Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Stig A. Borgvang Dorinde Mechtilde Meike Kleinegris Viswanath Kiron Katerina Kousoulaki Maria Barbosa Anabela Raymundo Carlos Unamunzaga Anne Kjersti Uhlen Sander Hazewinkel Hans Torstein Kleivdal Trude Wicklund Kai Kristoffer Lie Nils-Arne Ekerhovd Kristian Fuglseth Dag Hjelle Arne Edvard Rosland Hortemo Hans Petter Kleppen Jørund Hagen Helen Haaland Per Fredriksen Shuichi Satoh Rene Wijffels Kari SkjånesSammendrag
The knowledge- and technology platform developed within the ALGAE TO FUTURE project aims to lay a foundation for an industrial microalgae production in Norway. In the project ALGAE TO FUTURE, funded by the Norwegian Research Council 2017-2021, with a consortium of 20 national and international research and industry partners, research and product development of microalgae biomass have been approached from multiple angles merging multiple research fields. The focus of the research has been bioprocess developments linked to lipids, carbohydrates and proteins, where species selection and cultivation conditions are used to obtain microalgae biomass with specific nutrient composition targeting specific products. We have chosen to target the development of three example products, namely 1) bread using algae biomass with high protein content, 2) beer using algae biomass with high content of starch and starch-degrading enzymes, and 3) fish feed using algae biomass with high PUFA content. These case studies have been chosen in order to demonstrate the use of algal biomass from various algae species with highly different nutrient composition suitable for different products. We have in this project studied the whole process line from small scale microalgae cultivation technology, upscaling cultivation, processing of algae biomass, shelf life, food/ feed product development, food safety and consumers attitudes. Some highlights from the four-year project period will be presented. Results from these activities may contribute towards the use of microalgae as part of the future Norwegian bioeconomy.
Sammendrag
Mattilsynet har i samarbeid med NIBIO undersøkt nivåene av visse naturlige giftstoffer (plantetoksiner) for å få mer data og kunnskap om nivåene i utvalgte matvarer. Dette gjelder plantetoksinene tropane alkaloider i kornbasert mat og urtete, og pyrrolizidin alkaloider i te og urtete. I 2019 fant vi tropane alkaloider i form av atropin i 2 av 10 frokostblandinger og atropin og skopolamin i 1 av 5 urtete. Funnet var over den foreslåtte grenseverdien for tropane alkaloider i urtete. Det ble påvist pyrrolizidin alkaloider i 9 av 15 prøver av te og urtete. En av urteteene (merket ammete) hadde nivåer over den grenseverdien som nylig ble fastsatt for pyrrolizidin alkaloider i urtete i 2021. I 2020 ble det påvist tropane alkaloider i form av skopolamin i 2 av 5 prøver maismel, og pyrrolizidin alkaloider ble påvist i 18 av 25 prøver av urtete. Ingen av prøvene hadde nivåer over den foreslåtte grenseverdien for tropane alkaloider i maismel eller over grenseverdien som nylig ble fastsatt for pyrrolizidin alkaloider i urtete i 2021. Der det er gitt grenseverdier for disse giftstoffene i mat vil resultatene bli fulgt opp overfor selger av produktene og inngå i den offentlige kontrollen av reguleringen på matområdet. Der det ikke er gitt grenseverdier, vil resultatene bidra inn i kunnskapsgrunnlaget for vurdering av ny regulering av disse giftstoffene i mat.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens H. Kuhn Scott Adkins Bernard R. Agwanda Rim Al Kubrusli Sergey V. Alkhovsky Gaya K. Amarasinghe Tatjana Avšič-Županc María A. Ayllón Justin Bahl Anne Balkema-Buschmann Matthew J. Ballinger Christopher F. Basler Sina Bavari Martin Beer Nicolas Bejerman Andrew J. Bennett Dennis A. Bente Éric Bergeron Brian H. Bird Carol D. Blair Kim R. Blasdell Dag-Ragnar Blystad Jamie Bojko Wayne B. Borth Steven Bradfute Rachel Breyta Thomas Briese Paul A. Brown Judith K. Brown Ursula J. Buchholz Michael J. Buchmeier Alexander Bukreyev Felicity Burt Carmen Büttner Charles H. Calisher Mengji Cao Inmaculada Casas Kartik Chandran Rémi N. Charrel Qi Cheng Yuya Chiaki Marco Chiapello Il-Ryong Choi Marina Ciuffo J. Christopher S. Clegg Ian Crozier Elena Dal Bó Juan Carlos de la Torre Xavier de Lamballerie Rik L. de Swart Humberto Debat Nolwenn M. Dheilly Emiliano Di Cicco Nicholas Di Paola Francesco Di Serio Ralf G. Dietzgen Michele Digiaro Olga Dolnik Michael A. Drebot J. Felix Drexler William G. Dundon W. paul Duprex Ralf Dürrwald John M. Dye Andrew J. Easton Hideki Ebihara Toufic Elbeaino Koray Ergünay Hugh W. Ferguson Anthony R. Fooks Marco Forgia Pierre B.H. Formenty Jana Fránová Juliana Freitas-Astúa Jingjing Fu Stephanie Fürl Selma Gago-Zachert George Fú Gāo María Laura García Adolfo García-Sastre Aura R. Garrison Thomas Gaskin Jean-Paul J. Gonzalez Anthony Griffiths Tony L. Goldberg Martin H. Groschup Stephan Günther Roy A. Hall John Hammond Tong Han Jussi Hepojoki Roger Hewson Jiang Hong Ni Hong Seiji Hongo Masayuki Horie John S. Hu Tao Hu Holly R. Hughes Florian Hüttner Timothy H. Hyndman M. Ilyas Risto Jalkanen Dàohóng Jiāng Gilda B. Jonson Sandra Junglen Fujio Kadono Karia H. Kaukinen Michael Kawate Boris Klempa Jonas Klingström Gary Kobinger Igor Koloniuk Hideki Kondo Eugene V. Koonin Mart Krupovic Kenji Kubota Gael Kurath Lies Laenen Amy J. Lambert Stanley L. Langevin Benhur Lee Elliot J. Lefkowitz Eric M. Leroy Shaorong Li Longhui Li Jianrong Li Huazhen Liu Igor S. Lukashevich Piet Maes William Marciel de Souza Marco Marklewitz Sergio H. Marshall Shin-Yi L. Marzano Sebastien Massart John W. McCauley Michael Melzer Nicole Mielke-Ehret Kristina M. Miller Tobi J. Ming Ali Mirazimi Gideon J. Mordecai Hans-Peter Mühlbach Elke Mühlberger Rayapati Naidu Tomohide Natsuaki José A. Navarro Sergey V. Netesov Gabriele Neumann Norbert Nowotny Márcio R. T. Nunes Alejandro Olmedo-Velarde Gustavo Palacios Vicente Pallás Bernadett Pályi Anna Papa Sofia Paraskevopoulou Adam C. Park Colin R. Parrish David A. Patterson Alex Pauvolid-Corrêa Janusz T. Pawęska Susan Payne Carlotta Peracchio Daniel R. Pérez Thomas S. Postler Liying Qi Sheli R. Radoshitzky Renato O. Resende Carina A. Reyes Bertus K. Rima Gabriel Robles Luna Víctor Romanowski Paul Rota Dennis Rubbenstroth Luisa Rubino Jonathan Runstadler Sead Sabanadzovic Amadou Alpha Sall Maria S. Salvato Rosemary Sang Takahide Sasaya Angela D. Schulze Martin Schwemmle Mang Shi Xiǎohóng Shí Zhènglì Shí Yoshifumi Shimomoto Yukio Shirako Stuart G. Siddell Peter Simmonds Manuela Sironi Guy Smagghe Sophie J. Smither Jin-Won Song Kirsten Spann Jessica R. Spengler Mark D. Stenglein David M. Stone Jari Sugano Curtis A. Suttle Amy Tabata Ayato Takada Shigeharu Takeuchi David P. Tchouassi Amy Teffer Robert B. Tesh Natalie J. Thornburg Yasuhiro Tomitaka Keizō Tomonaga Noël Tordo Baldwyn Torto Jonathan S. Towner Shinya Tsuda Changchun Tu Massimo Turina Ioannis E. Tzanetakis Janice Uchida Tomio Usugi Anna Maria Vaira Marta Vallino Bernadette van den Hoogen Arvind Varsani Nikos Vasilakis Martin Verbeek Susanne von Bargen Jiro Wada Victoria Wahl Peter J. Walker Lin-Fa Wang Guoping Wang Yanxiang Wang Yaqin Wang Muhammad Waqas Tàiyún Wèi Shaohua Wen Anna E. Whitfield John V. Williams Yuri I. Wolf Jiangxiang Wu Lei Xu Hironobu Yanagisawa Caixia Yang Zuokun Yang F. Murilo Zerbini Lifeng Zhai Yong-Zhen Zhang Song Zhang Jinguo Zhang Zhe Zhang Xueping ZhouSammendrag
In March 2021, following the annual International Committee on Taxonomy of Viruses (ICTV) ratification vote on newly proposed taxa, the phylum Negarnaviricota was amended and emended. The phylum was expanded by four families (Aliusviridae, Crepuscuviridae, Myriaviridae, and Natareviridae), three subfamilies (Alpharhabdovirinae, Betarhabdovirinae, and Gammarhabdovirinae), 42 genera, and 200 species. Thirty-nine species were renamed and/or moved and seven species were abolished. This article presents the updated taxonomy of Negarnaviricota as now accepted by the ICTV.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johanna Eva Bodin Tage Thorstensen Muath K Alsheikh Dean Basic Rolf Brudvik Edvardsen Knut Tomas Dalen Nur Duale Ole Martin Eklo Åshild Gunilla Ergon Anne-Marthe Ganes Jevnaker Kjetil Hindar Leiv Sigve Håvarstein Martin Malmstrøm Kaare Magne Nielsen Siri Lie Olsen Eli Knispel Rueness Monica Sanden Ville Erling Sipinen Kristine von Krogh Dag Inge Våge Anna Wargelius Per Hans Micael Wendell Siamak Pour Yazdankhah Jan Alexander Ellen Merete Bruzell Gro Ingunn Hemre Vigdis Vandvik Angelika Agdestein Edel O. Elvevoll Dag Olav Hessen Merete Hofshagen Trine Husøy Helle Katrine Knutsen Åshild Krogdahl Asbjørn Magne Nilsen Trond Rafoss Olaug Taran Skjerdal Inger-Lise Karin Steffensen Tor Arne Strand Gaute Velle Yngvild WastesonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
James Kisaakye Hendrika Fourie Danny Coyne Laura Cortada Shirlyne Masinde Sevgan Subramanian Solveig HaukelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Natasha Sant'Anna Iwanicki Ana Beatriz Riguetti Zanardo Botelho Ingeborg Klingen Italo Delalibera Júnior Simeon Rossmann Erik LysøeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Glyfosat er et hyppig brukt ugrasmiddel i konvensjonelt jordbruk og særlig til sprøyting i stubb etter høsting av kulturen når man dyrker med redusert/plogfri eller utsatt jordarbeiding. I november 2017 fikk glyfosat fornyet godkjenning i EU og Norge for fem nye år til 2022, men det har de senere år vært diskusjon omkring side-effektene ved bruken av glyfosat. De spørsmålene som er belyst i denne rapporten omfatter: (1) Hva er de drivende faktorne for (høye) konsentrasjoner av glyfosat i bekkevann og ser vi noen endringer over tid?, (2) Hvordan påvirker nedbørs-/avrenningsmengde (ekstremvær) konsentrasjoner i bekkevann (fortynning)?, og (3) Når på året påvises de høyeste konsentrasjonene i bekkevann og hvilken risko utgjør dette for akvatiske organismer (biologisk syklus)? Dataene som er analysert i denne rapporten er hentet fra det nasjonale overvåkingsprogrammet JOVA (Program for jord- og vannovervåking) og omfatter data fra to nedbørfelt som er dominert av kornproduksjon og hvor det foregår overvåking med hensikt på å kartlegge både erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler. Det inngår data for konsentrasjoner av glyfosat i bekkevann for perioden 1997-2001 og 2016-2018. I JOVA-overvåkingen blir glyfosat funnet i bekkevannsprøver i områder hvor midlet brukes jevnlig på større arealer. Midlet påvises normalt i lave konsentrasjoner som antas å ikke ha noen negative effekter i miljøet. Vår analyse av overvåkingsdata for glyfosat i to korndominerte nedbørfelt i sørøst Norge i periodene 1997-2001 og 2016-2018, illustrerer kompleksiteten som påvirker transport fra jord til vann og behovet for et omfattende datasett for å kunne påvise statistisk signifikante sammenhenger. Analysene viser en statistisk sigifikant økning både i bruk av glyfosat og i målte gjennomsnittskonsentrasjoner i bekkevann gjennom overvåkingsperioden for de to undersøkte feltene totalt sett. I begge feltene måler vi også høyere gjennomsnittlig og maksimal glyfosatkonsentrasjon i bekkevann i perioden 2016-2018 sammenliknet med perioden 1997-2001. Videre analyser viser imidlertid at det er vanskelig å identifisere noen klare drivende faktorer for forekomst av glyfosat i bekkevann, utover faktisk bruk av midlet i plantevernpraksis. Dette indikeres av de generelt svake korrelasjonene mellom påviste glyfosatkonsentrasjoner og de ulike faktorene som er undersøkt (areal sprøytet, tidspunkt for sprøyting eller jordarbeiding, nedbørmengde og -intensitet, avrenningsmengde...
Forfattere
Min-Rui Wang Wenlu Bi Mukund R. Shukla Li Ren Zhibo Hamborg Dag-Ragnar Blystad Praveen K. Saxena Qiao-Chun WangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag