Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
- Hvis man tar utgangspunkt i den energien som tømmeret representerer, går mindre enn 3 % av denne med til å fremskaffe dette tømmeret til industrien. Om lag halvparten av energiforbruket fra skogetablering til industritomt er knyttet til tømmertransport. - I livssyklusfasene til boliger og kontorbygg er det bruksfasen som utgjør det største energiforbruket, ca. 85-93%. - Drivhusgassbalanse og energi som går til gjenvinning, vil i stor grad avhenge av hvordan tre behandles etter riving og eventuell substitusjon av fossilt brensel. For trekonstruksjoner er den energien som frigjøres ved forbrenning av rivingsvirke, minst like stor som den energien som kreves til fremstilling av trekonstruksjonene. - I 95 % av de gjennomgåtte studiene i denne undersøkelsen der tre ble sammenlignet med alternative materialer, har man kommet til at tre var like bra (35 %) eller bedre (60 %). - Gode levetidsdata for tre og trekomponenter er helt avgjørende for gode LCA analyser. Økt levetid på bygningsdeler i tre vil kunne bidra til økt karbonbinding. Det er derfor av stor betydning å finne nye trebeskyttelsessystemer som bidrar til økt levetid. - Nyere undersøkelser peker i retning av at den største samlede reduksjonen i CO2-utslipp til atmosfæren oppnås ved å drive et intensivt skogbruk. Dette er basert på forutsetninger om at biomassen fra skogen benyttes til å substituere mer energikrevende produkter, samt til substitusjon av fossilt brensel. I praksis vil et intensivt skogbruk kunne komme i konflikt med en del av kravene som er satt til et bærekraftig skogbruk.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Den 9.-14. juni 2008 brant 26 km2 skog og utmarksareal i Mykland i Froland kommune i Aust- Agder. To områder er etter brannen tilbudt under ordningen Frivillig vern; MyklandsvatnaÅlekjerrheia (7400 daa) og Jurdalsknuten (3500 daa). Områdenes verneverdi er i hovedsak vurdert etter Direktoratet for naturforvaltnings mal for Frivillig vern-vurderinger, der kriterier som vegetasjon, skogstruktur, påvirkning og artsmangfold står sentralt. I tillegg er det gjort enkle skoghistoriske og brannhistoriske undersøkelser, samt vurderinger av brannpåvirkningen. I følge historisk kildemateriale fikk skogen i Mykland økonomisk betydning trolig flere tiår før 1660- tallet, da skogen enkelte steder på dette tidspunkt allerede omtales som ”uthogd”. For enkelte bruk oppgis også at skogen var ødelagt av brann, mens skriftlige kilder etter dette ikke nevner skogbrann spesielt. Utover på 1700-tallet inngikk flere av Myklandsgårdene uthogstkontrakter. Etableringen av Frolands Verk i 1763 medførte at bøndene i området ble pliktige til å levere kull til jernverket, og de fikk dermed en inntektskilde i tillegg til tømmersalg. Dette sammen med feltundersøkelser kan tyde på at det har vært et skifte i brannregime i området ca. 1600-1650, med mer hyppig forekommende branner før dette og kun sporadisk forekommende, små branner senere. Skogen i Mykland har vært drevet intensivt gjennom lang tid, og 50-60% av arealet bestod av yngre furuskog (hkl 1-3) på lav bonitet før brannen. På disse arealene forventes det å komme en ensaldret furuforyngelse. Reine granbestand utgjør 1-4% av arealet, og disse har nesten uten unntak unngått brann. Bestand dominert av lauv og edellauv utgjør 1-2% av arealet, og ca. halvparten av dette arealet har brent langs bakken, mens ca. halvparten ikke har brent. I tillegg har 10-15% av furuskogen på bedre boniteter innblandet noe bjørk og osp. På disse arealene vil stubbe- og rotskudd over tid skape en suksesjon dominert av lauvskog. Det er grunn til å regne med at den kraftige bakkebrannen stedvis vil redusere produktiviteten i lang tid framover. Flere lavbonitets toppområder vil antagelig forbli trebare i lang tid. […]
Sammendrag
Rødrev og sjukdom var de dominerende årsaker til tap av lam i forsøksbesetningene på Tjongsfjordhalvøya beitesesongen 2006. Lammetilveksten på sommerbeite var generelt lav, bl.a. grunnet koksidiose, sporstoffmangel og overbeiting sett i forhold til beitets bæreevne.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Progenies from a natural stand of Picea abies planted on a forest site with heterogeneous growth conditions were characterized for genetic and environmental control of internodal and whorl branch formation and lammas growth. The progenies studied were 27 years old from seed and planted in a randomized complete block experiment. Internodes and whorls studied were located in the top section of the trees. Significant genetic variation (p<0.01) was found for a number of internodal and whorl branches. Block means for the length of internodes, a strong indicator for the site index in respective blocks, were correlated strongly with branch dimensions (r >= 0.90), intermediately with the frequency of lammas growth (r = 0.81) and number of branches in whorls (r = 0.68), and only weakly with the number of internodal branches per length unit of internode (r = 0.25). A strong environmental effect on branch dimensions was supported by the relative size of variance components. The results show that the environmental effect expressed by site index dominates the control of branch dimensions, while the number of branches is under stronger genetic control in P. abies.
Sammendrag
Manipulation of the canopy cover and site preparation are the most important silvicultural measures to enhance the conditions for natural regeneration of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.). During the early regeneration phase however, seedling mortality may be high, so it is important to study how different combinations of stand-level treatments and site preparation methods affect seedling establishment. We studied emergence, 1st winter and 2nd summer mortality for naturally regenerated spruce seedlings in a field experiment that combined four harvest treatments (shelterwoods of high (SH), medium (SM) and low (SL) residual basal area, and a 50 x 50 m clear-cut (CC)) and two site preparation methods (patch scarification and inverting). The CC had significantly fewer seedlings the 1st fall than the SL and SH (p = 0.0377), and in all harvest treatments, fewer seedlings emerged in inverted than in patch scarified spots (p = 0.0351). Mortality was also lower with patch scarification than inverting (1st winter: p = 0.0565, 2nd summer: p = 0.0377), but was not affected by harvest treatment (1st winter: p = 0.9211, 2nd summer: p = 0.1896). On average, mortality from 1st to 2nd fall reached 38% and 27% after inverting and patch scarification, respectively. First winter mortality accounted for approximately two thirds of the accumulated mortality, regardless of the harvest treatment and site preparation method.
Sammendrag
Produksjonen i våre biologiske systemer basert på sollys, CO2, vann og plantenæringsstoffer, skaper fundamentet for alt liv. I skogen er produksjonen av trevirke svært sentralt for utnyttelsespotensialet og utgjør det viktigste økonomiske grunnlaget for skogbrukets aktiviteter. Ved bruk av langsiktige feltforsøk og Landsskogtakseringens takstresultater er produksjonspotensialet for treslag og treslagsgrupper i kystskogene i Norge belyst. Produksjonsmessige effekter fra konvertering mellom treslag er også gitt en kort omtale.
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer status for "Merke- og utviklingsprosjekt hjort " Nordmøre og Sør-Trøndelag" etter de to første åra. Rapporten er første delrapport for prosjektet og den gir en oppsummering av foreløpige resultater etter to år av prosjektet (2006-2007) og etter en sesong med merking (2007).