Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind SolbakkenSammendrag
Klassifikasjonen av jordbruksarealet i Vestfold er basert på et internasjonalt referansesystem for jordsmonn, «World Reference Base for Soil Resources» (WRB). WRB er inndelt i 32 referansegrupper. 15 av disse er registrert i Norge.Systemet er verdensomspennende, slik at alle verdens jordsmonntyper kan korreleres til en av gruppene. I Vestfold ser en tydelig sammenheng mellom utbredelse av ulike jordsmonngrupper, geologisk opphavsmateriale og topografi. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i fire jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn.
Forfattere
Wendy FjellstadSammendrag
Kulturlandskapets fuglearter sliter i Europa, noe som primært ser ut til å være forårsaket av intensive driftsformer i landbruket. Kunnskapen om fugleartenes bestandsutvikling har vi fått fra overvåkingsprosjekter i de ulike land. Medlemmene i de ulike europeiske fuglevernorganisasjonene yter med sin deltakelse en unik innsats for å få fram denne viktige kunnskapen. Det å kunne identifisere fuglene på sangen deres er en ettertraktet og verdifull kompetanse! I Norge er det 3Q-prosjektet til Norsk institutt for skog og landskap (tidligere NIJOS) som bedriver overvåking av fuglene i kulturlandskapet.
Forfattere
Odd Vangen Nina Hovden Sæther Ann Norderhaug Mona G. Holtet Øystein Holand Erling Fimland Hanne Sickel Anne Karin HufthammerSammendrag
Boka gir en framstilling av hest, småfe, storfe og reinsdyr i Norge. Fokuset er historikk, bevaring, skjøtsel, innvirkning på kulturlandskap og bevaringsarbeid av gamle raser. Husdyra har satt sitt preg på Norge, både ved å gi livsgrunnlag til befolkningen fra tidlige tider og fram til i dag, men også ved å forme landskapet rundt oss. Blant de beitende husdyra våre finner vi en blanding av gamle norske raser og moderne raser preget av intensiv avl. Sammen danner de grunnlag for husdyrhold i alle landets deler og er stadig med på å forme kulturlandskapet. For noen tiår siden var flere av de gamle rasene i ferd med å forsvinne og kunnskapen om dem likeså. Gradvis har interessen tatt seg opp, og det drives i dag et imponerende bevaringsarbeid. Norge har både internasjonale forpliktelser så vel som et kulturhistorisk ansvar for å sikre disse rasene også i framtida. I denne boka forteller ulike forfattere om rasene, deres historikk og særpreg, Norges kulturlandskap, næringer som baserer seg på nasjonale raser og Norges bevaringsarbeid og internasjonale forpliktelser. Boka er utgitt av Tun Forlag AS og støttet av Statens landbruksforvaltning og Norsk genressurssenter.
Sammendrag
Denne rapporten beskriver utviklingen, innholdet og gjennomføringen av studiet Natur og kunnskapsturisme ved Høgskolen i Hedmark (HH) i perioden 2004-2007. Rapporten gjengir også studentenes evaluering av studiet. Studiet har som målsetning å øke fagkompetansen innen natur- og kulturfag (den humane kapitalen) for de som ønsker å jobbe med turguiding for turister, samt bedriftsetablering av småskala reiseliv. Studiet har lokalt opptak og undervisningen. Studiet er tilpasset arbeidstakere gjennom helgesamlinger og har mange ekskursjoner både lokalt og regionalt. Det fokuseres på lokal og regional nettverksbygging. Studentene gir generelt gode tilbakemeldinger på studiets form, faglige innhold og lærekrefter, inkludert eksterne ressurspersoner. Rapporten dokumenterer at studentene i ettertid etablerer bedrifter innen turguiding og kunnskapsturisme. Rundt 2/3 av studentene har etter studiet etablert bedrifter eller er i gang med prosessen. HH bør videreutvikle studiet til Bachelor- eller Masterstudium på sikt. Dette kan samordnes bl.a. med reiselivsstudiet ved Høgskolen i Lillehammer eller andre UNISKA samarbeidspartnere. HH bør jobbe videre med å etablere faste oppfølgingskurs innen Fortellerkunst og formidling. På sikt anbefaler vi også å styrke natur- og kulturfagene med videregående kurs. HH bør bedre det interregionale samarbeidet innen Natur- og kunnskapsturisme. Dette kan gjøres ved å etablere Senter for Natur og kunnskapskapsturisme. Senterets viktigste oppgaver vil være undervisning, forskning og bidrag til etablering av lokale bedrifter innen kunnskapsturisme. Det bør i løpet av 2008 settes i gang et forprosjekt for å kartlegge behov og organisering av et Senter for Natur og kunnskapsturisme. Delfinansiering av forprosjektet bør kunne støttes gjennom Interreg prog. IV A Sverige-Norge 2007-2013.
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Naturtyper kan avledes fra vegetasjonskart. Måten dette gjøres på beskrives nærmere, med eksempler fra Ballangen kommune.