Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2008

Forfattere

Trond Hofsvang Leif Sundheim May Bente Brurberg Christer Magnusson Trond Rafoss Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn Økland

Sammendrag

Commercial products sold as "Jumping beans" are seed capsules of the scrubs Sebastiana paovniana, S. palmeri or  S. bolcularis containing larvae of Cydia deshaisiana. The larva makes the capsule move when heated. The risk assessment concluded that the larvae depend on a host not present in Norway to complete its life cycle. As the host plants only grow under extreme hot, desert conditions the expected climatic changes in the foreseable future will not lead to establishment and spread of the pest.

Forfattere

Nenad Kea Halvor Solheim

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Halvor Solheim Iben Margarethe Thomsen

Sammendrag

I de siste 10-15 årene er Ask (Fraxinus excelsior) blitt rammet av en virussjukdom som har spredd seg fra Polen til nærliggende områder. Både Sverige og Danmark er rammet, og Norge kan står for tur.

Forfattere

Helge Sjursen Inger Sundheim Fløistad

Sammendrag

Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten er vurdert til å utgjøre en høy risiko for annet biologisk mangfold på voksestedet og det er behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe kunnskap om effektive metoder for bekjempelse av kjempebjørnekjeks i forbindelse med etablering av grøntanlegg ved ny E16 nær Wøyen i Bærum. I tillegg var det et mål å opparbeide kunnskap om hvordan en kan redusere bestandet av kjempebjørnekjeks når jordmasser som legges i ranke under anleggsarbeidet skal tilbakeføres til veganlegget

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Blåkoll tilhører den biologiske gruppen flerårig stedbundne ugras med trevlerot.Den voksne planten er 10-30 cm høy. Stengelen er nedliggende, oppstigende eller opprett, firkantet, greinet og mer eller mindre håret, ofte brun. Bladene er langstilkete, eggformet-avlange, avrundet mot basis, hele eller ujevnt tannet, hårete eller snaue. Blomstene, som er purpurrøde, sitter i aks i enden av stengler og greiner. Formeringen og spredningen skjer vesentlig med frø, men til en viss grad også ved rotslående stengler. Forekommer i all slags grasmark. Opptrer som ugras i plener, natureng, eldre kunsteng og beite. Blåkollfrø er nesten uråd å rense fra frø av timotei. Grøfting, reint såfrø, gjerne bruk av kunstgjødsel ved gjenlegg til eng eller plen, er gode forebyggende tiltak. Kan bekjempes kjemisk med ugrasmidler som inneholder fenoksypropionsyre/mekoprop.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Burot tilhører den biologiske gruppen flerårig stedbundne ugras med rotstokk.Den voksne planten er 0,5 " 2,0 m høy, med tykk, treaktig rotstokk. Stengelen er opprett, grov, ofte rødbrun. Bladene er finnete med spisse småblad. Basale blad er kortstilkete, stengelblad sittende og stengelomfattende. Oversiden er mørkegrønn, undersiden kvitfiltrert. Blomsterkorgene sitter i mange aksliknende klaser fra bladhjørnene. Formeringen og spredningen skjer mest ved frø (opptil 700 000 pr. plante), men også ved at nedre del av stenglene slår røtter, og ved mekanisk oppdeling av rotsystemet. Forekommer på dyrket og udyrket mark, på veikanter, langs gjerder og hekker, på tomtearealer og avfallsplasser. Liker varm jord, rik på kalk og næring. Opptrer som ugras i åker, eng og beiter. Pollenet er sterkt allergifremkallende. Burot kan motarbeides ved avhogging før blomstring, og oppstikking av rotstokken. Fenoksypropionsyrer har bra virkning, mens MCPA og sulfonylureapreparater er svake.

Forfattere

Halvor Solheim

Sammendrag

Climate change may influence in a worse manner for the forests in various ways. Some pathogens may increase their importance and new may arrive. Root and butt rot is the most serious problem in Norway spruce forests. In mean more than every fourth tree is infested when harvested. Dryer summers may give increased frequency of rot caused by Heterobasidion. In addition Armillaria spp may gain change in weather condition both as root rot and in connection with a syndrome together with drought and bark beetles. More unstable winter climate may give increase of Gremmeniella attack on Scots pine. Longer and warmer growth season will give many pathogens better condition. Among those is Ophiostoma novo-ulmi causing Dutch elm disease which is lasting in south eastern Norway at a rather low frequency and the volume of elm is not lower than for 15 years ago. In which way the newly introduced Chalara fraxinea will behave in Norway is uncertain, but a better growth season will probably also influence on the possibility to be spread all over Norway where ash are growing.

Forfattere

Rimvydas Vasaitis Bo Långström Halvor Solheim Ylva Persson Katarina Ihrmark Jan Stenlid

Sammendrag

Ips typographus is economically most important insect pest of mature spruce in Eurasia. Normally, it prefers to reproduce in dead and/or dying trees, but following large-scale storm disturbances, its outbreaks kill waste areas of living stands. One factor triggering such epidemics is a surplus of broken and uprooted trees with non-existent, or weak, defence....

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Dauvnesle hører til den biologiske gruppen flerårige ugras med krypende jordstengler. Den voksne planten 20-50 cm høy. Stengelen er oppstigende eller opprett, firkantet med kraftige ribber i hjørnene, greinet nederst, svakt håret med vanlige hår og kjertelhår. Bladene er motsatt, kortstilkete, breit hjerteformet, kvast tagget i kanten og med spredte hår på begge sider. De kvite blomstene sitter i tette, atskilte kranser i bladhjørnene. Formeringen og spredningen skjer med frø, og på jordstengstenglene finnes i hvert ledd to motsatte adventivknopper som kan utvikle lysskudd og nye jordstengler. Forekommer på vei- og gatekanter, langs hekker, på gårdstun, og på avfallsplasser/skrotemark. Liker best nøytral, moldrik jord. Opptrer som ugras i hager og parker, men utgjør sjelden noe stort problem. I den grad det er behov for bekjempelse av dauvnesle, kan den lett slås - siden planten vokser i grupper - for å forhindre frøsetting. I kulturmark motarbeides den gjennom god kultur. Av kjemiske ugrasmidler kan midler godkjent i eng og beite brukes.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Dikesvineblom tilhører den biologiske gruppen toårige ugras. Stengelen er rødfarget og snau. Rosettbladene er lysegrønne og snaue, oftest ikke delte. Stengelbladene er små og delte med stor endeflik. Har få store, gule korger. Opptrer som et plagsomt ugras på Sunnmøre, særlig i våt naturlig eller eldre eng og beite. Det er særlig storfe som er utsatt for forgiftning, dels akutt og dels kronisk. Bekjempelse: Bør hogges av før frøsetting. Kan også bekjempes ved å grave opp roten, eller kjemisk med preparater som inneholder mekoprop-p.