Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Guro Brodal Heidi Udnes Aamot Oleif Elen Marika Jestoi Sonja KlemsdalSammendrag
In a 6-year period from 2004-2009, about 500 grain samples of spring wheat and oats were collected from farmers" fields in South East Norway. In order to study the effect of environmental factors on development of Fusarium spp. and mycotoxins in cereal grains, climate data was collected from the nearest weather station and information on cultivation practice in the respective fields was registered for each grain sample. All samples were analyzed for 18 different Fusarium-mycotoxins by LC-MS/MS at the Finnish Food Safety Authority, and the DNA content of selected Fusarium species (Fusarium graminearum, F. culmorum, F. avenaceum, F. poae, F. langsethiae/F. sporotrichoides) was determined by quantitative PCR.
Sammendrag
The increased occurrence of Fusarium toxins during recent years in Norwegian cereals, especially deoxynivalenol (DON) in spring wheat and DON and T-2/HT-2 toxins in oats (see abstract by Hofgaard et al), is a serious challenge for the cereal industry and farmers. Contamination levels above regulatory or advisory maximum limits have frequently been detected. In Norway, many farmers bring their grain directly to the buyer at harvest, and, in a time and cost perspective, it is not realistic to test all grain lots for mycotoxin content by chemical analysis. In order to reduce the risk of cereal grain lots with unacceptable Fusarium toxin content entering the feed and food chain, a three-step screening strategy has been developed in close cooperation with the cereal industry. 1 Toxin risk (DON, T-2/HT-2) in cereal fields will be predicted by models based on information on climatic conditions and agronomic/cultivation practice (see abstract by Elen et al). 2 Grain from "high-risk" fields will be analysed for mycotoxins by a rapid "on-site" test method (lateral flow tests) before the grain enters the silo/storage/mill. 3 Samples from lots with toxin levels close to the defined maximum limits (based on analyses in step 2) can be forwarded to chemical analyses for precise decision of the mycotoxin concentrations.
Sammendrag
I "Fusariumprosjektet" ved Bioforsk Plantehelse har vi i løpet av en 4 års periode (2006-2009) samlet inn kornprøver fra partier med norskprodusert havre og vårhvete med tilhørende opplysninger om klima og dyrkningsmessige forhold. Kornprøvene er videre analysert for innhold av 17 ulike mykotoksiner. Ved å sammenstille og analysere data og informasjon om de ulike kornprøvene, har vi kartlagt ulike faktorer som kan ha betydning for utvikling av mykotoksiner i kornet. Dataene er videre brukt for å utvikle varslingsmodeller for Fusarium-mykotoksiner i korn, og for utprøving av ulike hurtigmetoder som er utviklet for å måle innhold av mykotoksiner i korn.
Forfattere
Ignace Godonou Trond Hofsvang Ignace Godonou Ghislain T. Tepa YottoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Foredraget gir en oversikt over det vi vet per i dag om hvordan veksthuslyset kan påvirke trips, mellus og de nyttedyrene som brukes i biologisk bekjempelse, og presenterer resultater fra egne forsøk med LED-lamper og ekstreme daglengder i roser. Konklsjon: •Växsthusbelysningen påvärkar beteende och biologi hos skade- och nyttodjur • Effekten av ljuset varierer från art til art. Svårt at generalisera. • Stort behov för kunskap om växsthusbelysningens betydning för biologisk och integrerat bekämpning • Samspel med andra faktorer: T.ex. temperatur, gjödning, vatten och CO2, planteart och sort.
Sammendrag
The leaf blotch complex is one of the most important yield limiting disease on wheat in Norway. It is caused by three pathogens, Septoria tritici ( Mycosphaerella graminicola), Stagonospora nodorum ( Phaeosphaeria nodorum), and Drechslera tritici-repentis (Pyrenophora tritici-repentis). The symptoms of each of the pathogens are similar and easily confused with leaf senescence, making it difficult to assess the true disease severity and thus hampering breeding for leaf blotch resistance. To reduce unnecessary pesticide use and the risk of pesticide resistance developing in the fungal populations, timing of disease control measures are based on forecasting models. The degree of a leaf blotch epidemic is determined by initial inoculums, precipitation, temperature, time, availability of susceptible hosts and the degree of susceptibility. During the last 20 years, the start of the growing season as marked by a soil temperature of 5C, has advanced by 1-1.5 days per year (Rafoss, 2009), indicating an increase in the length of growing seasons. The trend for warmer and wetter growing seasons is predicted to continue in the future. It is of high relevance to the wheat industry to understand the impact of these changes on leaf blotch diseases in the field to optimize disease forecasting and management. We have collected data on leaf blotch severity in the field and weather conditions at different wheat growing areas in Norway over the last 10 years. Based on this data, we do not see a general increase in disease severity over the last decade. However, the data shows that there are local shifts in maximum disease severity; areas that support high disease severity and areas that support very little. Given the amount of initial inoculum and availability of susceptible hosts are comparable between the different wheat growing areas, the local climate per site becomes the determining factor for the epidemic. We studied the effect of relatively small, local differences in precipitation, temperature, and start of growing season on leaf blotch development in the field. The analysis of local shifts in climatic conditions and their relation to disease development allows us to estimate the effect of the changing climate on leaf blotch disease in the future.
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Det er mange plantevernmidler som er godkjent mot skadedyr, men ikke alle er tillatt brukt i grøntanlegg. Dessuten kan dette endres fra år til år. Kjemiske og mikrobiologiske preparater blir godkjent for en periode på maksimalt 5 år, mens biologiske preparater med makroorganismer (nytteorganismer) blir godkjent for 10 års perioder, før de må revurderes. Dette kunnskapsbladet fra FAGUS gir en oversikt over hvilke plantevernmidler som er tillatt brukt i norske grøntanlegg per august 2010.
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Det finnes mange nytteorganismer som kan være effektive mot skadedyr i hagen. Rovmidd, marihøner, rovteger, gulløyer og blomsterfluelarver er effektive rovdyr, mens snylteveps og nematoder er effektive parasitter. Noen nytteorganismer er bladlusspesialister, mens andre er spesialister mot spinnmidd. Enkelte nytteorganismer spiser også flere byttedyrarter. Det er derfor en fordel å ha kunnskap og omtanke for hvilke nytteorganismer som finnes, og for hvordan forholdene kan tilrettelegges for at de skal gjøre en innsats mot skadedyr i hagen.
Forfattere
Jens Rohloff Per Winge Jahn Davik May Bente Brurberg K Mockaitis V Shulaev SK Randall Atle Bones Muath AlsheikhSammendrag
In order to support functional genomics research in octoploid (Fragaria x ananassa Duch.) and diploid (F. vesca) strawberry, a customized Fragaria microarray chip was developed as a joint collaboration between Graminor Breeding Ltd. and NTNU. F. vesca cDNA sequences were provided by The Center for Genomics and Bioinformatics, Indiana University (an assembly of >3 million reads from GS-FLX Titanium - Roche/454 Life Sciences sequencing), and about 59,000 publicly available Fragaria EST sequences were uploaded from NCBI. In addition, ~190 Mb of preliminary draft genome sequences from F. vesca were provided by the Strawberry Genome Sequencing Consortium (courtesy to V. Shulaev). cDNAs used as templates for probe design were validated by BlastN against the F. vesca draft genome excluding cDNAs of microbial origin. Genes not represented in the cDNA collection were identified by screening F. vesca draft genome against protein sequences from Arabidopsis thaliana, Vitis vinifera, Ricinus communis and Populus trichocarpa. Exon sequences from genes not found in the cDNAs were included. In total, 43723 unique 60-mer probes were designed and the Agilent eARRAY tool was used to produce a 4x44k format microarray chip. Fragaria chip applicability and feasibility for transcriptional profiling was investigated using either abiotic (low temperature) or biotic (pathogenic fungi) stress treatment. Microarray data will be subsequently integrated with other omics data to address gene-regulatory networks and biological functions. Cold acclimation experiments were focused on short- and long-term effects in meristematic tissue, and revealed the up-regulation of ~100 cold-responsive genes (transcription factors, dehydrins, enzymes), and transcripts involved in starch breakdown and raffinose biosynthesis. Beside central metabolism, secondary metabolism was also strongly modulated as seen by changes in the expression of flavonoid biosynthesis-related genes. Time-course studies of transcriptional responses in F. vesca accessions showing contrasting resistance toward the pathogen Phytophthora cactorum are in progress, and will be presented in-depth.
Sammendrag
Phytophthora cactorum, den sopp-lignende skadegjøreren som forårsaker kronråte i jordbær, kan overleve i mange år i jorda og det er ingen god måte å bli kvitt skadegjøreren på når den har kommet inn i et felt eller en planteskole. Smittede planter trenger ikke umiddelbart å vise symptomer, noe som gjør skadegjøreren enda mer vanskelig å hanskes med. Selv om det er variasjon i mottakelighet, er så godt som alle jordbærsorter i kommersiell bruk, mottakelige. Vi vet imidlertid at resistente varianter finnes innenfor jordbæras nære slektninger, foreldreartene Fragaria virginiana og Fragaria chiloensis. Det er mye uklarhet omkring hva som ligger bak forskjeller i kronråteresistens, og siden en slik forståelse er viktig for håndteringen i en foredlingssammenheng, ønsker vi å undersøke dette. Jordbæra (Fragaria x ananassa) og dens nevnte foreldrearter er imidlertid oktoploide - de har 8 sett kromosomer - noe som gjør dem vanskelig å bruke i genetiske studier. Vi, og mange andre forskergrupper, har derfor valgt å fokusere på en enklere modellplante for å finne basiskunnskap som vi i ettertid håper å kunne overføre til de dyrkede jordbæra.