Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Phytosociological studies can be an important tool to detect temporal vegetation changes in response to global climate change. In this study, we present the results of a resurvey of a plot-based phytosociological study from Sikkilsdalen, central Norway, originally executed between 1922 and 1932. By using a detailed phytosociological study we are able to investigate several aspects of elevational shifts in species ranges. Here we tested for upward and downward shifts in observed upper and lower distribution limits of species, as well as changes in species optima along an elevational gradient, and related the observed range shifts to species traits that could explain the observed trends. More species shifted upwards than downwards, independently of whether we were investigating shifts in species\" upper or lower distribution ranges or in species optima. However, shifts in species upper range margins changed independently of their lower range margins. Linking different species traits to the magnitude of shifts we found that species with a higher preference for prolonged snow cover shifted upwards more in their upper elevational limits and in their optima than species that prefer a shorter snow cover, whereas no species traits were correlated with the magnitude of changes in lower limits. The observed change in species ranges concord both with studies on other mountains in the region and with studies from other alpine areas. Furthermore, our study indicates that different factors are influencing species ranges at the upper and lower range limits. Increased precipitation rates and increased temperatures are considered the most important factors for the observed changes, probably mainly through altering the pattern in snow cover dynamics in the area.
Sammendrag
Landskapene i Norge gror igjen og dette påvirker utsikten, landskapsopplevelsen, biologisk mangfold, kulturminner og beitegrunnlaget. Av totalt omkring 400.000 hytter i Norge, ligger over 60.000 av dem i områder som vil gro gjen med skog. Utmarksbeite med sau holder skogen unna en del områder, men kan ikke stoppe gjengroinga alene.
Forfattere
Gisela Lüscher Michaela Arndorfer Katalin Balázs K.G. Bernhardt M. Bogers R.G.H. Bunce J.-P. Choisis Peter Dennis Wenche E. Dramstad Sebastian Eiter Gunnar Engan Wendy Fjellstad T. Frank Jürgen Friedel Ilse Geijzendorffer P. Gillingham Felix Herzog K.-J. Hülsbergen Philippe Jeanneret G. Jerkovich Rob Jongman Maximilian Kainz M.L. Oschatz Susanne Papaja-Hülsbergen Philippe Pointereau Jean-Pierre Sarthou M.K. Schneider Norman Siebrecht Sebastian WolfrumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Gjengroing med skog pågår i mange deler av landet, og dette vil påvirke mange freda bygninger og kulturmiljøer. Spesielt utsatt er freda bygninger knyttet til land- og fiskebruk. Av de 2774 freda bygningene som kan knyttes til land- og fiskebruk, ligger 1560 (56%) i områder som gror igjen. Direkte kan gjengroing med skog øke bygningenes fysisk nedbryting blant annet gjennom fuktigere luft rundt bygningene (tiltakende forråtnelse), gjengrodde dreneringer og rotsprengning på grunnmurer. I alt vil gjengroinga stille økende krav til vedlikehold, og framtidige klimaendringer kan forsterke konsekvensene betydelig.
Sammendrag
Boka Evolusjon - Naturens kulturhistorie av Markus Lindholm (Spartacus Forlag) bringer nye og interessante perspektiver inn i livets utvikling. Boka hanlder om de store spørsmålene og de lange linjene, om arv og miljø, og om natur og kultur.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Mange områder i Norge har svært gode utmarksbeiter, men mindre enn halvparten av dette utnyttes i dag.
Forfattere
Felix Herzog Michaela Arndorfer Debra Bailey Katalin Balázs Peter Dennis Tetyana Dyman Wendy Fjellstad Jürgen Friedel Salah Garchi Ilse Geijzendorffer Philippe Jeanneret Rob Jongman Maximilian Kainz Luisa Last Gisela Lüscher Gerardo Moreno Charles Nkwiine Maurizio Paoletti Philippe Pointereau Jean-Pierre Sarthou Siyka Stoyanova Stefano Targetti Davide ViaggiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
De norske landskapene gror igjen og dette innvirker på en rekke verdiområder. Artikkelen diskuterer spesielt forholdet mellom gjengroing i kulturlandskapet og reiselivet i Norge.
Sammendrag
Et overordnet samfunnsmål er å sikre en bærekraftig bruk og forvaltning av Norges arealressurser. Det krever en kontinuerlig leveranse av pålitelig og oppdatert informasjon til beslutningstakere. For å være i stand til å levere denne informasjonen, produserer Norsk institutt for skog og landskap blant annet arealressursstatistikk for alle kommuner i Norge. Statistikken produseres også på fylkesnivå og for hele landet. Arealtallene hentes ut fra en kombinasjon av ulike nasjonale datasett i ulike målestokker sammen med tolkning av satellittbilder. Gjennom en omklassifisering beregnes statistikk for visse landressursklasser som dyrka jord, beite, skog basert på produktivitet, ferskvann, snø og isbre, snaumark og bebygd område. Skog og landskap har de siste par årene brukt åpen kildekode. Hele produksjonslinje utføres ved hjelp av slik programvare. Resultatene lagres i XML-filer som legges ut på internett. Produksjonen krever behandling av flere databaser med nasjonal dekning og må håndtere geometriske operasjoner effektivt og uten feil. Den åpne kildekodeløsningen er pålitelig, stabil og rask.