Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Foredrag på veterinærfakultetet i Glasgow
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Foredrag på fylkesmøte til Møre og romsdal veterinærforening.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Foredrag i Torvik. Arr. Sau og geitavlslaget (?).
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Foredrag om Beiteprosjektet 2009 på Fylkeskonferansen i Ålesund.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Foredrag om flåttbårne sykdommer på små og storfe. Aure, Vågos gamle skule / grendahus. Arr Aure sau og Geit / Aure Utmarkslag.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Foredrag om prosjektet på flåttbårn sjukdom og sau som vi har i Møre og Romsdal i Flåttforskernettverket.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Vi forventer en del positive effekter av endret klima for nordnorsk husdyrproduksjon, særlig med tanke på lengre beitesesong og enklere husløsninger. Men det er viktig å forberede seg på- og jobbe for å redusere virkningen av de negative effektene, særlig med tanke på dyresjukdommer og dyrevelferd. Det er også viktig å forske på de klimasmarte metodene som kan redusere og/eller utnytte klimagassutslippene fra husdyrholdet.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Helse- og velferdsstudier gjennomført av Bioforsk og UMB i forbindelse med prosjektet "Landbruksbygg i Arktis" viste at velferden for mjølkekyr i uisolert fjøs kunne sidestilles med velferden i isolert fjøs. Det var indikasjoner på kortvarig kuldestress i de kaldeste periodene, men ingen dyr hadde frostskader. Det ble påvist bedre fruktbarhetsstaus (FS-tall) i kaldfjøs. Protein- og fettprosenten i mjølka steg også etter at besetningene ble flyttet fra isolert til uisolert fjøs. Kaldfjøs setter imidlertid større krav til røkteren når inneklimaet skifter raskt. Det er i kaldfjøs som i de fleste andre fjøs røkteren som er den viktigste faktor for å sikre god dyrevelferd.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
En tapsundersøkelse med bruk av mortalitetssendere på lam i tre besetninger i Ørpen-Redalen beiteområde (Krødsherad kommune) 2007 og 2008 viste at gaupe tok hele 94 % av alle lam som omkom på beite. Kun ett av totalt 360 lam sluppet på beite de to forsøksårene døde av sjukdom.
Sammendrag
I Kraksletta sankelag har Bioforsk i samarbeid med Helsetjeneste for sau og Statens naturoppsyn gått inn med en tiltakspakke for å redusere totaltapene av sau og lam på beite. Tiltak har vært helse- velferdsvurdering på besetningsbasis, fôringsrådgiving, bestandsregistreringer av rovvilt, beitetaksering, kartlegging av mikromineralstatus, uttak av rødrev og utdanning av kadaversøkende hunder. Tapene er forventet å gå ned over tid.