen kan være at ved lav solflekkaktivitet øker innstråling av UV-lys og at bjørka må prioritere beskyttelse mot UV-lyset fremfor beskyttelse mot insektangrep.
Forfattere
Ricardo Holgado Christer MagnussonSammendrag
Soil nematodes are important components of soil ecosystems, but have so far received little attention in organic farming. Many free-living nematodes are important for decomposition and mineralization processes, and it is estimated that the nematode grassing of bacteria would mobilise up to 124 kg N ha-1yr "1. Furthermore, their feeding activities on the rhizoplane may reduce microbiological immobilisation of nitrogen. In organic farming the use of clover and other nitrogen fixating legumes is important for securing appropriate nitrogen levels. Clover is an excellent host for a wide range of plant parasitic nematodes. In organic farming damage has so far been reported for root lesion nematodes (Pratylenchus spp,), clover cyst nematode (Heterodera trifolii) and the northern root knot nematode (Meloidogyne hapla). Nematode monitoring is a prerequisite for management. Effective control measures of plant parasitic nematodes and good management systems for beneficial nematodes would allow for increasing yields and improved quality. Organic farming puts new challenges to the science of nematology, and would profit from a close interaction between nematology and soil science.
Sammendrag
A mixed model approach was used to estimate variance components and heritabilities for resistance to powdery mildew, a wind-borne disease in strawberry. In order to improve precision in the statistical computations, spatial error control effects were included to account for systematic environmental variations in the large field trials. Pedigree information was included where feasible. Seedling families obtained from an incomplete 63-by-63 diallel cross were grown at six locations and scored subjectively for mildew attack three times during the growing season. The 63 parents included both European and American cultivars as well as advanced selections from various breeding programmes. A total of 298 full-sib families were realized, including 26 reciprocal families. No reciprocal differences were found. On a plot-mean basis, the broad-sense heritability was found to be intermediate, H2=0.44"0.50, depending on whether the pedigree information was included in the model or not. The increase was mainly due to a substantial increase in the additive variance component. Likewise, the narrow-sense heritability increased from h2=0.39 to h2=0.45 when the pedigree information was included, while the ratio of the specific combining ability variance to the general combining ability variance fell from 13% to 10%. The predicted breeding values of the 63 parents demonstrate that important cultivars such as Elsanta and Korona are unlikely to produce progenies with a high degree of resistance. On the other hand, the Norwegian cultivar Solprins, the Canadian cultivar Kent and the Italian cultivar Patty appeared to give highly resistant progeny. At the full-sib level, the estimated disease scores ranged from 1.15 (Kent × Induka) to 4.19 (Cavendish × Avanta), revealing a huge range of variation for powdery mildew resistance available for selection.
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
Visse målerarter har masseforekomst i fjellet med ca 10 års mellomrom. Variasjon i solflekk aktivitet kan forklare dette. Ved lav solflekk aktivitet brytes ozonlaget ned og UV strålingen øker. Bjørka bygger opp forsvar mot UV lys. Ressursene tar den fra forsvar mot insektgnag, med økt overlevelse for målerlarvene som konsekvens. Måler bestandene eksploderer. Ved høy solflekk aktivitet bygges ozonlaget opp igjen, UV strålingen reduseres og bjørka kan igjen forsvare seg mot insektene.
Sammendrag
Økende problemer med soppsjukdommen salatbladskimmel i frilandssalat har medført større behov for sprøyting med soppmidler. Salatprodusentene tok derfor initiativ til et brukerstyrt prosjekt med tittel "Bekjempselse av sjukdommer i salat med minst mulig bruk av kjemiske plantevernmidler". Innen salatbladskimmel har det vært testet ulike varslingsmodeller for beregning av infekjsonsrisiko i tillegg til at en har sett på mulige smittekilder for denne sjukdommen. Prosjektet omfattet også en kartlegging av ulike sjukdommer i salat på friland.