Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

The treatability of Scots pine (Pinus sylvestris) sapwood is ranked in the European standard EN 350-2 as class 1 (easy to treat), although huge differences in sapwood penetration exist. To obtain full sapwood penetration, process parameters have to be adjusted to the material most difficult to treat. It is therefore of importance to understand the factors that are responsible for penetration differences. Scots pine sapwood was investigated for anatomical differences influencing the ratio of filling (RoF) when treated with the wood modifying agent furfuryl alcohol. The database for the study was samples from two test series including Scots pine from Norway and Denmark. Within these experimental series each sample can be reassigned to its original position in the stem. The RoF for each sample was evaluated, and the variation in treatability within trees, between trees and between different stands was studied...

Sammendrag

Denne rapporten oppsummerer en beitekartlegging gjennomført på Søre-Sunnmøre. Hensikten har vært å utføre en kartlegging av viktige vinterbeiteområder for hjort i kommunene Ørsta, Volda, Hareid, Sande, Herøy og Ulstein. Våre resultater viser at totalt sett var blåbærlyng den mest utbredte av lyngartene, men at det er forskjell mellom områdene i mengde tilgjengelig. Blant trea var bjørk, einer, furu, gran, gråor og rogn de mest utbredte og tilgjengelige artene, men de produserer høyst ulikt antall skudd pr flate. Rogn var hardest beita av trea og blåbæra av lyngen. Det var til dels betydelig variasjon mellom områdene (blokkene) i beitefrekvens, men det var også en betydelig variasjon innen områdene. Resultatene viser at beitetrykket totalt sett er moderat i de undersøkte områdene, men det er en variasjon både mellom og innad i de undersøkte områdene. Enkelte områder er utsatt for et så høyt beitetrykk at man kan forvente en endring både i vegetasjonsstrukturen og beiteproduksjonen på sikt på disse lokale områdene. I de enkelte områdene kan det være fornuftig å redusere beitetrykket på kort sikt for å øke produksjonen av beite. Det er imidlertid en rekke faktorer som påvirker beiteproduksjonen og som har direkte effekt på tilgangen på vinterbeite for hjorten. Utviklingen i skogbilde og driftsnivå i skogbruket vil skape viktige rammer for beiteproduksjonen, sammen med den aktuelle bestandstettheten av hjort.

Til dokument

Sammendrag

- Hvis man tar utgangspunkt i den energien som tømmeret representerer, går mindre enn 3 % av denne med til å fremskaffe dette tømmeret til industrien. Om lag halvparten av energiforbruket fra skogetablering til industritomt er knyttet til tømmertransport. - I livssyklusfasene til boliger og kontorbygg er det bruksfasen som utgjør det største energiforbruket, ca. 85-93%. - Drivhusgassbalanse og energi som går til gjenvinning, vil i stor grad avhenge av hvordan tre behandles etter riving og eventuell substitusjon av fossilt brensel. For trekonstruksjoner er den energien som frigjøres ved forbrenning av rivingsvirke, minst like stor som den energien som kreves til fremstilling av trekonstruksjonene. - I 95 % av de gjennomgåtte studiene i denne undersøkelsen der tre ble sammenlignet med alternative materialer, har man kommet til at tre var like bra (35 %) eller bedre (60 %). - Gode levetidsdata for tre og trekomponenter er helt avgjørende for gode LCA analyser. Økt levetid på bygningsdeler i tre vil kunne bidra til økt karbonbinding. Det er derfor av stor betydning å finne nye trebeskyttelsessystemer som bidrar til økt levetid. - Nyere undersøkelser peker i retning av at den største samlede reduksjonen i CO2-utslipp til atmosfæren oppnås ved å drive et intensivt skogbruk. Dette er basert på forutsetninger om at biomassen fra skogen benyttes til å substituere mer energikrevende produkter, samt til substitusjon av fossilt brensel. I praksis vil et intensivt skogbruk kunne komme i konflikt med en del av kravene som er satt til et bærekraftig skogbruk.

