Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2019

Sammendrag

Riksantikvaren utarbeider et register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) i samarbeide med fylkeskommunene og Sametinget. Målet er at dette skal bli et verktøy for kommunene slik at de bedre kan ivareta viktige landskapsverdier i sin planlegging. Riksantikvaren ønsker å følge utviklingen i disse områdene, og på sikt er målet å etablere et overvåkingsprogram med bruk av fjernmåling/satellittdata. I denne forbindelse er det behov for å bygge kunnskap om hvilke satellittdata som er tilgjengelige i Norge og hvordan disse kan brukes. Prosjektet har vist at satellittbilder kan brukes til overvåking av arealendringer innenfor KULA-områder. En utfordring er knyttet til den romlige oppløsningen (pikselstørrelse) og nøyaktigheten. Den høye gjentaksfrekvensen og tilgang til multispektrale data gjør likevel at man kan undersøke ulike typer arealendringer samt vegetasjonsutvikling, inkludert fjerning av vegetasjon, i løpet av en vekstsesong og fra år til år. Det gjenstår likevel fortsatt noe utviklingsarbeid før et indikatorsett til bruk i en slik overvåking er fullstendig operasjonalisertbart. Hildegunn Norheim NAVN/NAME

Sammendrag

Norway has a political goal to minimize the loss of cultural heritage due to removal, destruction or decay. On behalf of the national Directorate for Cultural Heritage, we have developed methods to monitor Cultural Heritage Environments. The complementary set of methods includes (1) landscape mapping through interpretation of aerial photographs, including field control of the map data, (2) qualitative and quantitative initial and repeat landscape photography, (3) field recording of cultural heritage objects including preparatory analysis of public statistical data, and (4) recording of stakeholder attitudes, perceptions and opinions. We applied these methods for the first time to the historical clustered farm settlement of Havrå in Hordaland County, West Norway. The methods are documented in a handbook and can be applied as a toolbox, where different monitoring methods or frequency of repeat recording may be selected, dependent on local situations, e.g., on the landscape character of the area in focus.

Sammendrag

Cultivated organic soils account for ∼7% of Norway’s agricultural land area, and they are estimated to be a significant source of greenhouse gas (GHG) emissions. The project ‘Climate smart management practices on Norwegian organic soils’ (MYR), commissioned by the Research Council of Norway (decision no. 281109), aims to evaluate GHG (e.g. carbon dioxide, methane and nitrous oxide) emissions and impacts on biomass productivity from three land use types (cultivated, abandoned and restored) on organic soils. At the cultivated sites, impacts of drainage depth and management intensity will be measured. We established experimental sites in Norway covering a broad range of climate and management regimes, which will produce observational data in high spatiotemporal resolution during 2019-2021. Using state-of-the-art modelling techniques, MYR aims to predict the potential GHG mitigation under different scenarios. Four models (BASGRA, DNDC, Coup and ECOSSE) will be further developed according to the soil properties, and then used independently in simulating biogeochemical processes and biomass dynamics in the different land uses. Robust parameterization schemes for each model will be based in the observational data from the project for both soil and crop combinations. Eventually, a multi-model ensemble prediction will be carried out to provide scenario analyses by 2030 and 2050. By integrating experimental results and modelling, the project aims at generating useful information for recommendations on environment-friendly use of Norwegian peatlands.

Sammendrag

Jæren er en av de mest konsentrerte jordbruksregionene i landet. Samtidig opplever regionen sterk vekst i industri og folketall. Regionen har som følge av dette stått for den største nedbygginga av jordbruksareal de siste ti åra. Det er samtidig vanskelig å finne alternativer som kan kompensere for nedbygging av jordbruksareal. Rapporten gir en oversikt over jordbruksareal og dyrkbar jord i planområdet, og kvaliteter ved jordbrukets ressursgrunnlag i regionen. Rapporten gir også en oversikt over bruk av jordbruksarealene, omdisponering og nedbygging av jordbruksareal i regionen, og mulige kompenserende tiltak knyttet til dette.

Sammendrag

Norsk institutt for bioøkonomi har vegetasjonskartlagt 81 km² i beiteområdet til Sålekinna Beitelag i Tolga og Os kommuner. Av det kartlagte arealet er 64 % over skoggrensa opp til 1 595 moh., resten i subalpin sone og barskogregionen. Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og to temakart for beitekvalitet for sau og storfe. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og deres fordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet i kartområdet.

Sammendrag

Det er tidlegare gjennomført verdiskapingsberekningar for landbruket og landbruksbaserte næringar i Rogaland basert på tal frå 2010 og 2014. I denne rapporten vert oppdaterte berekningar med utgangspunkt i data for 2017 presenterte. Formålet med prosjektet er å gi oppdatert kjennskap til dei verdiane som vert skapte i primærproduksjon og ved foredling av landbruksvarer. I rapporten er bruttoprodukt nytta som mål på verdiskaping. Det var registrert 10 383 landbrukseigedomar i Rogaland i 2017, 4 176 jordbruksføretak, og det vart søkt om tilskot til 991 tusen dekar jordbruksareal, 10 prosent av jordbruksarealet i Noreg. Gjennomsnittsbruket i Rogaland i 2017 hadde 255 dekar jordbruksareal...….

Sammendrag

I 2014 ble den offentlige forvaltningen av reindriften omorganisert. Områdestyrene ble avviklet og oppgavene overfør til Fylkesmannen. Områdekontorene ble samtidig en del av fylkesmannsembetene. Dette har gitt økt effektivitet i behandling av plansaker. Forvaltningsstrukturen fremstår nå som tydeligere for kommunene og annen offentlig virksomhet, men som mindre tydelig for reindriftsnæringa. Omorganiseringen ser også ut til å ha gitt den offentlige forvaltningen av reindriften økt legitimitet i samfunnet for øvrig. Det er imidlertid utfordringer knyttet til å opprettholde dialog med reindriftsnæringa og sikre medvirkning i forvaltningsprosessene.....