Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I automatiske melkingssystemer (AMS) er melkinga fullstendig automatisert. Systemene med enkeltbokser kan melke besetninger på opptil 50-70 kyr med inntil 3 melkinger per dag. Det er også utviklet flerbokssystemer, samt at det kan monteres flere enkeltbokser i samme besetning. Systemene baserer seg på at kyrne frivillig oppsøker roboten. Danske undersøkelser viser at produksjonen i høgtytende besetninger ofte ligger på rundt 560 000 kg levert melk per enkeltboks, men enkelte besetninger kommer opp i 650 000-700 000 kg levert melk per enkeltboks. Den første melkeroboten kom til Norge i år 2000. Per februar 2006 har over 160 brukere investert i AMS, noen få av dem sågar i to roboter. Det er i første rekke de største melkeproduksjonsområdene, med Jæren i spissen, hvor investeringene i melkeroboter er mest utbredt. Strukturutviklingen i norsk melkeproduksjon har de siste årene skutt fart. Flere samdriftsetableringer og friere omsetning av melkekvoter har bidratt til dette. Internasjonal forskning viser at både investeringskostnadene, driftskostnadene (sett bort fra kostnader til arbeidskraft) og vedlikeholdskostnadene er høyere ved bruk av AMS enn ved bruk av tradisjonelle melkingssystemer. Arbeidsforbruket ved melking går ned, men den sparte tida må være høgt verdsatt, for at en investering i AMS skal være mer lønnsom enn andre systemer for melking. Men også ikke-økonomiske forhold kan være viktige ved valg av melkingssystem. Ved bruk av AMS blir det mindre fysisk arbeid og mer overvåking og driftsledelsesbetonte oppgaver. Fleksibiliteten knyttet til når arbeidet må utføres øker. Enkelte undersøkelser konkluderer med at bondens livskvalitet bedres etter en investering i AMS. […]
Sammendrag
Resultater fra forsøkene viser at i vårhvete vil en behandling med en strobilurinblanding i perioden fra begynnende skyting til full skyting gi en god beskyttelse mot hveteaksprikk. To ganger behandling kan være aktuelt i sorter med liten mjøldoggresistens. I gjennomsnitt for feltene i vårhvete i 2003-2005 var økningen i lønnsomhet ved to ganger behandling beskjeden i forhold til en gang behandling. I 25 % av forsøkene i perioden var det ikke behov for behandling. Tre ganger behandling var ikke lønnsomt i forsøkene. I forsøkene i høsthvete hadde en tidlig behandling med Stereo god virkning mot mjøldogg og på oppsmitting av hveteaksprikk. En tidlig behandling med et "ikke strobilurin", etterfulgt av en redusert eller full dose av en strobilurinblanding avhengig av sjukdomsrisiko vil ofte være en god strategi i høsthvete. Riktig tidspunkt for 2. gangs behandling må vurderes i forhold til værprognosene. 3 ganger behandling kan være aktuelt i høsthvete i år med vedvarende smittepress, og der årkeren har et høyt avlingspotensiale. Kartleggingen av sjukdommer i feltene har vist at det er en rekke sjukdommer til stedet i hveteåkrene, og at sjukdomsfloraen varierer noe fra felt til felt. Dette kan være en årsak til utslag som kan være vanskelig å forklare. Kartleggingen av hvilke bladflekksjukdommer som er til stede i forsøksfeltene er viktig for å kunne differensiere anbefalingene om bekjempelse bedre.
Sammendrag
Jordbærmjøldogg (Sphaerotheca macularis) og jordbærøyeflekk (Mycosphaerella fragariae) kan gi betydelig skade både på bær og bladverk hos jordbær. Det finnes flere alternative midler som har forebyggende virkning mot mjøldogg og øyeflekk. De mest aktuelle av disse er ulike såper (som grønnsåpe), oljer (vegetabilske oljer og mineraloljer) og bakepulver (natriumhydrogenkarbonat). Svovel er også et godt forebyggende middel mot mjøldogg som også er tillatt brukt i økologisk dyrking.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Urea er en billig og effektivt nitrogenkilde som inneholder 46 %N og som egner seg godt til bladgjødsling. Når man sprøyter planene med en løsning av urea i vann, vil alderen på bladene bestemme hvor lett og hvor mye løsning som henger igjen på bladene. Nitrogenet i løsningen tas raskt opp i bladene og transporteres til ulike planteorganer. Artikkelen bygger på et arbeid som ble utført i Nord-Italia i 2003 på jordbærsorten Idea, og hvor noen av disse forholdene ble belyst. Til tross for ganske behagelig klima både for forsker og planter er resultatene relevante også for norske forhold.
Forfattere
Bruno Mezzetti Maurizio Battino Jan Schaart Christopher J. Atkinson Rolf Nestby Jahn DavikSammendrag
Tilnærminger gjennom foredling og bioteknologi blir fortløpende brukt for å øke innholdet av spesifike bioaktive komponenter i planter, men å styre plantemetabolismen slik at man forbedrer produktene er fremdeles vanskelig. Det er imidlertid en økende klarhet i at multiple gen- og omgivelses-faktorer påvirker produksjon og akumulering av bioaktive forbindelser, men disse forholdene er skjelden med i bildet når f.eks bær blir markedsført.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Helge Bonesmo Anne LangerudSammendrag
A decision support tool predicting quality and yields in swards with timothy is described and evaluated by comparing predicted and recorded rates of phenological development, yields and yield NDF-content.
Forfattere
Lars Nesheim Gustav FystroSammendrag
The resources of rock phosphates are limited. Common use as P fertiliser has to be considered, both in environmental and economical perspectives. Applied superphosphate in many former plant nutrient investigations ruled out the possibility of consistent discussions of the separate S and P effects. The objective of the presented field experiments was to test how plant growth in grassland relates to proposed critical values of herbage P to N relationships. Three field trials were established on soils low in P. Five levels of P fertilisation (0, 5, 10, 20 and 50 kg P ha-1 yr-1) and two levels of N (normal and 50 % of normal) were applied. The trials were harvested in two subsequent years. Plant P uptake on unfertilised plots was higher then expected, and uptake of applied P was lower. Thus, the relation between relative dry matter yield and P/N in plants was not as detailed examined as planned, however, the yield decrease following low P/N was in accordance to our hypothesis. When 20 kg P ha-1 was applied only 14 % was found in the harvested material.
Sammendrag
A commercial extract of neem (NeemAzal-T) and a simple extract of pulverised seeds extracted in warm water were tested against the cabbage pest Mamestra brassicae L. Oviposition was reduced to half the number of eggs per plant by the neem treatment. The number of eggs that hatched was not affected by the neem treatment, but development of these larvae was strongly inhibited and all larvae in the neem treatment died within two weeks without reaching 2nd instar. The concentration of the active ingredient azadirachtin-A (the azadirachtin component in NeemAzal-T) needed to protect plants from damage by 2nd instar larvae was 8 "g ml"1. The lethal doses for 2nd instar larvae were 6.2 and 17.2 "g ml"1 for LC50 and LC95, respectively. NeemAzal-T protected plants from damage for at least three weeks if applied before oviposition, or at least two weeks if applied against 2nd instar larvae. In these studies, neem inhibited oviposition, larval development and feeding, and greatly increased mortality.