Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Atle Wehn HegnesSammendrag
This book analyses the implementation and challenges of using Geographical Indications in Norway. Adapting the modern and global system of Geographical Indications (GIs) to food cultures is a recurring challenge. This text uses Norway as a case study to describe, understand, and explain the socio-cultural adaptation of GIs. The empirical analysis shows that administrators, producers, consultants, and others make a significant effort to adapt the scheme to Norwegian food culture and the food culture to the scheme. Through the development and use of a new conceptual framework, the book continues to show how adaptations occurred and their influence on the development of the Norwegian food culture. The author also reflects upon the status of Norwegian GIs in emerging food cultural contexts related to sustainable and technology change. In summary, this book exhibits the connection between modern global legislative arrangements and traditional local products, providing a springboard for further research on cultural adaptation work of GIs in established and future global food cultures. This book will be of interest to researchers, policymakers, and students in agri-food studies, sociology of food and agriculture, agricultural and rural development, and cultural studies.
2023
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steffen AdlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristin Marie Sørheim Juni Rosann E. Johanssen Steffen Adler Bjørn Steinar Skarbø Yanran Cao Oscar Hovde Berntsen Vegard FlovikSammendrag
I økologisk melkeproduksjon er det et mål å la dyra utøve mest mulig artsspesifikk og naturlig atferd, å gjøre seg mest mulig bruk av lokalt produsert fôr og ha en høy andel grovfôr og beite. Det er et krav at kalven skal kunne die i minst tre døgn og få naturlig melk i minst tre måneder. Ved å la ku og kalv beite sammen i lenger tid, vil en i større grad oppfylle dyras naturlige atferdsbehov. Det kan være mulig å høste en større del av fôret direkte gjennom beiting, og det kan være potensiale for mindre arbeidsforbruk og bedre tilvekst hos kalvene. Samtidig er det sannsynlig at levert melkemengde blir mindre når kalven har fri tilgang til melk fra mora sammenlignet med et driftsopplegg der kalven får tildelt anbefalte melkemengder fra automat eller røkter. Vi har gjennomført litteraturgjennomgang og intervjuer og forsøk på en gård i Rennebu for å skaffe mer kunnskap om fordeler og ulemper ved å ha ku og kalv lenger sammen i melkeproduksjonen og mer i tråd med økologiske prinsipper. Det er noen få bønder i Norge som har prøvd sambeiting mellom melkeku og kalv og er veldig fornøyde, men det er også innvendinger. Barrierene som nevnes er økonomisk tap fra redusert levert melkemengde, økte investeringskostnader for å legge til rette for ku-kalv-samvær og opplevelsen av stress hos dyra ved senere separasjon. Bønder har veldig ulikt syn på et slikt driftsopplegg, både om det bedrer dyrevelferden og om det er praktisk gjennomførbart og økonomisk forsvarlig. De bøndene som har prøvd å ha ku og kalv sammen er stort sett positive. De mener det gir fordeler som god helse og tilvekst hos kalven, mindre arbeid med kalvestellet og at det er mer i tråd med deres eget verdigrunnlag og forbrukernes forventninger. Vårt forsøk med melkeku og kalv sammen på beite viser også god tilvekst og god helse hos kalvene. Dyra får stor mulighet til å utøve naturlig atferd i den tida de går sammen. Vi har utarbeidet forslag til løsninger i eksisterende fjøs, som vi mener gir god dyrevelferd og god logistikk både i eksisterende løsdriftsfjøs og ved ombygging av båsfjøs. Kostnadsoverslag viser at det er mulig å holde investeringskostnadene relativt lave og med stor egeninnsats hvis ønskelig. I vårt forsøk fant vi likevel at for denne bonden ville det vært et økonomisk tap på rundt 150 000 kr/år om det skulle tilrettelegges for 20 kyr som går sammen med kalven i 6-8 uker på beite, sammenligna med å ta fra kalven like etter fødsel og fôre den opp på naturlig melk, slik vi gjorde i forsøket. Kostnaden er knyttet til investeringer i fjøs, investeringer på beite og tapt melkeleveranse.Problem med nedgiing og påfølgende problemer med jurhelse når kalven går lenge og dier, kan være en utfordring, og bønder opplever det som ekstra stress for dyra når kalven skilles fra når den er blitt flere uker gammel. Problem med nedgiing var også tydelig i vårt forsøk og særlig for førstegangskalvere. Vi tror at med en bedre tilrettelegging for at kalven kan følge kua inn til – eller i synsavstand fra – melkestall eller robot, vil nedgiinga kunne påvirkes positivt. Det kan også være fordelaktig at kua er vant med steder og rutiner inkludert melkingsrutiner før kalving, slik at det ikke blir så mye nytt samtidig. Vi vet ikke nok om langsiktig effekt for dyra og bonden i slike driftsopplegg. Det er fortsatt behov for mer kunnskap og rådgivning for å finne gode, praktiske og rimelige fjøsløsninger og de beste metodene for separasjon. Dette vil trolig måtte variere fra gård til gård, ut fra bondens egen motivasjon og verdigrunnlag, fjøsbygning og tilgang til uteareal og beite. Det synes som om tidlig separasjon, kanskje umiddelbart fra fødsel, og opplæring i melkefôring fra automat, eller å lakalven gå sammen med mora til den avvennes, er det som er mest gjennomførbart og gir minst stress og best dyrevelferd totalt sett. Sein avvenning og separasjon kan da foregå gradvis med nose flap, fenceline og/eller mindre tid sammen for å redusere stress.Vi har også sett at digital overvåking av atferd kan la seg gjennomføre, for eksempel via GPSposisjoner og akselerometerdata. For eksempel er det lovende resultater fra vårt forsøk når det gjelder å påvise diing som atferd. Dette vil være viktig og arbeidsbesparende for bonden og hjelpe til å sikre dyrevelferden i beitesystemer der ku og kalv går sammen. Øyeblikkelig varsling om dyret ikke beveger seg er viktig for å oppdage syke dyr, skader eller andre forhold som krever tiltak. Samfunnet etterspør dokumentasjon på god dyrevelferd, og vi har undersøkt om kortisolmålinger i hår kan si noe om kronisk stress hos ku og kalv ved ulike systemer for separasjon og avvenning og ved tegn til nedsatt helsetilstand. Våre funn ga ingen indikasjon på at kalvene og kyrne blir varig utsatt for stress ved ulike separasjonsmetoder. Men kalver som viste tegn til diaré eller luftveisproblemer eller leddbetennelse, selv om symptomene ikke var alvorlige, hadde høyere kortisolinnhold i håret. Dette er en indikasjon på et høyere stressnivå enn normalt over lengre tid. Metoden med kortisolmåling i hår er enkel å gjennomføre selv om analysekostnaden foreløpig er noe høy. Vi mener metoden kan videreutvikles og bli en av flere som bidrar til å dokumentere god dyrevelferd. Det pågår for tiden flere forskningsprosjekter som vil belyse ulike forhold ved å ha ku og kalv sammen i melkeproduksjonen, herunder langtidseffekter og bondeøkonomi og mer omfattende analyser av atferd. Resultater vil bli publisert fortløpende og resultater fra Kalvelykke-prosjektet vil bli innarbeidet og publisert der det er relevant.
Forfattere
Jessica Mputu KadibuSammendrag
This master's thesis has explored effective strategies that can stimulate increased use of biochar within Norwegian agriculture. The primary focus was therefore to evaluate incentives that can contribute to expanding the biochar market as a soil improvement agent in the agricultural sector. Biochar, a carbon-rich material produced through the pyrolysis of biomass, has demonstrated significant potential to enhance soil health, carbon sequestration, and sustainability in the agricultural sector as a whole. However, the market faces significant obstacles that limit the product's growth in Norway. This study commences with an analysis of the current utilization of biochar in Norwegian agriculture. The identification of driving forces behind biochar development, along with the illumination of barriers in the present situation based on previous studies, is the aim. Based on the results of this study, it becomes evident that incentives play a crucial role in encouraging farmers to adopt biochar. Economic resources in the form of subsidies, grants, sale of CO2 quotas, and tax deductions have proven to be effective mechanisms for reducing the initial investment costs for farmers. Consequently, the implementation of biochar as a sustainable soil enhancement method became more attractive and economically feasible for farmers. This approach facilitates an increase in biochar usage and demonstrates a positive correlation between financial support and the proliferation of biochar use. The significance of knowledge and technical support is also acknowledged as pivotal incentives. By providing seminars, training programs, and further research, farmers can acquire more knowledge about biochar and safer practices. This valuable knowledge will contribute to the establishment of a functional market and a certification process for biochar products, effectively utilizing resources and increasing demand for biochar. The study also explores the possibility of including biochar in carbon trading and carbon offset schemes. By quantifying the carbon sequestration potential of biochar, farmers have the potential to receive carbon credits, generate new revenue streams, and optimize resource utilization. Participatory research and open communication with farmers are key components for the successful implementation of biochar subsidies and the promotion of sustainable practices. Tailoring research and incentives to farmers' needs is essential for advancing the implementation of biochar within Norwegian agriculture.
Forfattere
Richard Helliwell Tommy Ruud Davide Bochicchio Anne Grete Kongsted Matthias Koesling Stig Milan Thamsborg Marina Spinu Marina Stuelj Atle WibeSammendrag
In summary, land, local and national markets are limiting and facilitatory factors of organic pig production. Only in Denmark did there appear to be organic pig farming operating at scale to meet export and national market demands. Whereas Otherwise, production and consumption was much more localized, often involving direct sales networks and contracts with local retailers and restaurants. Here, organic was just one of the key qualities to support sales with the transparency for customers being deemed more important in some instances. The result was diverse business structures with the scale and economic viability of production being limited due to the specifics of the market niche into which the pork was being sold. However, in all cases outdoor pig rearing was a value adding process that created additional important streams of revenue as part of diversified farm enterprises. The value of organic certification was questioned in some instances where the market was hyper localized and the practice of outdoor rearing and the transparency it produced for the consumer were considered to be of greater value. Economic conditions were challenging for all producers and with the exception of Denmark pigs were not the sole source of income. Where sales to retailers and local restaurants were not possible, or had not been established, direct sales networks were the principal source of consumer sales. However, maintaining direct sales networks could be challenging and involved significant work, including logistics. The high level of wellbeing and satisfaction of the farmer was a re-occuring theme which suggests that rearing pigs outdoors has mutual benefits for the farmer, the pigs and potentially the environment.
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
TGNs avlsnummer 2023
Forfattere
Bjørn Egil FløSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Egil FløSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag