Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Med utgangspunkt i data for nåværende arealbruk, mjølkekvoter og bruksstruktur i seks eksempelkommuner, er det diskutert om tilgangen på grovfôrareal vil begrense produksjon og bruk av mer og bedre grovfôr i mjølkeproduksjonen. Statistikk for kjøp og salg av grovfôr på mjølkebruk er også trukket inn i drøftinga. Konklusjonen er at det vil bli vanskelig å øke andelen og/eller fordøyeligheten av grovfôr i rasjonen til norske mjølkekyr gjennom å øke det lokale grovfôrarealet per dyr eller mengde mjølk. Med dagens produksjonsvolum, bruksstruktur, avdrått og sannsynlige utvikling i denne, vil mer og bedre grovfôr måtte produseres ved å ta større energiavlinger per arealenhet.
Forfattere
Ingrid Vesterdal Tjessem Peter Horvath Inger Kristine Følling Volden Adam Eindride Naas Michal Torma Anders BrynSammendrag
The global climate is warming, especially in northern regions due to high-latitude amplification. This high-latitude warming leads to range expansion with advancing tree- and forest-lines (TFLs) in the Northern Hemisphere. However, empirical studies can rarely provide a well-documented elevational expansion rate, especially for timescales longer than 40–50 years. This study provides a unique long-term dataset on TFL dynamics of Betula pubescens subsp. czerepanovii in Norway, based on a combination of resampled historical data (n = 319) and new field registrations (n = 447). Our dataset includes a total of 766 registrations from five counties in Norway. In total, the dataset contains 439 treelines and 327 forest lines, most likely representing the highest recorded TFLs for the region at the given time. For all data, both resampled and new, locality, coordinates, elevation, aspect and spatial uncertainty and the resampling/sampling methods and definitions are provided. The entire material is stored and available for download through the Global Biodiversity Information Facility (GBIF) portal. This dataset includes newly-resampled TFLs, based on 57–127-year-old registrations. The entries provide elevational changes, georeferenced localities and potential sites for monitoring climate change effects. The entries enable regional analyses of TFL dynamics on intermediate timescales, including the effect of time lags. The material is available for modelling TFL range shifts along the boreal-alpine ecotone. This dataset most likely provides the highest registered Betula pubescens subsp. czerepanovii locations within their specific regions, thus representing the contemporary ecophysiological range limits for the life-form tree. Additional high-elevation TFL sites and localities have been added to make the material suitable for future remapping and monitoring of climatic TFL dynamics.
Sammendrag
Dyrking og sanking i byen kan øke matsikkerhet og selvforsyning under kriser. I Ukraina er urbant landbruk både beredskap og motstandsarbeid.
Forfattere
Adam Eindride Naas Trond Simensen Lasse Torben Keetz Ingrid Vesterdal Tjessem Anders Bryn Rune Halvorsen Peter Horvath Ida Marielle Mienna Olav Skarpaas Joachim Paul Töpper Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Catharina Caspara VloonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Utmarksbeite er ein viktig ressurs for norsk landbruk, og 48 % av norske driftseiningar slapp dyr i utmark i 2024. Likevel er mykje av ressursen ubrukt – husdyrtalet kan tredoblast utan at beitegrunnlaget blir overskride. Ressursundersøkinga «Arealrekneskap i utmark» gjev ein samla oversikt over utmarksbeiteressursane både nasjonalt og fylkesvis.
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag fra Bergen kommune undersøkt muligheter, ønsker og utfordringer for økt arealbruk i Bergen kommune. Det er et potensiale i å opprettholde og øke bruken av arealene, da det er god investerings- og utviklingsvilje blant produsentene, og flere av disse ønsker å utvide arealene. Økonomi og generasjonsskifter er utstrakte utfordringer for videre drift, samt byråkratiske og regulatoriske utfordringer for produsentene. Undersøkelser av areal antatt ute av drift viser at en stor del av dette arealet drives uten at det blir søkt om produksjonstilskudd eller beitepusses, og er dermed relativt enklere å ta inn igjen i drift.
Sammendrag
Agricultural land abandonment is increasingly affecting rural and low-intensity farming regions across Europe, raising concerns about its impact on biodiversity. While some species may benefit from reduced human disturbance, many species in semi-natural ecosystem types depend on traditional agricultural management to maintain their ecological integrity. This study examines whether abandoned agricultural land in Norway contains semi-natural ecosystems that may hold important remnant populations of red-listed plant species and where continued cessation of farming may further threaten these biodiverse ecosystems. Using spatial data on abandoned farmland, semi-natural ecosystem types and species observations, we identify areas of conservation interest and assess the extent to which these areas support endangered species. In addition, we conducted a time-series analysis of vegetation change using NDVI data (2017–2024) to evaluate whether abandonment led to detectable ecological succession. We also analyzed the spatial distribution of abandonment and its correlation with proximity to active farms to understand regional patterns of abandonment. Our results show that only a small percentage (3.7 %) of the abandoned agricultural land considered in this study overlaps with known semi-natural ecosystem types, yet these areas support a significant number of red-listed plant species. The NDVI analysis revealed generally weak but positive greening trends, suggesting early successional changes that are not yet statistically significant across most habitat types. Our method thus suggests a potential approach to allocate limited management resources to key locations. At present, the amount of semi-natural ecosystems is probably underestimated, however, because of limited and time-consuming mapping activity. These findings emphasize the need for more extensive mapping and targeted conservation efforts and highlight the risks posed by abandonment in biodiversity rich semi-natural ecosystem types.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag