Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Eit prosjekt finansiert av Norsk genressurssenter har sidan 2003 hatt som mål å utvikle nye lokalsortar (landsortar, gardsstammer) i tre av våre viktigaste engvekster. Desse vekstene er grasartane timotei (Phleum pratense) og engsvingel (Festuca pratensis), og belgveksten raudkløver (Trifolium pratense). Metoden for å få til dette er enkel: Først blir dei tre artane sådd ut i blanding, deretter blir enga hausta til fôr dei neste to åra og til slutt lar ein enga stå til frø det tredje engåret. Frøet som så blir hausta blir brukt til å anlegge nytt felt på samme staden. Kvar engsyklus tek fire år, og tanken er at etter gjentatte syklusar vil artane tilpasse seg klima og driftsmåte på staden, og bli til nye lokalsortar. Denne metoden liknar på måten me fekk tilpassa norske sortar den tida engdyrking starta opp i Norge sist på 18oo-talet. Det vart brukt importert frø av sortar som ikkje var tilpassa norsk klima og engene overvintra dårleg. Ved å produsere frø på garden på overlevande planter fekk ein etter kvart sortar tilpassa norske forhold. Prosjektet starta med å krysse saman breie populasjonar av dei tre artane (2003-2006). Desse var basert på innsamlingar lagra hos Nordgen, men også av moderne handelssortar. I 2007 starta den første engsyklusen med 7 engfelt. Desse felta var 600 m2 og plassert på Bioforsk-stasjonar og hos Norsk landbruksrådgjeving. I 2011 starta andre engsyklus. Totalt 15 felt vart sådd i hovedsak på vidaregåande skular med naturbrukslinje. Felta er i denne runda berre 100 m2, noko som skal gjere det overkommeleg med manuell frøhausting. Frø har hittil vorte hausta på 11 av desse felta. Tre felt har gått ut og eitt felt skal haustast i 2017.
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Naturgrunnlag og tradisjon legg til rette for at Oppland er eit grovfôr og beitefylke. Så lenge dagens dyretal held seg vil både innmarksbeite og utmarksbeite bli brukt. Nedlegging av mange gardsbruk og utviklinga mot færre og større besetningar fører til at mange små beiteareal går ut av bruk. I andre delar av Oppland er det auka press på først og fremst dyrkamarka, men også på bruken av innmarksbeite. Etter at kravet om gjødsling av innmarksbeita vart fjerna har det vore ein auke i areal innmarksbeite i Oppland. Både denne auken og andelen innmarksbeite i forhold til dyrkamark varierer frå kommune til kommune. Fleire stader er utmarksbeitet av så god kvalitet at det er lite bruk av innmarksbeite. Landbrukskontora i 17 kommunar i Oppland tilhøyrande AK-sone 5, vart spurt om bruken av innmarksbeita, omfanget av nye beite og kva erfaring dei har med godkjenninga av innmarksbeite for produksjonstilskot. Tilbakemeldingane er at godkjenninga av innmarksbeite går bra, og at den blir bedre med auka erfaring. Framgangsmåten blir diskutert på fellessamlingar og med kollegaer elles for å få praksisen mest muleg lik. Bruken av innmarksbeita er variabel, og det er særleg små beite som ligg langt frå besetninga som går ut av bruk. Mange dårlege gjerde hindrar også bruken av beita. Det er ulik praksis på om innmarksbeita blir gjødsla eller ikkje. I område der det er tradisjon for ikkje å gjødsle er det fleire beite som får RMP-tilskot for stort biologisk mangfald. Det blir brukt SMIL-middel for å rydde attgrodde beiter. Sjøl om grunneigar ikkje har plikt til å søke om å gjere om skog til beite er landbrukskontoret gjerne involvert ved oppstart. Dette gjeld i alle fall i dei kommunane der det er eit visst omfang av nye beite frå skog. Det blir ofte gjødsla og tilsådd med beitefrøblanding på nye beite, og då blir beitet raskare klassifisert som innmarksbeite. Nye beite som berre blir rydda for skog kan det ta lengre tid å få godkjent. Det blir anlagt nye beite både i gardsnære område og i tilknytning til seterområde. Skogen som blir rydda kan også vere attgrodd historisk beitemark. I enkelte kommunar er det vanleg å gjerde inn delar av utmarka for å ha betre kontroll på dyra. Manglande gjerde mellom innmark og utmark gjer at beiting i bygdenær utmark mange stader er nærast umuleg.
