Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Foredraget presenterer resultater fra forsøk med LED-lamper som gir 80 % rødt og 20 % blått lys på tetthet av amerikansk blomstertrips, veksthusmellus og rovmidden Amblyseius swirskii i et kommersielt veksthus med snittroser. Hovedkonklusjoner: Skade- og nyttedyrene reagerte forskjellig på LED-lampene. Det ble funnet mer trips på limfellene og i blomstene i områder der det ble gitt lys med LED-lampene i tillegg til SON-T-lampene i forhold til områder der det bare ble gitt lys med SON-T lamper. Det var imidlertid ikke forskjell på mengden trips i blomstene i forhold til mengden trips på limfellene verken mellom behandlingene eller mellom veksthusene, noe som tyder på at tripsen ikke oppformerer seg bedre under LED-lampene. Det ble funnet mer veksthusmellus i områder med bare SON-T-belysning enn der det ble gitt LED-lys i tillegg. Mengden rovmidden Amblyseius swirskii var ikke påvirket av LED-lampene.
Sammendrag
Utviklingen av LED-lamper til vekstbelysning er i full gang, og noen gartnere har allerede begynt å prøve ut lamper med en blanding av rødt og blått lys. For å samle praktisk erfaring med hvordan slike lamper kan påvirke skade- og nyttedyr utførte vi et forsøk i to veksthus med rosesortene "Ingrid Alexandra" og "Passion". Daglengden var 20 timer, og temperaturen var innstilt på 18-19oC med lufting på 23,0-23,5oC. Relativ luftfuktighet var innstilt på 79 %. Det var installert 150 W/m2 med SON-T-lamper (600 W) i veksthusene (150 µmol/m2/s i plantebestandet). Over 3 forsøksruter i hvert veksthus ble det i tillegg til SON-T-lampene hengt opp 2 LED-lamper med en blanding av 80 % rødt (620-630 nm) og 20 % blått (400-500 nm) lys (50-60 µmol/m2/s). Over 3 andre forsøksruter var det bare SON-T lamper. Resultatene viste at det ble fanget mer amerikansk blomstertrips på limfeller og i blomstene under LED-lampene, enn der det bare var SON-T-lampter. De voksne mellusene reagert motsatt av amerikansk blomstertrips, dvs. at det stort sett var mest veksthusmellus på limfellene i forsøksrutene med bare SON-T-lamper. Lampetype så ut til å ha liten effekt på rovmidd (Amblyseius swirskii).
Sammendrag
Foredraget presenterer resultater fra forsøk med kontinuerlig belysning på veksthusmellus og mellussnyltevepsen Encarsia formosa, og gir en kort oversikt over hva vi vet om daglengdens påvirkning på mellus og mellussnylteveps. Hovedkonklusjoner Populasjonsveksten hos veksthusmellus hemmes av kontinuerlig lys, men ikke av 23 timer lys. Populasjonsvekst hos bomullsmellus øker ved økende daglengder (0-21 timer lys). Encarsia formosa antakelig ikke hemmet av kontinuerlig lys God effekt av E. formosa mot veksthusmellus ved 20-24 timer lys Biologisk bekjempelse med E. formosa og E. eremicus også mulig ved kort dag, bare de får høy nok lysintensitet
Sammendrag
Kontinuerlig belysning kan redusere angrepet av rosemjøldogg og hemme populasjonsveksten hos veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum) på roser. Men hva skjer med nytteorganismene i et slikt lysregime? Vi har undersøk hvordan kontinuerlig belysning påvirker biologisk bekjempelse av veksthusmellus i snittroser med mellussnyltevepsen Encarsia formosa. Forsøkene ble gjort i vekstrom ved 21oC, 75 % relativ luftfuktighet og 180 mikromol/m2/s lys gitt med en kombinasjon av SONT-lamper og lysstoffrør. Forsøkene bekreftet at populasjonsveksten hos veksthusmellusa ble hemmet av kontinuerlig lys. Det var ingen forskjell i populasjonsveksten ved 20 og 23 timer lys. Encarsia formosa så ikke ut til å bli påvirket av kontinuerlig lys, og ga god kontroll på veksthusmellusa både ved 20, 23 og 24 timer lys.
Sammendrag
Foreløpige resultater fra EMTOX-prosjektet
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Foredrag om varslingsmodeller for DON i hvete og havre
Forfattere
Ricardo Holgado Christer MagnussonSammendrag
In 1955 the potato cyst nematode (PCN) was recorded for the first time in Norway. This detection resulted in extensive surveys and measures were implemented based on the statutory regulation of 1916. The first statutory regulation for PCN was put in power in 1956, and later amended in several occasions. These regulations prohibit the introduction and spread of PCN with soil and plant materials. Early control strategies included the use of chemical fumigants and resistant potato cultivars in infested fields, and surveys detected new infestations which were placed under quarantine regulations. The recognition of G. rostochiensis and G. pallida, their pathotypes enabled a more precise use of resistant cultivars. Commercial chemical fumigants, organophosphates or carbamate nematicides have not been used in Norway since the early 1970s. Today, non-virulent G. rostochiensis is managed by crop rotation, while infestations by G. pallida or virulent G. rostochiensis results in at least 40-years ban for growing potato. Most Norwegian potato cultivars have the resistance genes, Gro-1 (H1) from Solanum tuberosum ssp. andigena. During the preceding decades great emphasis has been placed on documenting freedom from PCN in the production of certified seed potatoes, certified seed potato are used in combination with crop rotations using non-host crops, alternating susceptible and resistant cultivars. These are important control measures, but not easy to implement in Norway due to restricted acreage suitable for long rotations. The safe use of resistant potato cultivars requires a better knowledge on the presence of species and pathotypes in potato fields. In order to improve our information of the occurrence of PCN a new national survey program for the principal potato districts has started. These surveys will complemented by information generated from a new research project dealing with: studies of the virulence of selected PCN populations, decline rates of nematode field population densities and infection potential over time of populations from fields placed under quarantine regulations. studies on the occurrence and pathogenicity of microbial antagonistic parasitic on PCN, and their potential of future management of PCN, the safe use of early potato cultivars as a practical control method, and the potential for using Solanum sisymbriifolium as a trap crop, distinguish the degree of resistance of selected potato varieties available on the Norwegian market, and initial studies of the PCN-Potato-Pathosystem. These expected results of this project possibly will improve the management of PCN, and may alleviate present regulatory restrictions.
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
The correct identification to species and pathotype is of crucial importance for the kind management and regulations to be imposed in Norway as G. pallida and G. rostochiensis species are quarantine pests regulated in the national plant health legislation. Identification is in accordance with the EPPO diagnostic protocol. Morphology, Iso electric focousing and molecular methods are used. Today, non-virulent G. rostochiensis is managed by crop rotation, while infestations by G. pallida or virulent G. rostochiensis results in at least 40-years ban for growing potato.
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag