Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Prosjektet ”Etablering av lauvskog” har blitt gjennomført i perioden 01.01.2002 –31.12.2005. Prosjektansvarlig har vært Torleiv Tho, leder ved Reiersøl og Lyngdal planteskoler AS. Faglig prosjektleder er Inger S. Fløistad, forsker ved Planteforsk Plantevernet. Denne rapporten beskriver resultater fra forsøksvirksomheten i Spind lauvskogpark 2005. Plantenes utvikling på to demonstrasjonsfelt som ikke har inngått i forsøkene, blir også presentert. Detaljer omkring etablering av de ulike forsøkslokalitetene er tidligere beskrevet i årsrapporter fra prosjektet; 2002, 2003 (Grønn kunnskap e 8(101)) og 2004 (Grønn kunnskap e 8(128)).
Forfattere
Dagang Tang Thorjørn Larssen Min Shao Xiaoshan Zhang Lei Duan Wang Yanhui Shang He Zhao Dawei Renjun Xiang Jinsong Xiao Jiahai Luo Wenche Aas Rolf David Vogt Hans Martin Seip Espen Lydersen Odd Eilertsen Haijing Liu Jixi Gao Tonje Økland Svein Solberg Valter Angell Jan MulderSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Forest damage will result in two general effects: defoliation and/or discolouration. The two available techniques in remote sensing of forests today, LiDAR and spectroscopy, are promising tools for monitoring these two, respectively. Merging data on foliar mass, estimated by LiDAR, with data on chlorophyll concentrations, estimated by spectroscopy, can provide data on chlorophyll mass pr area unit. Monitoring the temporal changes of this is likely to be a very good measure for variations in forest health.In order to check out the possibilities for this, we are now working on building relationships between foliar mass data and LiDAR data for single spruce trees. In total we have measurements of position and stem diameter on about 2000 trees distributed on 16 plots, where 64 trees are intensively sampled for estimating foliar mass, as well as crown size.We need to parameterize a relationship between the LiDAR data for each of these trees and their foliar mass (or leaf area). If we succeed to build this relationship, we will scale it up to provide foliar mass (or leaf area) estimates for every 10x10 m pixels in two SPOT images of the area.Together with a similar up-scaling of chlorophyll concentrations, based on spectroscopy, we will test the possibility of estimating chlorophyll mass per area from SPOT or other satellites. In addition, we have visually assessed data on crown density for all the trees, being a rough, but valuable data-set for validating the relationship.The work, being in progress now, includes several tasks:a) finding an appropriate canopy surface modelb) segmentation of treesc) estimating crown volume, and evt d) handling of smaller trees standing below (this is a heterogenous canopy layer forest) and e) handling of the relative influence of stem and branches.Additionally, we see some other benefits from using LiDAR together with airborne hyperspectral data and satellite data in general. Firstly, the combination of high resolution LiDAR and hyper-spectral data, is a good basis for separating the signals from ground vegetation and from the tree canopy. Secondly, LiDAR provides both a DTM and a canopy surface model, and they are two alternative surface models for the geo-referencing of other data, and for appropriate handling of effects of shadowing and obstacles from tall trees.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tre store vokterhundprosjekter har blitt utført i Norge de siste 8 år og totalt fire ulike bruksmåter har blitt evaluert. Disse er: 1. Vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting; 2. Vokterhunder på inngjerdet beite; 3. Vokterhunder alene med sau i utmarka og 4. Vokterhunder på patrulje i lag med en tilsynsperson. Basert på metodens tapsreduserende effekt og kost/nytte-analyser av tiltaket, anbefales kun metode 2 og 4under norske forhold.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Med dagens rovviltforvaltning og et mål om og ha levedyktige betander av rovvilt samtidlig som det skal kunne drives utmarksbasert beitenæring, vil det i framtida være et økende behov for å sette i verk effektive forebyggende tiltak mot rovviltskader på bufe og tamrein. Det er behov for en egen nasjonal institusjon som kan samle den erfaring som er gjort i inn- og utland, delta i videreutvikling av tilktak, informere brukere og forvaltningen om ulike tiltak, samt igangsette, følge opp og evaluere tiltakene. Et norsk "viltskadesenter" kan være løsningen. Dette senteret bør også kunne håndtere andre typer skader i landbruket forårsaket av vilt, f.eks. beiteskader av gås på dyrka mark og beiteskader på skog forårsaket av elg.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Fire ulike vokterhundmetoder i Norge har blitt evaluert de siste 8 år: Vokterhunder i kombinasjon med gjeting og bruk av nattkve, vokterhunder alene med sau på inngjerdet beite, vokterhunder alene med sau i utmarka og vokterhunder på patrulje i lag med gjeter/tilsynsperson. De ulike bruksmåtene varierer mht. tapsreduserende effekt, kostnader og sosialiseringsmetode. Vokterhunder brukt på inngjerdet beite og vokterhunder på patrulje kan anbefales under norske forhold. Førstnevnte metode har stor forebyggende effekt og anbefales i sterkt rovdyrutsatte områder, der alternativene er enten å legge ned eller å legge om sauedrifta. Sistnevnte metode anbefales i områder som har totaltap opp mot 15 % og hvor rev, gaupe og/eller jerv er hovedproblemet. Denne metoden har ikke så stor tapsreduserende effekt som førstnevnte, men fordelene er at bruksmåten er tilpasset utmarksbasert beitedrift hvor sauene går spredt og den krever heller ikke sterk sosialisering mellom hund og sau.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Leserinnlegg til en reportasje i lokalavisene angående vokterhunder som potensielle sauedrepere, der jeg på et faglig grunnlag argumenterer for hvilke egenskaper som ligger og ikke ligger til denne type hunder.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Generelt om atferden til vokterhunder