Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Artikkelen rapporterar forsøk med sprøyting mot bitterrote i søt- og surkirsebær. I tillegg er det bilete av sjukdomane til ulike tider i sesongen.
Sammendrag
The aim of this three-year study (2001"2003) was to optimize fungicide application against anthracnose (Colletotrichum acutatum) in sweet and sour cherry orchards. The experimental sprays were applied to trees receiving normal fungicide programmes (grower schedule), although without the use of dithianon, except for the first year where only the experimental applications were applied to the sour cherry trees. Fungicide treatments were applied with either dithianon or copperoxychloride added prior to flowering or with dithianon added after flowering. Spraying with dithianon or copperoxychloride prior to flowering did not significantly reduce anthracnose compared to untreated. Two applications with dithianon during the green fruit stage (from petal fall and during the following 3"4 weeks) greatly reduced anthracnose at harvest. Three applications on green fruit did not reduce disease more than two applications. In sweet cherries, two sprays with dithianon at the green fruit stage in addition to the grower schedule reduced anthracnose at harvest from 14% to 3% in 2002 and from 15% to 1% the following year. In 2001, when very few fruit developed anthracnose, no treatment effects were evident. Treatments on green sour cherry fruit similar to those on sweet cherries reduced the attack of anthracnose from 85% to 42% in 2002 and from 51% to 12% the following year. In 2001, no treatment included only sprays on green fruit. However, one treatment, which included copperoxychloride at bud burst, one application of dithianon during flowering and two applications on green fruits, reduced anthracnose from 27% to 9%. Based on these results, cherry growers are recommended to spray twice with dithianon on green fruit if they have a history of anthracnose in their orchards.
Sammendrag
Artikkelen er eit samandrag og dansk omsetjing av ein artikkel i Bioforsk Fokus (1(1):53-55) om bitterròte i kirsebær.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Svampen alperoserust er for nylig fundet i Norge. Det kan derfor ikke udelukkes, at den også kan blive et problem i Danmark. Alperoserust kendes på rødbrune pletter på oversiden af rhododendronblade og gule sporehobe på undersiden af bladene.
Sammendrag
Hagtornrust har tvunge vertskifte mellom einer og hagtorn. Våren 2006, var det svært mykje hagtornrust på einer i Ås-området. Barken på stamme og greiner var delvis dekka av oransje, geleaktige utvekstar/"horn". Soppen overvintrar berre på einer, der det vert danna fleirårig mycel (nettverk av sopptrådar). Dei oransje "horna" vert danna når overvintringsstadiet (teleutostadiet) svulmar opp. Teleutosporar spirer og gir opphav til nye sporar (basidiesporar) som spreiar seg med vind til hagtorn. Basidiesporane spirer på nyveksten av hagtorn og fører til at blad, bladstilkar, årsskot, blomar og frukter svell opp.
Sammendrag
I juni 2005 vart det funne rustsopp på rododendron i Hardanger. Soppen fører til skjemmande, brunraude flekkar på oversida av blada, og på undersida er flekkane fulle av guloransje sporar.
Sammendrag
Grøne blad og vakre, raude bær midt på vinteren har gjort kristtorn til eit populært innslag i julepyntinga. For at dette skal kunna halda fram, må det setjast i verk tiltak mot det omfattande bladfallet ein ser i klyppegrøntfelt og viltveksande kristtorn. Bladfallet ser hovudsakeleg ut til å skuldast aukande angrep av soppsjukdomar. Det kan vera fleire årsaker til meir soppsjukdomar, men i viltveksande kristtorn har det truleg samanheng med auka gjengroing pga. mindre beiting og lite stell av plantene. Spørsmålet er difor om stell og beiting med sau kan bøta på dette.