Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2008

Forfattere

Nadeem Yaqoob Carl Gunnar Fossdal Bao Dzung Diep Halvor Solheim

Sammendrag

Due to the great economic losses caused by the root and butt-rot pathogen Heterobasidion annosum, developments of efficient control measures are warranted. H. annosum a necrotroph colonize the Norway spruce from inside and is responsible of 10-13 millions Euros losses in Norway alone. Considerable clonal variation has been recorded for Norway spruce in resistance towards H. annosum, but the defence mechanisms contributing to host resistance remain poorly understood. The recent genome sequencing of Populus has made the genus a model to facilitate tree genetics. Genome-wide transcript profiling of Populus tremula upon pathogen attack will now be used, and homologues of Norway spruce genes to defence genes up-regulated in Populus will be identified. Populus-Phellinus tremula pathosystem is selected as P. tremula behaves like H. annosum.

Forfattere

Helge Sjursen Inger Sundheim Fløistad

Sammendrag

Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten har negativ virkning på stedegent biologisk mangfold, og det er derfor behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Plantene kan bekjempes med glyfosat (Roundup) eller ved oppgraving av rotstokker i mindre bestander. dersom en ønsker å beholde bunnvegetasjon av grasarter, er lavdosemidlene Harmony eller Harmony Plus effektive. Avkutting av stengler eller skjermkutting fører til ny vekst eller dydannelse av blomsterknopper

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Trond Rafoss

Sammendrag

Dagens varsling av tørråteangrep i potet er basert på kunnskap om sammenhengen mellom angrep av tørråte og værforhold " formulert inn i matematiske modeller. Ny meteorologisk metodikk og ny biologisk innsikt lover godt for en bedre takling av tørråtesoppen fremover " men kvitt den blir vi nok aldri.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Powerpoint-presentasjon: Rapport: "Erfaringer med bekjempelse av fremmede planter i Oslo 2007", tiltak v/ Friluftsetaten. Bioforsk Plantehelse: Forslag til justeringer. Kjempebjørnekjeks: Forsøk ved Bioforsk Plantehelse , kort om biologi, kort om forsøksresultater, tiltak v/ Friluftsetaten og forslag til justeringer.

Forfattere

Trond Hofsvang

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Trond Hofsvang

Sammendrag

Introduksjon: VIPS er et web-basert rådgivningssystem laget for å hjelpe norske bønder i bekjempelsen av skadedyr, sjukdommer og ugras i korn, grønnsaker og frukt. VIPS ble etablert i 2001 som et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning finansiert av Landbruks- og matdepartementets handlingsplan for å redusere riskoen ved bruk  av plantevernmidler. Formålet med VIPS er å gi informasjon til rådgivere og bønder for en riktigere bruk  av plantevernmidler. Metoder: Værdata fra 80 værstasjoner i Bioforsks landbruksmeteorologiske tjeneste (LMT) som er utplassert i viktige jordbruksområder, danner grunnlaget for varslingsmodellene sammen med værmelding fra Det norske meteorologiske institutt og biologiske feltobeservasjoner innsamlet av Norsk Landbruksrådgivning. Resultater: I 2008 er fem skadeinsekter med i VIPS: to av disse, eplevikler (Cydia pomonella) og rognebærmøll (Argyresthia conjugella), er viktige skadegjørere i eple i norske frukthager. For begge artene brukes klimadata og biologiske observasjoner i varslingsmodellene. For eplevikler inkluderes døgngrader (temperatur ved solnedgang), fangst i feromonfeller og kronbladfall i modellen. Døgngrader (tidpunkt for optimal sprøyting), mengde rognebær, prosent rognebær med larver, prosent parasitterte larver og blomstring inngår som parametre i modellen for varsling av angrep av rognebærmøll. Konklusjon: Bruken av VIPS er gratis og tilgjengelig for alle på www.vips-landbruk.no og er et viktig verktøy for å fremme bruken av integrert bekjempelse av planteskadegjørere i Norge.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Åkerkål tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en tykk pålerot, og kan bli 30-80 cm høy. Stengelen er greinet. Nedre blad er grønne og hårete, og buktfinnete med stor endelapp. Midtre og øvre blad er hele, glatte og blådogget, sittende med stengelomfattende bladører. Planten har sterkt gule blomster i enden av stengel og greiner. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer i dyrket mark og på avfallsplasser, på rå til noe vassjuk jord. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, men er på tilbakegang. Hindring av frøkasting er viktig forebyggende tiltak. Av mekaniske tiltak er ugrasharving og radrensing aktuelle. Det finnes flere effektive ugrasmidler.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Åkerreddik tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en kort og kraftig pålerot, og kan bli 30-60 cm høy. Stengelen er greinet og nederst stivhåret. Bladene på nedre del av stengelen er finnet med stor endefinne. Øvre blad er mindre, avlange, hele eller fjærformet fliket eller tagget. Alle blad er grasgrønne og ruhåret. Planten har de bleikgule eller kvite blomstene i enden av stengel og greiner. Kronbladene har tydelige årer. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer på dyrket mark, veikanter, avfallsplasser og grusstrand, mest på kalkfattig grunn. Er på tilbakegang. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, men særlig i vårkorn. Leddskulpene brytes lett av i leddene, og "smånøttene" er vanskelig å rense fra korn. Hindring av frøkasting er viktig forebyggende tiltak. Av mekaniske tiltak er ugrasharving og radrensing aktuelle. Det finnes flere effektive ugrasmidler.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Åkersennep tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en kort og kraftig pålerot, og kan bli 30-60 cm høy. Stengelen er greinet øverst og stivhåret. Bladene er ruhårete og omvendt eggformet med ujevne tagger, eller er buktfinnet. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer på dyrket mark, avfallsplasser og veikanter. Foretrekker næringsrik og kalkrik leirjord, og vokser dårlig på sur jord. Opptrer som ugras i alle slags vårsådde kulturer, spesielt vårkorn, men finnes også i høstkorn og første års eng, men er på tilbakegang. Hindring av frøkasting er viktig forebyggende tiltak. Av mekaniske tiltak er ugrasharving og radrensing aktuelle. Det finnes flere effektive ugrasmidler.