Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Til dokument

Sammendrag

En statistisk og geografisk analyse av sammenhengen og den geografiske spredning av forskjellige kulturminnekategorier i Vest-Agder viser interessant overlapp med NIJOS foreslåtte landskapsregioner. Dataene er hentet fra er de to hovedregistre SEFRAK og Fornminneregisteret. Analysen, som er et prøveprosjekt, viser imidlertid også at det må et relativt omfattende tilretteleggingsarbeid til for dels å gjøre registerdataene kompatible, dels å strukturere dataene så de får en geografisk utsagnskraft. Kulturminnedataene er i tillegg organisert etter administrative grenser mens referansesystemet for landskap ikke forholder seg til slike grenser. Problemene er imidlertid overkommelige og resultatet oppfattes som svært interessant i forholdtil å få til et felles referansesystem. Analysen basert på Vest-Agder data indikerer at det enkelte steder kan være aktuelt å endre regiongrenser, for å tilpasse dem overordnede kulturminnestrukturer, så sant dette ikke går utover hovedprinsippet om et referansesystem for landskap basert på en romlig tilnærming. En foreløpig konklusjon er således at referansesystemet for landskap, på landskapsregionnivå, i store trekk danner et godt utgangspunkt for en regional inndeling av kulturminner. Det vil imidlertid forutsette ytterligere analyser såfremt systemet skal ta mål av seg til å favne kulturminnetemaet, et viktig ledd i denne prosess vil blant annet være å revidere regionsbeskrivelsene. Dvs. i form av å opprette en egen kulturhistorisk ”landskapskomponent” som beskriver de enkelte regioners kulturminneforekomster og -strukturer relatert til tidsdybde. Dette vil i så fall, sammen med landskapsbeskrivelsene, kunne danne et godt referansegrunnlag for offentlig forvaltning og virkemiddelbruk.

Sammendrag

At present there are nearly 20 000 milk producers in Norway, and approximately 10 per cent of them are members of the Norwegian Dairy Financial Recording (NDFR). The NDFR is an important basis for production and financial advice given by the dairies. There is a great interest among milk producers and advisors in comparing results from different farms to find out why some are doing well and some are doing not so well, and to learn from those doing well. Gross margin (GM) per litre of milk produced is the traditional indicator for efficiency. This data, as other data on milk production, indicate that there is a wide variation in gross margin per litre of milk between farms with seemingly similar conditions for producing milk. This is interpreted as a potential for improving the efficiency of many producers. However, for many reasons gross margin per litre of milk is not an ideal indicator. A new version of the NDFR contains more information, for instance information on fixed costs of roughages produced on the farm. It is hoped that the new version of the NDFR makes it a better tool for improving the profitability of milk production. In an ongoing project we try to use the NDFR to analyse who are doing well and why. We use a combination of Data Envelopment Analysis (DEA) and statistical analysis. For each farm we produce an efficiency index, and then we apply statistical methods to find factors that can explain the index. So far we have only very preliminary results. Management factors are important, but the NDFR data-base have very little information on management factors. It is planned to collect such data for a sample of farmers and include that in the study at a later stage.

2002

Sammendrag

Rapporten presenterer resultata frå eit forsøksprosjekt med bruk av ny metodikk og teknologi (GPS, feltdatasamlar) i administrativt ajourhald av DMK. Prosjektet vart delt i to delprosjekt (Akershus og Nord-Trøndelag) mellom anna med det føremål å få litt ulike variantar av teknisk utrusting og kommunar med litt ulikt utgangspunkt mot. kvalitet på DMK. Prosjektet har vist at det opplegget som er skissert i rapporten fungerer tilfredsstillande, men at ein kan oppnå enno større effektivitet og kvalitet med mindre justeringar av opplegget (m.a. datafangst, melderutinar, betre opplæring). Prosjektet gir ikkje tilstrekkeleg grunnlag for å kvantifisere effekten av den nye metodikken. Til det er utvalet av testresultat for lite. Likevel er konklusjonen at eit slikt opplegg for lokalt ajourhald som er gjennomført i prosjektet vil vere eit framsteg i arbeidet med å trekkje kommunar og einskildbrukarar aktivt med i ajourhaldet av markslaget. Vinsten vil i første rekkje kome som høgare effektivitet og sparte kostnader, høgare kvalitet på markslaget og større interesse lokalt for å ta på seg ajourhaldsansvar for eit datasett som kommunane har stor eigeninteresse av å halde betre à jour enn tilfellet er i dag. Det vil setje dei i stand til å kunne handtere viktige oppgåver innan areal- og tilskottsforvaltning på ein kvalitativt betre måte. I konklusjonen vert det sagt at arbeidet bør følgjast opp med eit nytt prosjekt der ein innarbeider dei forbetringane i metodikk og teknologi som er avdekt og som har eit så stort omfang at ein får grunnlag for å måle det kvantitative og kvalitative forbetringspotensialet ved den nye metodikken på ein fagleg forsvarleg måte.