Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
The estimated global production of raspberry from year 2016 to 2020 averaged 846,515 tons. The most common cultivated Rubus spp. is European red raspberry (Rubus idaeus L. subsp. idaeus). Often cultivated for its high nutritional value, the red raspberry (Rubus idaeus) is susceptible to multiple viruses that lead to yield loss. These viruses are transmitted through different mechanisms, of which one is invertebrate vectors. Aphids and nematodes are known to be vectors of specific raspberry viruses. However, there are still other potential raspberry virus vectors that are not well-studied. This review aimed to provide an overview of studies related to this topic. All the known invertebrates feeding on raspberry were summarized. Eight species of aphids and seven species of plant-parasitic nematodes were the only proven raspberry virus vectors. In addition, the eriophyid mite, Phyllocoptes gracilis, has been suggested as the natural vector of raspberry leaf blotch virus based on the current available evidence. Interactions between vector and non-vector herbivore may promote the spread of raspberry viruses. As a conclusion, there are still multiple aspects of this topic that require further studies to get a better understanding of the interactions among the viral pathogens, invertebrate vectors, and non-vectors in the raspberry agroecosystem. Eventually, this will assist in development of better pest management strategies.
Forfattere
Jiunn Luh Tan Nina Trandem Rostislav Zemek Zhibo Hamborg Bijaya Sapotka Dag-Ragnar Blystad Jana FránováSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Lys ringråte på potet, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus (Cms), har gjort mye skade i norsk potetproduksjon siden første påvisning i landet i 1964. Den er også grunnen til at man ikke kan eksportere poteter fra Norge. Siden 1965 har Norge hatt sitt eget, nasjonale regelverk for bekjempelse av bakterien. Man har tidligere ( før 1980) flere ganger uten hell forsøkt å utrydde sykdommen fra flere deler av landet. Dette fordi mangelen på en påvisningsmetode med tilstrekkelig sensitivitet den gangen gjorde det vanskelig å skaffe de nødvendige mengder sykdomsfrie settepoteter til utskiftingen. I 1999 startet Statens Landbrukstilsyn, nå Mattilsynet, opp et 4-årig prosjekt, som skulle gi norske matpoteter bedre plantehelse. I løpet av årene 1999-2002 ble forekomsten av lys ringråte i kommersiell potetdyrking kartlagt i alle landets fylker. Prøvene som ble tatt ble analysert med moderne, anerkjente serologiske og molekylære deteksjonsmetoder. Alle dyrkere som fikk påvist sykdommen på virksomheten fikk pålegg om strenge saneringstiltak. Prosjektet ble fortsatt i årene 2003-2008 og 2011 - 2015. Alle dyrkere som tidligere hadde fått påvist smitte, eller hvor det var mistanke om smitte, i tillegg nye dyrkere, og stikkprøver fra øvrige dyrkere, ble prøvetatt i hvert fylke. I 2019 ble arbeidet med kartlegging på ny gjenopptatt, basert på Mattilsynets risikovurderinger for uttak av prøver rundt i landet. Laboratoriet har vært akkreditert av Norsk Akkreditering for testing på lys ringråte med metodene IFAS og biotest på eggplanter siden 2009, og for realtime PCR siden 2014. En ny realtime PCR med primer og probe for et annet genområde ble akkreditert i løpet av 2021 og kan i fremtiden brukes som bekreftende metoder ved påvisninger. Mørk ringråte er en karantenesykdom på potet og angriper også andre planter i søtvierfamilien. Den er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum. Angrep av mørk ringråte fører til at potetplantens ledningsvev blir ødelagt og tilstoppet slik at riset visner, og det senere blir en brunfarget, ringformet råte i knollene. Skadegjøreren har ikke blitt påvist i Norge. Det er hvert år betydelig import av mat- og industripotet til Norge fra land hvor sykdommen forekommer. I sesong 2016 utførte NIBIO på oppdrag fra Mattilsynet et OK program på importpotet. 160 prøver fra 13 forskjellig land og 47 forskjellige sorter ble analysert med den internasjonalt anerkjente metoden realtime PCR. Det ble ikke påvist smitte av mørk ringråte i noen av prøvene. Metoden realtime PCR (to forskjellige oppsett) ble akkreditert for testing av mørk ringråte sommeren 2020. I sesong 2021 ble alle prøver av norsk matpotet levert inn for testing av lys ringråte også testet for mørk ringråte. Det ble i 2021 mottatt 360 potetprøver for testing. Det ble ikke påvist hverken lys eller mørk ringråte i noen av prøvene. Resultatene fra 2021 viser at status for lys ringråte i Norge iht. ISPM 8 fortsatt er å anse som: present, not widely distributed and under official control Resultatene fra 2021 viser at status for mørk ringråte i Norge iht. ISPM 8 fortsatt er å anse som: absent, pest not recorded.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Arild Hatteland May Bente Brurberg Rosemarie Tedeschi Wolfgang Jarausch Barbara Jarausch Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ritter Atoundem Guimapi Saliou Niassy Bester Tawona Mudereri Elfatih M. Abdel-Rahman Ghislain T. Tepa-Yotto Sevgan Subramanian Samira A. Mohamed Karl Thunes Emily Kimathi Komi Mensah Agboka Manuele Tamò Jean Claude Rwaburindi Buyung Hadi Maged Elkahky May-Guri Sæthre Yeneneh Belayneh Sunday Ekesi Segenet Kelemu Henri E. Z. TonnangSammendrag
After five years of its first report on the African continent, Fall armyworm (FAW), Spodoptera frugiperda (J.E. Smith) is considered a major threat to maize, sorghum, and millet production in sub-Saharan Africa. Despite the rigorous work already conducted to reduce FAW prevalence, the dynamics and invasion mechanisms of FAW in Africa are still poorly understood. This study applied interdisciplinary tools, analytics, and algorithms on a FAW dataset with a spatial lens to provide insights and project the intensity of FAW infestation across Africa. The data collected between January 2018 and December 2020 in selected locations were matched with the monthly average data of the climatic and environmental variables. The multilevel analytics aimed to identify the key factors that influence the dynamics of spatial and temporal pest density and occurrence at a 2 km x 2 km grid resolution. The seasonal variations of the identified factors and dynamics were used to calibrate rule-based analytics employed to simulate the monthly densities and occurrence of the FAW for the years 2018, 2019, and 2020. Three FAW density level classes were inferred, i.e., low (0–10 FAW moth per trap), moderate (11–30 FAW moth per trap), and high (>30 FAW moth per trap). Results show that monthly density projections were sensitive to the type of FAW host vegetation and the seasonal variability of climatic factors. Moreover, the diversity in the climate patterns and cropping systems across the African sub-regions are considered the main drivers of FAW abundance and variation. An optimum overall accuracy of 53% was obtained across the three years and at a continental scale, however, a gradual increase in prediction accuracy was observed among the years, with 2020 predictions providing accuracies greater than 70%. Apart from the low amount of data in 2018 and 2019, the average level of accuracy obtained could also be explained by the non-inclusion of data related to certain key factors such as the influence of natural enemies (predators, parasitoids, and pathogens) into the analysis. Further detailed data on the occurrence and efficiency of FAW natural enemies in the region may help to complete the tri-trophic interactions between the host plants, pests, and beneficial organisms. Nevertheless, the tool developed in this study provides a framework for field monitoring of FAW in Africa that may be a basis for a future decision support system (DSS).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag