Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Phytophthora-arter er aggressive, sopplignende skadegjørere som fremmes av fuktig og mildt klima. I Norge er flere arter oppdaget på trær i paker eller skogholt nær hager. Varslede klimaendringer med økt temperatur og nedbør kan skape gode vekstforhold slik at flere arter kan etablere seg også i skogområder.
Forfattere
Carl Gunnar Fossdal Nadeem Yaqoob Benedicte Riber Albrectsen Halvor SolheimSammendrag
Aspen trees are exposed to a range of attackers and employ varied strategies to reduce their impact. The diversity of responses may have importance for resistance properties at the stand level, and justifies the search for varied defensive strategies in natural populations. We used transcriptomic tools to evaluate diverse responses at the gene activity level in Populus tremula in response to wounding, and to inoculation with two pathogenic fungi (Melampsora magnusiana vs Ceratocystis sp.) that differ in life style (biotroph vs necrotroph) and host tissue requirement (live leaf vs dead wood tissues). Two aspen genotypes from the SwAsp collection with differences in growth and phenolic composition were used to study differences in resistance properties. High defence gene induction, high growth and elevated defence properties toward the biotroph appeared to support each other in this study exemplified in the more resistant SwAsp clone, whereas the more susceptible SwAsp clone was much less responsive to infections, and displayed more symptoms when infected with M. magnusiana. Interestingly, in the more resistant clone wounding gave greater systemic activity of selected candidate genes than when combined with the necrotroph, suggesting that this pathogen has some ability to suppress the induction or translocation of the systemic defence signal in this particular clone.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Furuas knopp- og grentørkesopp er en av furuskogens verste skadegjørere, og forårsaker år om annet store tap. Det største angrepet skjedde i 2001, da enorme områder i Sør-Norge og Sør-Sverige ble berørt. Milde høster og ustabile vintre kan føre til flere slike angrep.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunn Mari Strømeng May Bente Brurberg Maria-Luz Herrero Willy Couanon Arne Stensvand Isabella Børja Venche TalgøSammendrag
Tidlig på våren i 2012 ble det observert døde og døende trær av gråor i vannkanten langs Årungen i Ås kommune (Akershus). På stammene var det tjærefargede flekker, et symptom som gjerne forbindes med angrep av plantepatogene arter innen slekten Phytophthora. Fram til 1990-tallet var det ikke kjent at Phytophthora kunne angripe or, men i 1993 ble dette oppdaget i England, hvor tusenvis av oretrær har blitt ødelagt av denne sjukdomsorganismen. Det er en egen art, Phytophthora alni, som angriper or. Den er senere funnet i mange europeiske land og i Nord-Amerika. I august 2012 påviste vi P. alni for første gang i Norge på prøver fra gråor ved Årungen.
Sammendrag
Askeskuddsjuke utvikler seg stadig til det verre og nå er store deler av Vestlandet også angrepet. Foreløpig har det gått verst utover de små trærne og mange er drept. De store trærne klarer seg bedre, men noen av dem har lite kronemasse igjen.
Sammendrag
Grantrær og barkbiller har slåss i millioner av år. Kunnskap om granas forsvar kan gjøre det mulig å redusere barkbilleskader gjennom planteforedling og skogskjøtsel. Ny forskning viser at grantrær kan unngå å bli drept av barkbiller hvis de er raske til å produsere mye kvae.
Sammendrag
In South-east Norway, several scattered observations of reduced growth and dieback symptoms were observed over the last 20 years in 40-60 years old Norway spruce (Picea abies) trees. Typical symptoms start with yellowing in the top and subsequent dieback downwards from the top. These symptoms are often combined with bark beetle (Ips typographus), honey fungus (Armillaria spp.) infections, and a sudden decrease in diameter and height growth. After about 1-5 years, most of the symptomatic trees are dead.We selected 11 representative stands in six counties. In each stand all trees in ten 250 m2 plots were evaluated, in total about 4000 trees. In each of these 110 plots, one symptomatic and one non-symptomatic tree were investigated in more detail. We measured tree diameter, height, took increment cores and assessed crown condition, wounds, resin flow, stem cracks, bark beetle infection and Armillaria presence. In addition, internode lengths of the last 20 years were measured in two of the stands.Preliminary results of internode lengths and increment cores showed a sudden decrease of height and diameter growth in the symptomatic trees. Many of these trees had a secondary infection of bark beetles and Armillaria. Some years appear to be typical problem years for many of the trees. These years also correspond with summer drought, i.e. negative Palmer drought severity indexes which were estimated for each stand. In comparison, the non-symptomatic trees, growing close to the symptomatic ones, showed none or minor growth reductions and discolouration.Climate change and increased summer drought may worsen spruce dieback problems. Management adaptions are uncertain. We conclude that Norway spruce is sensitive to drought, which reduce the growth and weaken the health, and probably reduce the defence against secondary infections.
Forfattere
Kjell Andreassen Volkmar Timmermann Nicholas Clarke Erik Framstad Per Arild Aarrestad Vegar Bakkestuen Tonje Økland Jørn-Frode Nordbakken Ingvald Røsberg Inga E. Bruteig Marianne Evju John Atle Kålås Torgeir NygårdSammendrag
The report presents results for 2011 from three national monitoring programmes on long-range transboundary air pollution.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Orerust er vidt utbredt i Sør-Norge og et stykke nord i Nordland. Etter introduksjon til Europa har den spredd seg meget raskt. Den infiserer oreblad og ved sterke angrep kan det bli tidlig bladfall. Gråor blir lettere angrepet enn svartor.