Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Sammendrag
Fylkesmannen i Nordland, landbruksavdelinga, sette i 1995 i gang områdetakst i Hadsel og Sortland kommunar. Ved sida av produksjonspotensialet for skog, såg Fylkesmannen det som særleg viktig å registrere vilkår for småfebeite. Dette er gjennomført ved å knytte vegetasjonskartlegging til områdetaksten. Vegetasjonskartlegginga er utført på to vis. Nordland skogeierforening som har stått for den ordinære skogtaksten på det meste av det økonomisk drivverdige skogarealet, har teke med vegetasjonstypar som tilleggsparameter under takseringa. NIJOS har utført ordinær vegetasjonskartlegging på skog og snaumark som fell utanom takstarealet. Skogfaglege registreringar i skog er her teke med etter ein forenkla instruks. Ut frå vegetasjonskartet er det laga avleia beitekart for sau.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dette heftet inneholder retningslinjer for å utføre en fullstendig profilbeskrivelse i overensstemmelse med “Soil Survey Manual” med de unntak norsk tradisjon og arbeidsrutiner som NIJOS krever. Disse retningslinjene er basis for undersøkelser for kartleggere av jordsmonn, pedologer, agronomer, økologer og studenter.
Forfattere
Nils Kristian Nersten Oskar Puschmann Johnny Hofsten Anne Elgersma Grete Stokstad Runhild GudemSammendrag
The World Trade Organization (WTO) will initiate negotiations on the further liberalization of the global trade with agricultural commodities by the end of 1999. These negotiations are basedon Article 20 of the Uruguay Round’s Agreement on Agriculture, which states, inter alia, that the reform process is to be continued, with the long-term objective of substantial and progressive reductions in the support and protection of the agricultural sector. In this context, however, a number of issues are to be taken into consideration, including the so-called non-trade concerns. The Norwegian authorities have started preparations for the new round of WTO negotiations, and have placed substantial emphasis on the non-trade concerns. Norwegian agriculture is regarded as being a ”producer” of more than just food and fibres, for example, national food security, viable rural areas and environmental benefits. The term ”Multifunctional Agriculture” is being increasingly applied to describe these additional functions1. With regard to Norwegian agriculture, it will be of major importance for Norway that sufficient consideration is given to the non-trade and other concerns during the next round of the WTO negotiations. In the summer/fall of 1998, the Norwegian Ministry of Agriculture initialized an evaluation program in order to survey and analyse a number of issues in relation to ”multifunctional agriculture”. The present report is one of the contributions in this context.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This report was written in connection with the preparations of the Norwegian authorities for the new round of WTO negotiations on further liberalization of world trade. The report surveys the natural conditions in Australia, France, New Zealand, Norway and the USA, and studies their influence on agriculture, e.g., on farm size, farmland distribution, types of production and production costs. However, it is not easy to limit the analysis to merely the natural conditions for farming, since a number of other political, legal, economic, historic and cultural factors also determine the conditions for agriculture in a country. The report includes agroclimatic data such as length of growing-season, temperature sums, mean temperatures and mean precipitation. Not surprisingly, the climate in Australia and New Zealand is significantly different from the climate in Norway. In these two countries, low temperatures are not a major growth-limiting factor, as they are in (parts of) France, Norway and the USA. Especially in Australia, growth is mainly limited by too high temperatures, excessive radiation, evaporation and lack of rainfall. [...]
Sammendrag
I 1993 starta eit prosjekt om utarbeiding av forvaltningsplanar for nasjonalparkar, eksempelområdet var delar av Jotunheimen nasjonalpark og Lom kommune. Dette arbeidet er presentert i NIJOS-rapport 11/99 «Utarbeiding av forvaltningssoner for nasjonalparkar og deira nærområde». Rapporten vart fyrst levert som hovudfagsoppgåve i geografi, studieretningen Ressursgeografi og landskapsøkologi ved universitetet i Oslo (Lykkja, 1998).Denne rapporten som lesaren no har framfor seg viser delar av det empiriske materialet som låg til grunn for utviklinga av forvaltningssone-modellen. Skildringane syner kva for arbeid som ligg bak dei tre landskapskarta som følgjer rapporten, og som inndelinga av forvaltningssoner baserer seg på. Skildringane som følgjer kvar region, underregion og landskapsområde, tener som grunngjeving for grensedraginga (kart 1), og som bakgrunn for å inndele områda i landskapstypar (kart 2). Skildringane forklarar og kva for kvalitetar som er vektlagt med omsyn til landskaps-evalueringa (kart 3). Rapporten tek for seg ein metode som operasjonaliserer omgrep som urørt natur/villmarkspreg, særprega og vakre landskap/landskapstypar, og landskapskvalitetar som er viktige for oppleving (særleg med tanke på friluftsliv/rekreasjon).
Sammendrag
Fra å være en viktig trekkraft i landbruk og skogbruk rett etter krigen, er hesten i dag et dyr som i stor grad brukes i forbindelse med spill og annen fritids- og rekreasjonsaktivitet. Omfanget av hestenæringen og verdiskapningen i deler av den er tidligere berørt i Landbruksdepartementet (1988) og Nøtland (1996). I begge disse arbeidene er det spillet og dermed trav- og galoppsporten en har konsentrert seg om. Inntektene fra spill på hest er i første rekke viktig for næringer tilknyttet trav- og galoppaktiviteten. En del av overskuddet fra spill på hest går imidlertid til Norsk Hestesenter (NHS), og NHS driver aktiviteter i forhold til alle typer hester. Bruk av hest kan være næringsutøving, som for eksempel tømmerkjøring med hest, rideundervisning eller organiserte rideturer i fjellet. Når det gjelder sportshester innen trav og galopp er travløpet for enkelte aktører næringsutøving, mens det for andre er en ren hobby. Dressur-, sprang- og turhesten er i stor grad i privat eie og bruken er hobbyaktivitet. Imidlertid gir alt hestehold, uavhengig av eierskap, grunnlag for næringsutøving. Fra å være en innsatsfaktor i jordbruk og skogbruk er den i dag oftere en del av produktet fra næringen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag