Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian Pedersen Svein Olav Krøgli Shivesh Karan Svein Dale Grete Stokstad Diress Tsegaye AlemuSammendrag
Over recent decades, farmland and meadow-breeding bird populations in Europe have markedly declined, attributed to factors like agricultural intensification and land abandonment. Parts of the Norwegian Monitoring Programme for Agricultural Landscapes explore the correlation between land use and bird species, aiming to understand how spatial heterogeneity and land use diversity affect the richness, abundance, and distribution of farmland birds. Between 2000 and 2023, we saw declining populations and reduced distributions of several farmland bird species within the monitoring squares. Additionally, we found that both spatial heterogeneity of land use and high land type diversity positively influenced farmland birds. This gives important insight on how to design biodiverse agricultural landscapes. We also examined the impact of agricultural intensity on 25 farmland bird species, using livestock density and pasture size as indicators. Larger pastures generally benefited a wide range of farmland bird species. Different bird species responded variably to livestock numbers, but high livestock density led to a decrease in overall farmland bird abundance. Many countries subsidize sustainable farming to protect biodiversity. We studied Norwegian agri-environmental schemes' impact on farmland and meadow-breeding birds. We found that bird observations rose when these measures were in place but often declined once the support ended. Furthermore, the schemes were geographically limited and relatively few farmers participated. While short-term benefits were evident, long-term effects remain uncertain, highlighting the need for improved conservation strategies. Emphasizing the importance of spatially heterogeneous agricultural landscapes with high land type diversity and natural areas, the study indicates the type of agricultural landscapes we should be aiming for to maintain and restore biodiversity.
Forfattere
Signe Nybø Anders Lorentzen Kolstad Bálint Czúcz Erik Framstad Hanno Sandvik Joachim Paul Töpper Eirin Marie Bjørkvoll Sylvie Clappe Aud Helen Halbritter Ken Olaf Storaunet Wenche Dramstad Matthew Grainger Sigrid Haande Christian Pedersen Ann Kristin Schartau Vigdis VandvikSammendrag
Nybø, S., Kolstad, A., Czúcz, B., Framstad, E., Sandvik, H., Töpper, J., Bjørkvoll, E., Clappe, S., Halbritter, A.H., Storaunet, K.O., Dramstad, W., Grainger, M., Haande, S., Pedersen, C., Schartau, A.K. & Vandvik, V. 2025. Nasjonal pilot økologisk tilstandsregnskap. NINA Rapport 2668. Norsk institutt for naturforskning. Et nasjonalt naturregnskap for Norge skal etableres første gang i 2026. Naturregnskapet skal følge FNs standard SEEA EA. Som del av arbeidet skal det utvikles et tilstandsregnskap for norske økosystemer ved bruk av eksisterende data. Formålet med denne rapporten er å forberede grunnlaget for det nasjonale tilstandsregnskapet. Rapporten omfatter hovedøkosystemene Bebygd og opparbeidet areal, Dyrket mark, Åpent lavland, Skog, Fjell, Våtmark, Elver, bekker og kanaler, og Innsjøer og vannmagasiner. For hvert hovedøkosystem beskriver vi hvilke arealer som inngår. Dette følger av Grunnkart for arealanalyse så langt det er mulig. Tidligere arbeid med Fagsystem for økologisk tilstand og vannforskriftens klassifiseringssystem har dannet grunnlaget for å utvikle nasjonale tilstandsindikatorer i dette prosjektet. Utvalget av indikatorer og hva indikatorene skal reflektere rent økologisk, er utviklet i samarbeid mellom NINA, NIBIO, UiB og NIVA. For at tilstandsregnskapet skal ha god forvaltningsnytte, er det nødvendig at det nasjonale tilstandsregnskapet inkluderer flere indikatorer enn EUs rapporteringskrav til Eurostat, som ikke gir et dekkende bilde av den økologiske tilstanden i norske økosystemer. Samlet sett har prosjektet utviklet 67 indikatorer. Vi har i hovedsak brukt åpent tilgjengelige data, men noen unntak er beskrevet, blant annet dataene som eies av Landbruksdirektoratet og NIBIO. Vi har beregnet 61 indikatorer for hovedøkosystemer som vi anbefaler kan inngå i det nasjonale tilstandsregnskapet. Dette inkluderer 4 obligatoriske og 8 frivillige indikatorer for rapportering til Eurostat. Vi har i tillegg beregnet ytterligere 2 obligatoriske og 4 frivillige tilstandsindikatorer som vi ikke anbefaler at blir benyttet i det nasjonale regnskapet. De to obligatoriske indikatorene er knyttet til Bebygd og opparbeidet areal, og de fire frivillige er knyttet til elver og innsjøer. Av de resterende 9 obligatoriske tilstandsindikatorene for rapportering til Eurostat i 2026 mangler dermed beregning av tre: «jordkarbon» i Grasmark og Dyrket mark, og en knyttet til Kyststrender, svaberg og dyner – et økosystem som ikke er en del av dette prosjektet. For hvert hovedøkosystem presenterer vi tabeller med indikatorverdier som er skalert i forhold til en referansetilstand som representerer intakt natur. Tilstandsvariabler som foreløpig ikke har fastsatte referanseverdier og dermed ikke kan skaleres, presenterer vi som uskalerte variabelverdier i separate tabeller. Vi omtaler hvorfor nasjonale variabler er mindre egnet til å avspeile tilstanden i økosystemene enn indikatorer. Indikatorene er tilordnet seks ulike ECT-klasser (Ecosystem Condition Types), i tråd med FNs standard. Alle indikatorer og variabler er beskrevet tekstlig, og vi har vurdert behov og muligheter for supplering av indikatorsettet. Flere av de nasjonale indikatorene har en høyere oppløsning enn nasjonalt nivå, og har et potensial for å kunne inngå i kommunale tilstandsregnskap. Vi gir eksempler på dette. God sammenheng mellom naturregnskap på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå er ønskelig for å sikre sammenlignbarhet på tvers av ulike forvaltningsnivåer og på tvers av geografi. Vi peker på utviklingsmuligheter mot et nasjonalt tilstandsregnskap som bedre reflekterer den samlede tilstanden i økosystemene. I dette inngår muligheter for å utvikle referanseverdier for variabler som inngår i regnskapet, muligheter for å bygge på eksisterende prosjekter, og behov for å utvide datagrunnlaget. Sammenhengen mellom ulike delregnskap i naturregnskapet og helhetlige tilstandsvurderinger for økosystemene er beskrevet. Selv om rapporten i stor grad bygger på tidligere arbeid, representerer den vesentlig videreutvikling. For første gang er det beregnet nasjonale tilstandsvariabler for Bebygd og opparbeidet areal og for Dyrket mark. Oss bekjent er det også første gangen i Europa at man har utviklet nasjonale tilstandsindikatorer for elver og innsjøer basert på data fra vannforskriften. Alle indikatorer har i prosessen gjennomgått kvalitetssikring av hva indikatorene skal uttrykke økologisk og programmeringen av beregningene av uavhengige eksperter. Det er også første gang en åpen publiseringsløsning for tilstandsindikatorer lanseres etter FAIR-prinsippene. Samlet vil dette kunne bidra til å styrke kvaliteten og tilliten til indikatorene og til tilstandsregnskapet.
Sammendrag
Rapporten synliggjør egenskaper og verdier knyttet til de blågrønne strukturene i Sandnes kommune. Med blå strukturer menes arealer som omfatter bekker, elver, overvannsløsninger, samt strandsonen. Grønne strukturer inkluderer vegetasjon i form av trær, busker og feltsjikt i og omkring bebyggelse, samt skogkledde områder. I denne rapporten benyttes begrepet blågrønne strukturer som et samlebegrep for disse arealtypene. Kartene skal bidra til økt kunnskap om blågrønne strukturer og deres betydning for økosystemtjenester, klimatilpasning og arealplanlegging.
Forfattere
Maria Oldeman LundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The study focuses on ecosystem services, historical aspects, and natural diversity. Specifically, it assesses possible proxies for investigating a set of cultural ecosystem services from the Norwegian agricultural landscape. Agricultural areas on the Norwegian land cover map surrounded by a 100 m wide buffer zone were analyzed for recorded historical buildings, cultural heritage sites, red-listed vascular plant species (defined as being at varying degrees at risk of extinction), and red-listed nature types (defined as endangered or vulnerable). The results indicate significant contributions from agricultural landscapes with respect to historical buildings, cultural heritage sites, and red-listed plant species. Regarding red-listed nature types, the contributions were diverse. The ecosystem proxies investigated showed increasing distribution trends with increasing proportions of agricultural landscapes in the spatial units, with a sharp increase with smaller area sizes. However, for cultural heritage sites the trend was different when the proportion of the agricultural landscape was below 25%; it showed a very slow increase. In conclusion, the study highlights the agricultural landscape’s diverse contributions to the investigated ecosystem services in Norway, prompting the need for further research on additional ecosystem services to ensure the continued delivery of environmental and social well-being.