Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Jens Kværner Tore Sveistrup Ole Martin Eklo Marit Almvik Randi Bolli Marianne Stenrød Espen HauglandSammendrag
I det strategiske instituttprogrammet "Plantevernmidler i miljøet" studeres transportprosesser og betingelser for transport av plantevernmidler i elveavsetninger i Grue i Solør og Målselv i Troms. Resultatene viser at sandig jordsmonn med liten vannlagringsevne vil være særlig utsatt for utlekking av plantevernmidler, og at variasjonen i jordegenskaper er en viktig årsaksfaktor for varierende transportmønster for plantevernmidler på ulike arealer. Både i Målselv og Grue har vann og bromid blitt transportert gjennom øvere del av elveavsetningene under vårsmeltingsperioden. I Målselv har også glyfosat blitt transportert nedover i jordprofilet. Både vinter- og vårsmeltingsperiodene er viktig for utvasking og transport av mobile stoffer i områder med vintre med tele og is. I perioder med tele og is endres jordas hydrauliske egenskaper, og nedbør og smeltevann vil kunne samles i lokale terrengforsenkdninger med påfølgende infiltrasjon og rask vannedstrømning gjennom jorda. Slike forsenkninger vil kunne være særlig utsatt for plantevernmiddelutlekking. Arealdifferensierte tiltak for redusert miljørisiko ved bruk av plantevernmidler har til nå fått lite oppmerksomhet i Norge. Ved å ta hensyn til terrengforhold, ulikheter i jordsmonn og klimaet, og i større grad rette oppmerksomheten mot vinteren og avsmeltingsperioden om våren, vil tiltak kunne målrettes mot kritiske arealer, samtidig som unødvendige restriksjoner unngås.
Sammendrag
This paper describes the use of quantitative real-time PCR for monitoring colonization of birch wood (Betula pubescens) by the white-rot fungus Trametes versicolor in an EN113 decay experiment. The wood samples were harvested after 4, 8, 12, 16 and 20 weeks of incubation.The mass loss was in the range of 440%. Chitin and ergosterol assays were conducted for comparison. Second-order polynomial fits of the mass loss of decayed wood versus chitin, ergosterol and DNA gave correlations (r2) of 0.87, 0.61 and 0.84, respectively. Compared to the other two assays employed, real-time PCR data correlated best with the relative mass loss of decayed samples 48 weeks after inoculation, while the saturation and decline of DNA-based estimates for fungal colonization 1620 weeks after inoculation indicated that the DNA assay is not suited for quantification purposes in the late stages of decay.The impact of conversion factors, extraction efficiency, inhibitory compounds and background levels in relation to the three detection assays used is discussed.
Forfattere
Magnus Karlsson Ari M. Hietala Harald Kvaalen Åke Olson Halvor Solheim Jan Stenlid Carl Gunnar FossdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Overvåkingsprogrammet for skogskader (OPS) har siden starten registrert skader på de undersøkte trærne. Målet med skaderegistreringene har vært og vil fortsatt være å forklare variasjoner i trærnes kronetetthet og kronefarge. Men fra og med 2005 ønsker ICP Forests en standardisert rapportering av skader på trær fra alle land som deltar i det europeiske overvåkingsprogrammet. En slik harmonisering av registreringer vil over tid kunne gi et bilde av utbredelse, forekomst og skadelige virkninger av insekter, sopp, værforhold eller andre årsaker som påvirker skogen i Europa. Uten denne informasjonen vil det være svært vanskelig å tolke kronetetthets- og kronefargeresultatene. Data fra skogskaderegistreringene vil også kunne bli brukt i andre internasjonale skogpolitiske sammenhenger, som blant annet spørsmålet om bærekraftig skogbruk. For å imøtekomme kravene i den nye internasjonale instruksen har Skogforsk og NIJOS i samarbeid plukket ut viktige sopper, insekter, vilt/beitedyr, værforhold og andre årsaker som kan påvirke trærne i norsk skog. De viktigste er presentert i dette heftet. Tekstene og bildene skal være en hjelp til gjenkjenning av skadene som kan observeres i trekronene.
