Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft Thomsen Trygve S. Aamlid Wendy Marie Waalen Marte Skattebu Jan Tangsveen Marit Almvik Monica Fongen Karin Juul HesselsøeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tatsiana Espevig Kristine Sundsdal Trygve S. Aamlid Jo Anne Crouch Karin Normann Marina Usoltseva Kate Entwistle Torfinn Torp May Bente BrurbergSammendrag
Dollar spot, caused by at least five Clarireedia species (formerly Sclerotinia homoeocarpa F. T. Benn.), is one of the economically most important turfgrass diseases worldwide. The disease was detected for the first time in Scandinavia in 2013. There is no available information from Scandinavian variety trials on resistance to dollar spot in turfgrass species and cultivars (http://www.scanturf.org/). Our in vitro screening (in glass vials) of nine turfgrass species comprising a total of 20 cultivars showed that on average for ten Clarireedia isolates of different origin, the ranking for dollar spot resistance in turfgrass species commonly found on Scandinavian golf courses was as follows: perennial ryegrass = slender creeping red fescue > strong creeping red fescue > Kentucky bluegrass = velvet bentgrass > colonial bentgrass = Chewings fescue ≥ creeping bentgrass = annual bluegrass. Significant differences in aggressiveness among Clarireedia isolates of different origin were found in all turfgrass species except annual bluegrass (cv. Two Putt). The U.S. C. jacksonii isolate MB-01 and Canadian isolate SH44 were more aggressive than C. jacksonii isolates from Denmark and Sweden (14.10.DK, 14.15.SE, and 14.16.SE) in velvet bentgrass and creeping bentgrass. The Swedish isolate 14.112.SE was generally more aggressive than 14.12.NO despite the fact that they most likely belong to the same Clarireedia sp. The U.S. C. monteithiana isolate RB-19 had similar aggressiveness as the Scandinavian C. jacksonii isolates, but was less aggressive than two U.S. C. jacksonii isolates MB-01 and SH44. Thus, aggressiveness of Clarireedia isolates was more impacted by their geographic origin and less by species of the isolate and/or the host turfgrass species.
2020
Forfattere
Nina Johansen May Bente Brurberg Andrea Ficke Wiktoria Kaczmarek-Derda Katherine Ann Gredvig Nielsen Björn Ringselle Annette Folkedal Schjøll Magne Nordang Skårn Arne Stensvand Kirsten Tørresen Henrik Antzée-Hyllseth Marta Bosque Fajardo Elisa Gauslå Kjell WærnhusSammendrag
Resistens mot kjemiske plantevernmidler hos skadedyr, plantepatogene sopper og ugras er et alvorlig problem i flere matkulturer. Resistens oppstår som følge av for hyppig og ensidig bruk av plantevernmidler med samme biokjemiske virkemåte. Resistente skadegjørere kan også spre seg over landegrensene ved immigrasjon eller ved at de følger med importert plantemateriale. Vi har hatt mistanke om at immigrerende kålmøll og gråskimmel som følger med importerte småplanter av jordbær kan være resistente mot kjemiske plantevernmidler som brukes til å bekjempe disse skadegjørerne i Norge. I 2016 immigrerte store mengder kålmøll (Plutella xylostella) til Norge, og det ble påvist resistens mot insektmiddelet (insekticidet) lambda-cyhalotrin hos kålmøll-larver som ble samlet inn fra to kålfelt i Viken og Trøndelag. I 2019 var det en ny kålmøllinvasjon, og vi samlet inn og testet kålmøll-larver fra tre kålfelt i Rogaland og Viken. Larvene på alle de tre stedene var resistente mot lambda-cyhalotrin.
Forfattere
Håvard Eikemo Anette Sundbye Belachew Asalf Tadesse Magnhild Sekse Erdal Andrea Ficke Gunnhild Jaastad Annette Folkedal Schjøll Arne Stensvand Venche Talgø Nina Trandem Inger Sundheim FløistadSammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av soppmidler i bygg, hvete, setteløk, gulrot og solbær. Det er også presentert et forsøk med skadedyrmidler mot kålmøll i kinakål. I tillegg er det rapportert et forsøk mot bringebærbarkgallmygg og ferskenbladlus, et forsøk med kairomonfeller mot skadedyr i eple, og et forsøk med vekstregulering av juletrær.
Forfattere
Christer Magnusson Tore Krogstad Martin Pettersson May Bente Brurberg Stine Huseby Irene Rasmussen Birgit Schaller Venche Talgø Marte Persdatter Tangvik Liv HatleliSammendrag
Formålet med forprosjektet VitalEPLEJORD var å studere potensielle årsaker til jordtrøtthet i epleproduksjonen, et fenomen som kan oppstå dersom det ikke praktiseres vekstskifte. Jordprøver fra 10 bruk (fem med økologisk og fem med konvensjonell drift) på Øst- og Vestlandet ble undersøkt med tanke på jordkvalitet, nematoder og Phytophthora. Innen hver av de tre kategoriene ble det gjort interessante funn. Både lite fruktbar jord og skadegjørere kan føre til dårlig etablering, svak tilvekst, avlingsreduksjon og at trær i verste fall dør. I de jordkjemiske analysene ble det vist høyere innhold av organisk materiale, totalt nitrogen og plantetilgjengelig fosfor i økologisk enn konvensjonell drift, samt mer stabilt innhold av plantetilgjengelig magnesium, mer stabil pH og mer stabil basemetningsgrad. Det ble identifisert en rekke nematodearter, inkludert flere planteparasittære. Økologisk drift så ut til å kunne øke bakteriekonsumerende nematoder, minske rotkonsumerende nematoder og øke altetere. Innen Phytophthora ble det funnet fire arter der alle er rapportert som alvorlige skadegjørere på treaktige vekster både i Norge og andre land. Phytophthora forekom ved begge driftsformer. Antallet jordprøver var totalt 50 (5 samleprøver/bruk, hver samleprøve kom fra separate rader). Testomfanget var for lite til å dra konklusjoner om årsak til jordtrøtthet, men det har gitt verdifull kunnskap til å bygge videre på.
Forfattere
Christer Magnusson Ari Hietala Per Hansen Eva Solbjørg Flo Heggem Irene Rasmussen Birgit Schaller Marte Persdatter Tangvik Ben Z HellalSammendrag
I 2019 års kartlegging av furuvednematoden Bursaphelenchus xylophilus i Norge ble 400 prøver tatt fra hogstavfall og vindfall av Pinus sylvestris L. med angrep av furubukk Monochamus spp. Prøvene ble tatt ut i Akershus, Buskerud, Østfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Prøvene som besto av flis ble inkubert ved +25oC i to uker før de ble ekstrahert med Baermanntrakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist i prøvene, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i fire prøver fra Agderfylkene. Feller med feromoner for fangst av furubukk ble satt opp i Hedmark (Elverum, Romedal, Stange og ved Geitholmsjøen), Møre og Romsdal (Kvanne) og Østfold (Fredrikstad og Vestby). I laboratoriet ble billene kuttet i biter og ekstrahert med en modifisert Baermanntrakt. Suspensjonen fra ekstraksjonene ble undersøkt i stereomikroskop for forekomst av infektive stadier av Bursaphelenchus spp.. Ingen nematoder kunne påvises i de 106 undersøkte billene. I perioden 2000 – 2019 er totalt 8123 vedprøver analysert. Flest prøver er tatt i Østfold, fulgt av Hedmark, Telemark, Buskerud og Aust-Agder. I kartleggingen 2019 ble B. mucronatus kolymensis påvist i fire av de 400 vedprøvene, tilsvarende en frekvens på 0,01 (1 %). For hele perioden 2000 - 2019 ble Bursaphelenchus mucronatus kolymensis + B. macromucronatus, oppdaget i 73 av 8123 vedprøver som gir en eteksjonsfrekvens på 0,009 (ca. 1 %). I perioden 2014-2019 har Bursaphelenchus mucronatus kolymensis blitt påvist fem av totalt 581 biller, som gir den samme frekvensen som for vedprøver. B. mucronatus kolymensis og B. macromucronatus likner på B. xylophilus i generell biologi og habitatvalg. Hvis vi antar en hypotetisk frekvens i forekomsten til B. xylophilus som er 100 ganger lavere enn for disse naturlig forekommende nematodene, dvs. 0,00009, kan det antall prøver som trengs for en påvisning av B. xylophilus med 95 % konfidensintervall estimeres til 30 801. Dette indikerer at vi i dag hypotetisk sett har nådd bare 26 % av det antall prøver som trengs for å kunne erklære Norge fri for furuvednematoden B. xylophilus.
Populærvitenskapelig – Været i vekstsesongen 2020
Halvard Hole, Berit Nordskog, Brita Linnestad, ...
Sammendrag
Våronna kom tidlig i gang som følge av en varm og tørr april på Østlandet. Mye regn i april og kjølig maivær bremset imidlertid starten på våronna mange steder i landet, og beregnet vekststart varierte fra månedsskiftet mars/april i sør, til slutten av mai i nord. En varm juni med mange varmerekorder ble etterfulgt av en kald juli. Juli var også våt, spesielt sør og sørvest i landet, mens det var varmere og tørrere enn normalt i Nord-Norge. Fint vær i august ga optimale høsteforhold på Østlandet, mens det var dårlig vær og svært vått i vest og i nord. Samlet sett var temperaturen gjennom vekstsesongen 2020 noe over normalen i det meste av landet, mens nedbørmengdene var svært varierende.
Forfattere
Nina Johansen B. Glorvigen Sigbjørn Leidal Marta Bosque Fajardo Annette Folkedal Schjøll Carl Jonas Jorge SpetzSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Melissa Magerøy Samuel W. Wilkinson Torstein Tengs Hugh Cross Marit Almvik Pierre Petriacq Adam Vivian-Smith Tao Zhao Carl Gunnar Fossdal Paal KrokeneSammendrag
In response to various stimuli, plants acquire resistance against pests and/or pathogens. Such acquired or induced resistance allows plants to rapidly adapt to their environment. Spraying the bark of mature Norway spruce (Picea abies) trees with the phytohormone methyl jasmonate (MeJA) enhances resistance to tree‐killing bark beetles and their associated phytopathogenic fungi. Analysis of spruce chemical defenses and beetle colonization success suggests that MeJA treatment both directly induces immune responses and primes inducible defenses for a faster and stronger response to subsequent beetle attack. We used metabolite and transcriptome profiling to explore the mechanisms underlying MeJA‐induced resistance in Norway spruce. We demonstrated that MeJA treatment caused substantial changes in the bark transcriptional response to a triggering stress (mechanical wounding). Profiling of mRNA expression showed a suite of spruce inducible defenses are primed following MeJA treatment. Although monoterpenes and diterpene resin acids increased more rapidly after wounding in MeJA‐treated than control bark, expression of their biosynthesis genes did not. We suggest that priming of inducible defenses is part of a complex mixture of defense responses that underpins the increased resistance against bark beetle colonization observed in Norway spruce. This study provides the most detailed insights yet into the mechanisms underlying induced resistance in a long‐lived gymnosperm.