Sammendrag
We conducted a series of diagnostic fitness response experiments on the coccolithophore, Emiliania huxleyi, isolated from the Subtropical Convergence east of New Zealand. Dose response curves (i.e., physiological rate vs. environmental driver) were constructed for growth, photosynthetic, and calcification rates of E. huxleyi relative to each of five environmental drivers (nitrate concentration, phosphate concentration, irradiance, temperature, and pCO2). The relative importance of each environmental driver on E. huxleyi rate processes was then ranked using a semi-quantitative approach by comparing the percentage change caused by each environmental driver on the measured physiological metrics under the projected conditions for the year 2100, relative to those for the present day, in the Subtropical Convergence. The results reveal that the projected future decrease in nitrate concentration (33%) played the most important role in controlling the growth, photosynthetic and calcification rates of E. huxleyi, whereas raising pCO2 to 75 Pa (750 ppm) decreased the calcification : photosynthesis ratios to the greatest degree. These findings reveal that other environmental drivers may be equally or more influential than CO2 in regulating the physiological responses of E. huxleyi, and provide new diagnostic information to better understand how this ecologically important species will respond to the projected future changes to multiple environmental drivers.
Forfattere
Michael Roleda Udo Nitscke Anna Gietl Celine Rebours Jorunn Skjermo Hélène Marfaing Ronan Pierre Annelise Sabine Chapman Dagmar StengelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Anthropogenic atmospheric emissions of CO2 are responsible for simultaneous ocean warming (OW) and ocean acidification (OA). These global events can have important impacts on marine fleshy macroalgae and coastal ecosystems. To understand the effects of OW and OA on the early life history stages of native (Macrocystis pyrifera) and invasive (Undaria pinnatifida) macroalgae, a multi-factorial experiment was performed to determine the independent and interactive effects of the drivers and the corresponding species-specific responses. Meiospores of M. pyrifera and U. pinnatifida were separately exposed to a 4 × 2 factorial design of seawater pH (pHT 7.20, extreme OA predicted for 2300; pHT 7.65, OA predicted for 2100; pHT 8.03, ambient pH; and pHT 8.40, pre-industrial pH) and temperature (12 °C, seasonal average temperature; and 16 °C, OW predicted for 2100). Over 15 days, different physiological parameters (i.e. meiospore germination, germling growth rate, gametophyte development and sex ratio) were measured. Reduced seawater pH and elevated temperature had independent and significant effects on developmental processes (germling growth rate, and male and female gametophyte sizes were independently greater under OA and OW conditions), but the interaction of the abiotic factors had no effect on any stage of meiospore development of either species. Despite some small differences between species (e.g. sex ratio), results of this experiment suggest that microscopic stages of the native M. pyrifera and the invasive U. pinnatifida will respond similarly to OA and OW.
Sammendrag
The absorption of anthropogenic CO 2 by the oceans is causing a reduction in the pH of the surface waters termed ocean acidification (OA). This could have substantial effects on marine coastal environments where fleshy (non-calcareous) macroalgae are dominant primary producers and ecosystem engineers. Few OA studies have focused on the early life stages of large macroalgae such as kelps. This study evaluated the effects of seawater pH on the ontogenic development of meiospores of the native kelp Macrocystis pyrifera and the invasive kelp Undaria pinnatifi da , in south-eastern New Zealand. Meiospores of both kelps were released into four seawater pH treatments (pH T 7.20, extreme OA predicted for 2300; pH T 7.65, OA predicted for 2100; pH T 8.01, ambient pH; and pH T 8.40, pre-industrial pH) and cultured for 15 d. Meiospore germination, germling growth rate, and gametophyte size and sex ratio were monitored and measured. Exposure to reduced pH T (7.20 and 7.65) had pos itive effects on germling growth rate and gametophyte size in both M. pyrifera and U. pinnatifida , whereas, higher pH T (8.01 and 8.40) reduced the gametophyte size in both kelps. Sex ratio of gametophytes of both kelps was biased toward females under all pH T treatm ents, except for U. pinnatifida at pH T 7.65. Germling growth rate under OA was significantly higher in M. pyrifera compared to U. pinnatifida but gametophyte development was equal for both kelps under all seawater pH T treatments, indicating that the microscopic stages of the native M. pyrifera and the invasive U. pinnatifida will respond similarly to OA.
Forfattere
Rosa Jonsdottir Adalheidur Ólafsdottir Björn Viðar Aðalbjörnsson Málfríður Bjarnadóttir Inga Marie Aasen Rasa Slizyte Michael Roleda Jorunn Skjermo Hélène Marfaing Pierrick Francois Denis Stévant Celine ReboursSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Xiaojie Liu Kenny Bogaert Aschwin H. Engelen Frederik Leliaert Michael Roleda Olivier De ClerckSammendrag
Knowledge of life cycle progression and reproduction of seaweeds transcends pure academic interest. Successful and sustainable seaweed exploitation and domestication will indeed require excellent control of the factors controlling growth and reproduction. The relative dominance of the ploidy-phases and their respective morphologies, however, display tremendous diversity. Consequently, the ecological and endogenous factors controlling life cycles are likely to be equally varied. A vast number of research papers addressing theoretical, ecological and physiological aspects of reproduction have been published over the years. Here, we review the current knowledge on reproductive strategies, trade-offs of reproductive effort in natural populations, and the environmental and endogenous factors controlling reproduction. Given that the majority of ecophysiological studies predate the “-omics” era, we examine the extent to which this knowledge of reproduction has been, or can be, applied to further our knowledge of life cycle control in seaweeds.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag