Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Heidi KnutsenSammendrag
Formålet med publikasjonen er å samle en del av den informasjonen som årlig blir publisert innenfor landbruksområdet, fra blant annet Statistisk sentralbyrå, Budsjettnemnda for jordbruket og NILF. Felles for mye av denne informasjonen er at den i første rekke er utarbeidet til spesielle formål og rettet mot de institusjoner og personer som arbeider med landbruksspørsmål til daglig. «Utsyn over norsk landbruk» retter seg mot et bredere publikum; forvaltning, politikere, journalister, studenter, skoleelever og andre med interesse for norsk landbruk. Utsynet vil også være et nyttig oppslagsverk for dem som trenger oppdaterte data og beskrivelser av de viktigste utviklingstrekkene i norsk landbruk.
Forfattere
Jutta Kapfer Einar Heegaard Svein Olav Krøgli Christian Pedersen Gregory Taff Wenche DramstadSammendrag
Background & Aim: Land-use regimes and their changes, as well as landscape heterogeneity are key determinants of the distribution and composition of species in cultural landscapes. In European agricultural landscapes, habitat loss due to both abandonment and intensification of agriculture fields are major causes for the decline of species diversity. Landscapes that are diverse in habitats and species are important to maintain basic ecosystem functions and services as, for instance, pollination or habitat preservation. In Norway, semi-natural species-rich habitats, such as agricultural grasslands, often occur in mosaics with forests and crop fields. This research studies key information for design of conservation plans focused on these habitats, addressing how landscape structure and land-use history affect the distribution, richness and composition of species in species-rich grasslands across geographical regions. Material & Methods: We recorded vegetation (species occurrence and cover) in agricultural grasslands with varying intensity and type of use from 569 plots of 8 x 8 m size systematically distributed throughout Norway (from 64 to 78 °N latitude). To identify the most important driving factors of species diversity and composition we explored the combined effects of historic and current land-use and the spatial landscape configuration of nearby land cover types (e.g. minimum distance to or area of neighbouring wetland, forest, cultivated land) taking into account the effects of grazing, elevation, and moisture conditions. Non-metrical multidimensional scaling (NMDS) was applied to identify the most important drivers of species composition. We used Generalized Additive Mixed Models to test the relationship of these drivers with patterns in species richness. Main results & Interpretations: NMDS revealed species composition to be explained most by the distance to surface cultivated land and transportation corridors (r=0.905, p<0.001 and r=-0.982, p<0.001; 1. NMDS axis) as well as shape of the patch in which the vegetation plot is embedded (patch shape) and grazing intensity (r=0.988, p<0.001 and r=-0.952, p<0.001; 2. NMDS axis). Observed patterns in species richness were statistically significantly linked to the combined effects of elevation, grazing intensity, historical land-use, patch shape, distance to transportation corridors and forest, and area of nearest wetland. Our results demonstrate the importance of a variety of factors influencing the species composition and richness in Norwegian grasslands. We found that both the landscape element harbouring the observed plot and also the surrounding landscape structure and intensity of land-use are important determinants of species diversity. The fact that distance to more intensively managed agricultural land is one of the strongest explanatory facts signals how effects of agricultural management practices reaches outside the field itself and into adjacent landscape elements. This suggests that the entire landscape needs to be taken into consideration when management of a particular habitat patch is planned.
Sammendrag
Miljødirektoratets forslag til revidert forskrift for lagring og bruk av gjødsel til landbruksformål blir her utredet angående økonomiske- og praktiske konsekvenser av et utvalg av de foreslåtte bestemmelsene, samt hvilke reduksjoner i forurensning til luft (ammoniakk) og vann (fosfor og nitrogen) som kan oppnås. De foreslåtte bestemmelsene som blir utredet her er de som innebærer en endring i forhold til gjeldende gjødselvareforskrift (Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, del II Bestemmelser om lagring og bruk). Rapporten gir også en oversikt over de totale menneskeskapte tapene av nitrogen og fosfor i Norge, andelen som kommer fra landbruket og mengden nitrogen- og fosfortap fra landbruket som kan knyttes til lagring og bruk av gjødsel. De enkelte paragrafene blir utredet i separate kapitler, og på slutten av hvert kapittel gis en oppsummerende vurdering av bestemmelsene som er gitt i paragrafen. En samlet oppsummering av konsekvensene av de største endringene for lagring og bruk av gjødsel til landbruksformål blir gitt i kapittel 3 mot slutten av rapporten. Helt til slutt i rapporten gis en vurdering av konsekvensene av de foreslåtte bestemmelsene for fire ulike case (driftstyper).
Forfattere
Svein Solberg Knut Bjørkelo Arnt Kristian Gjertsen Johannes May Marek Pierzchala Volkmar Timmermann Halvor SolheimSammendrag
Satellittdata har et potensial til å bidra til å dekke viktige kartleggings- og overvåkingsoppgaver i skog, særlig for deteksjon av skogskader og hogst. Formålet med prosjektet er å utvikle og demonstrere metoder for en operativ overvåkingstjeneste for stormskader og hogst. I tillegg skal det undersøkes om det er mulig å detektere og overvåke askeskuddsyke, som vil være særlig vanskelig. En test av mulighetene for dette er gjort på utvalgte tilfeller av hogst og stormskader i Norge, i tillegg til et område skadd av askeskuddsyken. Resultatene viste at • Stormskader i skog kan bare til en viss grad detekteres tilfredsstillende og innen rimelig tid (2 uker) med Landsat eller Sentinel-2. Det vil fungere i de tilfellene der o skadene er sterke, dvs tilnærmet alle trær er blåst ned, og o skadeområdet dekker et areal av en viss størrelse (minimum 10 daa), o skadene skjer utenfor mørketida om vinteren, og o det ikke er vedvarende skydekke. • Snauhogst kan detekteres tilfredsstillende med Landsat eller Sentinel-2. For dette formålet trenger man ikke en rask deteksjon, og det er uproblematisk å vente til sky- og lysforhold er tilfredsstillende. • Stormskader og hogst kan detekteres tilfredsstillende med Tandem-X, dersom man har en høydemodell fra før stormen. • Askeskuddsyke kan ikke detekteres med satellitt, fordi skadene i begynnelsen ofte er svake, de utvikler seg langsomt og de varierer mye fra tre til tre. • Automatisk prosessering av satellittbilder, og direkte overføring av resultatene over Internett for visning i Skog og landskaps Kilden krever noe systemutvikling, men er ikke problematisk dersom det er basert på åpne verktøy (Open source).