Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Anna Birgitte MilfordSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Seyda Özkan_Gülzari Grete H. M. Jørgensen Svein Eilertsen Inger Hansen Snorre Hagen Ida Marie Luna Fløystad Rupert PalmeSammendrag
Several non-invasive methods for assessing stress responses have been developed and validated for many animal species. Due to species-specific differences in metabolism and excretion of stress hormones, methods should be validated for each species. The aim of this study was to conduct a physiological validation of an 11-oxoaetiocholanolone enzyme immunoassay (EIA) for measuring faecal cortisol metabolites (FCMs) in male reindeer by administration of adrenocorticotrophic hormone (ACTH; intramuscular, 0.25 mg per animal). A total of 317 samples were collected from eight male reindeer over a 44 h period at Tverrvatnet in Norway in mid-winter. In addition, 114 samples were collected from a group of reindeer during normal handling and calf marking at Stjernevatn in Norway. Following ACTH injection, FCM levels (median and range) were 568 (268–2415) ng/g after two hours, 2718 (414–8550) ng/g after seven hours and 918 (500–6931) ng/g after 24 h. Levels were significantly higher from seven hours onwards compared to earlier hours (p < 0.001). The FCM levels at Stjernevatn were significantly (p < 0.001) different before (samples collected zero to two hours; median: 479 ng/g) and after calf marking (eight to ten hours; median: 1469 ng/g). Identification of the faecal samples belonging to individual animals was conducted using DNA analysis across time. This study reports a successful validation of a non-invasive technique for measuring stress in reindeer, which can be applied in future studies in the fields of biology, ethology, ecology, animal conservation and welfare.
Sammendrag
Kalvedødelighet rundt fødsel, kalvingsvansker og samla kjøttproduksjon hos kyr med enkling og tvillingfødsler ble undersøkt i en ammekubesetning i perioden 2005-2019. Dyra var Hereford og Limousin og krysninger mellom disse. Det var i alt 782 enklingfødsler og 40 tvillingfødsler, og tvillingfrekvensen var i middel 4,9 % for hele perioden. Det var ikke signifikant forskjell i kalvedødelighet ved enkling- og tvillingfødsler hos kviger (7,8 % og 21,4 %), men signifikant forskjell hos kyr (1,1 % og 13,6 %.). Det var ingen signifikant forskjell mellom enkling og tvilling hos kukalver, men signifikant forskjell hos oksekalver. Det var stor og signifikant forskjell i forekomsten av kalvingsvansker hos kyr og kviger (7,9 % og 35,0 %) og signifikant forskjell mellom enkling- og tvillingfødsler (12,5 % og 25,0 %). Hos kyr ble det funnet signifikant større andel tomme kyr etter tvillingfødsler enn enklingfødsler (26,9 % og 11,3 %) Studien av slaktevekter og slakteopplysninger er basert på info fra 362 enkelfødte kalver og 39 tvillingkalver. Det var ingen signifikant forskjell i middel slaktevekt for kviger og okser mellom enkeltfødte og tvillingfødte dyr. Tvillingokser var 14,2 kg tyngre enn enkeltfødte okser, mens tvillingkviger var 11,7 kg lettere enn enkeltfødte kviger, og det var signifikant samspill i slaktevekt mellom kjønn og enkling/tvilling. Det var ingen signifikante forskjeller mellom enklinger og tvillinger i slakteklasse eller fettklasse. Den relativt lange tida fra avvenning til slakting synes å gi tvillingkalver mulighet til å kompensere for lavere fødselsvekt og lavere forventa vekt ved avvenning. Tvillingmødre avvente 73,5 % flere kalver enn kyr med enklinger (1,70 mot 0,98 kalver), og dette resulterte i 74,7 % større samla slaktevekt og 75,7 % større slakteverdi hos disse kyrne. Muligheter for å øke tvillingfrekvensen hos kyr og noen dyreetiske, ressursmessige og miljømessige forhold omkring tvillingfødsler er diskutert.
Forfattere
Mette Thomsen Eldrid Lein Molteberg Anne-Berit Wold Belachew Asalf Tadesse Pia Heltoft Thomsen Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håvard Steinshamn Jan Karstein Henriksen Finn Walland Geir Næss Eystein Ystad Anne Kjersti BakkenSammendrag
•Blandingseng med rødkløver og gras høsta to ganger i sesongen gir lavere grovfôrkostnader sammenlignet med tre slåtter per år i blandingseng eller timoteibasert eng som høstes to eller tre ganger. •Blandingsenga slått to ganger per sesong gir også lavest total fôrkostnad (grovfôr + kraftfôr) selv om treslåttsystemene reduserte behovet for kraftfôr. • Sjøl om en kan bruke mindre og billigere kraftfôr ved tre slåtter, greier en ikke å dekke inn de høyere dyrkings- og høstekostnadene. • Femårig engomløp kommer generelt bedre ut økonomisk enn treårig, selv om avlingsnivået er litt lavere. Avlingsøkninga kompenserer ikke for de økte dyrkingskostnadene. • Blandingseng med kløver, som er moderat gjødsla og høsta to ganger per år, gir lavest kostnad, totalt for grovfôr + kraftfôr, og er mest arealeffektivt med dagens kraftfôrpris
Forfattere
Ana de la Moneda Maria Dolores Carro Martin Riis Weisbjerg Michael Roleda Vibeke Lind Margarita Novoa-Garrido Eduarda Molina-AlcaideSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-Derda Marit Helgheim Jan Netland Hugh Riley Kjell Wærnhus Samson Øpstad Liv Østrem Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag