Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Neozygites floridana is a fungus in the order Entomophthorales that infects and kills the two-spotted spider mite, Tetranychus urticae. N. floridana is the key regulator factor of T. urticae on maize and soybean in the mid-western and south-eastern USA where farmers are encouraged to adapt their fungicide spray programmes to avoid suppressing the fungus (Cross et al. 1999). To our knowledge few systematic studies have been conducted on N. floridana as a mortality factor of T. urticae in strawberry fields. Some preliminary studies have, however, been conducted in Poland which indicate that N. floridana might be important for the regulation of T. urticae in strawberry. A cropping system that enhances the prevalence of N. floridana might therefore be important for the reduction of T. urticae in strawberry. In our studies we therefore aim to clarify the effect of different strawberry growing systems on the infection level of N. floridana. In one study, the occurrence of N. floridana in T. urticae in organic and conventional strawberry fields was studied in the summer 2002 and 2003. Strawberry leaves were collected from two fields, one organic and one conventional, from each of six different locations in Norway (Lier, Follo, Evje, Finnskog, Kise, Toten). Leaf samples were collected at four-weekly intervals. First sampling was conducted in June/July and the second in July/August. Preliminary results show that N. floridana infected and killed T. urticae in all strawberry fields studied. Infections from 0 to 19% were registered, and the highest infection rates were observed late in the season from the second sampling. Our preliminary results do not show any relationship between occurrence of N. floridana and strawberry cropping systems. The fluctuation in the N. floridana infection rate throughout the season might be higher than observed in the first study. A second study on the infection level of N. floridana in a T. urticae population throughout the season 2003 was therefore conducted in a conventional strawberry field in Follo. Our preliminary results show that the highest N. floridana infection level for this field was around 20%.
Sammendrag
Fleire forsøk vart gjennomført for å sjå på ein mogleg effekt av to forsvarsaktivatorar (acibenzolar-S-methyl og kitosan) på motstandsevne mot rotstokkròte og raud marg i jordbær. Begge stoffa hadde god effekt mot rotstokkròte hjå to ulike jordbærsortar, og effekten auka når tida mellom behandling og smitting vart utvida frå 2 til 20 dagar. Det var ingen skilnad mellom behandlingane når konsentrasjonen av acibenzolar-S-methyl vart auka frå 10 til 1000 µg a.i./plante. For kitosan var effekten best i dei lågaste konsentrasjonane.cibenzolar-S-methyl og soppmiddelet Aliette. Berre acibenzolar-S-methyl hadde effekt mot raud marg (Phytophthora fragariae var. fragariae), og verknaden var der framleis når plantene vart smitta 40 dagar etter behandling. For begge sjukdomane var effekten av elicitorane samanlikneleg med effekten av fungicidet Aliette.
Sammendrag
Two putative elicitors (Bion and chitosan) showed effect against crown rot (Phytophthora cactorum (Leb. & Cohn) Schroet) in strawberry in preliminary experiments, and were tested further to investigate the effect of different concentrations, the possible duration of the resistance response and to compare the effect with that of fungicide treatment (phosetyl-Al). The experiments took place in either a greenhouse or a growth chamber. The effect of both Bion and chitosan was enhanced when the time between treatment and inoculation was prolonged from 2 to 20 days. Bion showed increasing effect when the concentration was raised from 50 to 1000 mg per plant, while chitosan seemed to have a negative effect when the concentration exceeded 250 mg per plant. There were no significant differences in disease score between phosetyl-Al (0.3 % solution), Bion (100 µg/plant) and chitosan (100 µg/plant) treatments when applied 15 or 5 days before inoculation. The effect of Bion and chitosan was also tested against red stele (P. fragariae Hickman var. fragariae) in strawberry in a growth chamber. Both compounds were applied in 2 concentrations (50 or 250 µg/plant) at 4 different times (either 5, 10, 20 or 40 days before inoculation), and phosetyl-Al (0.3 %) was included as a control. Chitosan had no effect at all, while phosetyl-Al and all treatments with Bion reduced the severity of the disease significantly. There was no significant difference between the effect of 250 µg Bion and phosetyl-Al when both compounds were applied at the same time.
Sammendrag
Artikkelen omhandlar parasittsoppar og andre soppar som vart funne på dyrka bjørnebær. Totalt vart det påvist 33 ulike soppar i 18 kultivarar frå 23 plantingar (19 på friland og 4 i veksthus) i Sør-Noreg. Av desse var 12 patogene soppar, mens 21 var ikkje-parasittære, sekundære soppar.
Sammendrag
Dyrkere av Rubus i veksthus må stort sett klare seg uten kjemiske plantevernmidler. I artikkelen gjennomgås forebyggende tiltak mot de viktigste soppene i veksthus-Rubus, samt hvilke skadedyr som forekom i et brukerstyrt prosjekt ("Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" 2000-2002).
Sammendrag
Dyrkingssystem for bringebær og bjørnebær Det viktigste som har skjedd med dyrkingsopplegget de siste årene, var at oppal av skudd og selve bærproduksjonen er blitt skilt. Vi såg ingen som produserte nye skudd samtidig med at avlingen blir høstet. De såg flere fordeler med denne omleggingen av produksjonen. Les hele publikasjonen
Sammendrag
I Holland og Belgia har produksjonsmetodene for bærproduksjon i hus endret seg betydelig de siste årene. Avlingene er blitt større, og de kan produsere bær lenger utover høsten. Viktige endringer er at produksjon av skudd og bær skjer adskilt, enten ved å produsere nye planter hvert år, eller ved å bruke et ekstra år på å få opp skudd på gamle planter. Uansett blir nye skudd fjernet under bærproduksjon. Dette fordyrer produksjonen, men samtidig blir problem med sykdom og skadedyr betydelig redusert. De har også oppnådd bedre resultat med kjølelagring av planter ved å senke temperaturen gradvis fra +2 C til -2 C gjennom hele kjøleperioden. Dette gir bedre bryting av sideskudd, og dermed mindre avlignsreduksjon ved lang kjølelagring.
Sammendrag
Ingen kjemiske plantevernmidler er til nå ordinært godkjent for bruk på Rubus i veksthus, og dyrkerne må derfor basere seg på andre tiltak. I det brukerstyrte prosjektet "Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" ble plantevernsituasjonen til 5 dyrkere og 2 forskningsprosjekter fulgt, og biologisk kontroll av skadegjørere prøvd ut. På bakgrunn av erfaringene i prosjektet er det laget en plantevernplan for dyrking av bjørnebær i veksthus, med spesiell vekt på forebyggende tiltak og bruk av nyttedyr.
Sammendrag
Neozygites floridana er en sopp innen orden Entomophthorales som infiserer og dreper veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae). Forekomsten av N. floridana i veksthusspinnmidd i økologiske og konvensjonelle jordbærfelt ble undersøkt sommeren 2002. Jordbærblader ble samlet inn fra to felt, ett økologisk og ett konvensjonelt, fra hver av 6 lokaliteter i Norge (Lier, Follo, Evje, Finnskog, Kise, Toten). Innsamlingen ble foretatt to ganger med fire ukers mellomrom. En gang i overgangen juni/ juli og en gang i juli/ august. Foreløpige resultater viser at N. floridana infiserte og drepte veksthusspinnmidd i jordbær i alle undersøkte felt, med unntak av ett konvensjonelt jordbærfeltet i Lier. Infeksjonsprosenter fra rundt 0 til 19% ble registrert, og de høyeste infeksjonsprosentene ble observert sent på sesongen, det vil si ved den andre prøvetakningen. Svingningen i infeksjonsprosenten gjennom sesongen kan imidlertid ha vært betydelig større, og det tas sikte på å studere dette nærmere senere i prosjektet. Slik resultatene foreligger i dag kan vi ikke vise noen sammenheng mellom forekomst av N. floridana og dyrkningssystem i jordbær.
Sammendrag
Artikkelen sklidrar kvar i frukthagen bitterrote fins og symptom på ulike plantedelar av kirsebær, plomme og eple.