Sammendrag
Many different species of microorganisms have one or more hydrogenase enzymes that reduce protons to molecular hydrogen under certain conditions. Upon sulfur deprivation, green algae can produce relatively large amounts of hydrogen in a sustainable process. The majority of research in this field has focused on Chlamydomonas reinhardtii, but other species of green algae are also able to produce hydrogen under sulfur deprivation. Using PCR reactions, we examined the presence of hydrogenase genes in marine and fresh water species of green algae that were able to produce hydrogen under sulfur deprived conditions. Primers were designed from conserved regions of the sequence of the two hydrogenase genes in C. reinhardtii, and used to screen for the presence of similar gene sequences in other species. PCR products that were sequenced suggest that genes for hydrogenase are present in C. noctigama and other species. Similarities and differences in the sequences of hydrogenase genes between C. reinhardtii and other species, will be presented.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapport – Redusert jordarbeiding til høstkorn
Mikkel Bakkegard, Per Ove Lindemark, Einar Strand, ...
Sammendrag
Redusert jordarbeiding til høstkorn er lite utbredt i Norge. Forsøk viser imidlertid at det er fullt mulig å få dette til. Håndtering av fersk halm stiller imidlertid krav til utstyret som skal benyttes. Ved direktesåing bør halmen fjernes først. Ugras er ofte også et noe større problem ved redusert jordarbeiding enn ved pløying, særlig grasugras.
Sammendrag
I et 4-årig prosjekt ("Økologisk produksjon av jordbær i Hedmark og Oppland") har det blant annet vært jobbet med alternative midler til bekjempelse av jordbærmjøldogg (Sphaerotheca macularis) og jordbærøyeflekk (Mycosphaerella fragariae) i frilandsjordbær. I det første året, 2001, ble det ikke registrert noen infeksjon av jordbærmjøldogg eller jordbærøyeflekk i feltet. I 2002 var det en liten, men signifikant (P = 0,04) reduksjon av mjøldogginfeksjon på blader behandlet med svovel. I 2003 reduserte behandling med svovel og bakepulver med rapsolje infeksjonen på bladene (P = 0,01), og på bær med henholdsvis 18,7 og 18,0 prosent (P = 0,1), når en sammenligner med kontrollen (sprøytet med vann). I 2004 reduserte alle alternative midler unntatt grønnsåpe, mjøldogginfeksjonen på blad (P = 0,004). Svovel og bakepulver med grønnsåpe ga størst reduksjon av mjøldogg på bær henholdsvis 15,1 og 13,9 prosent (P = 0,1) sammenlignet med kontrollen. I 2003 fikk planter behandlet med svovel og rapsolje med og uten bakepulver redusert infeksjon av jordbærøyeflekk (P = 0,005). I 2004 ga behandling med svovel signifikant reduksjon (P = 0,04) av infeksjon sammenlignet med kontrollen.
2004
Forfattere
Nina Elisabeth Nagy Carl Gunnar Fossdal Lars Sandved Dalen Anders Lønneborg Inger Heldal Øystein JohnsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christer Magnusson Hans Overgaard Hans Nyeggen Karl Thunes Solveig Haukeland Bonsak HammeraasSammendrag
In this survey of 2002, 600 samples were collected from 83 forest blocks in the counties Akershus, Buskerud, Oppland and Østfold. The sampling activity involved 16 municipallities situated mainly within the three zone sites A, B, and C. Samples from Scots pine (Pinus sylvestris) formed 89%, while samples of Norway spruce (Picea abies) made up 10% of the total sample volume. Timber and forest debris were the most common objects sampled. Sixty-five percent of the pine samples and 81% of the spruce samples showed signs of Monochamus activity. Nematodes were common and occurred in 94% of the samples analysed. Thirteen samples of pinewood were positive for the genus Bursaphelenchus. Bursaphelenchus mucronatus was recorded for the third time in Norway, and was detected in forest debris attacked by Monochamus at Bjørdalen in the municipality of Eidsberg in the county of Østfold. The pine wood nematode Bursaphelenchus xylophilus was not detected in this survey.