Til dokument

Sammendrag

Den 9.-14. juni 2008 brant 26 km2 skog og utmarksareal i Mykland i Froland kommune i Aust- Agder. To områder er etter brannen tilbudt under ordningen Frivillig vern; MyklandsvatnaÅlekjerrheia (7400 daa) og Jurdalsknuten (3500 daa). Områdenes verneverdi er i hovedsak vurdert etter Direktoratet for naturforvaltnings mal for Frivillig vern-vurderinger, der kriterier som vegetasjon, skogstruktur, påvirkning og artsmangfold står sentralt. I tillegg er det gjort enkle skoghistoriske og brannhistoriske undersøkelser, samt vurderinger av brannpåvirkningen. I følge historisk kildemateriale fikk skogen i Mykland økonomisk betydning trolig flere tiår før 1660- tallet, da skogen enkelte steder på dette tidspunkt allerede omtales som ”uthogd”. For enkelte bruk oppgis også at skogen var ødelagt av brann, mens skriftlige kilder etter dette ikke nevner skogbrann spesielt. Utover på 1700-tallet inngikk flere av Myklandsgårdene uthogstkontrakter. Etableringen av Frolands Verk i 1763 medførte at bøndene i området ble pliktige til å levere kull til jernverket, og de fikk dermed en inntektskilde i tillegg til tømmersalg. Dette sammen med feltundersøkelser kan tyde på at det har vært et skifte i brannregime i området ca. 1600-1650, med mer hyppig forekommende branner før dette og kun sporadisk forekommende, små branner senere. Skogen i Mykland har vært drevet intensivt gjennom lang tid, og 50-60% av arealet bestod av yngre furuskog (hkl 1-3) på lav bonitet før brannen. På disse arealene forventes det å komme en ensaldret furuforyngelse. Reine granbestand utgjør 1-4% av arealet, og disse har nesten uten unntak unngått brann. Bestand dominert av lauv og edellauv utgjør 1-2% av arealet, og ca. halvparten av dette arealet har brent langs bakken, mens ca. halvparten ikke har brent. I tillegg har 10-15% av furuskogen på bedre boniteter innblandet noe bjørk og osp. På disse arealene vil stubbe- og rotskudd over tid skape en suksesjon dominert av lauvskog. Det er grunn til å regne med at den kraftige bakkebrannen stedvis vil redusere produktiviteten i lang tid framover. Flere lavbonitets toppområder vil antagelig forbli trebare i lang tid. […]

Sammendrag

Rødrev og sjukdom var de dominerende årsaker til tap av lam i forsøksbesetningene på Tjongsfjordhalvøya beitesesongen 2006. Lammetilveksten på sommerbeite var generelt lav, bl.a. grunnet koksidiose, sporstoffmangel og overbeiting sett i forhold til beitets bæreevne.

Til dokument

Sammendrag

Progenies from a natural stand of Picea abies planted on a forest site with heterogeneous growth conditions were characterized for genetic and environmental control of internodal and whorl branch formation and lammas growth. The progenies studied were 27 years old from seed and planted in a randomized complete block experiment. Internodes and whorls studied were located in the top section of the trees. Significant genetic variation (p<0.01) was found for a number of internodal and whorl branches. Block means for the length of internodes, a strong indicator for the site index in respective blocks, were correlated strongly with branch dimensions (r >= 0.90), intermediately with the frequency of lammas growth (r = 0.81) and number of branches in whorls (r = 0.68), and only weakly with the number of internodal branches per length unit of internode (r = 0.25). A strong environmental effect on branch dimensions was supported by the relative size of variance components. The results show that the environmental effect expressed by site index dominates the control of branch dimensions, while the number of branches is under stronger genetic control in P. abies.

Til dokument

Sammendrag

Manipulation of the canopy cover and site preparation are the most important silvicultural measures to enhance the conditions for natural regeneration of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.). During the early regeneration phase however, seedling mortality may be high, so it is important to study how different combinations of stand-level treatments and site preparation methods affect seedling establishment. We studied emergence, 1st winter and 2nd summer mortality for naturally regenerated spruce seedlings in a field experiment that combined four harvest treatments (shelterwoods of high (SH), medium (SM) and low (SL) residual basal area, and a 50 x 50 m clear-cut (CC)) and two site preparation methods (patch scarification and inverting). The CC had significantly fewer seedlings the 1st fall than the SL and SH (p = 0.0377), and in all harvest treatments, fewer seedlings emerged in inverted than in patch scarified spots (p = 0.0351). Mortality was also lower with patch scarification than inverting (1st winter: p = 0.0565, 2nd summer: p = 0.0377), but was not affected by harvest treatment (1st winter: p = 0.9211, 2nd summer: p = 0.1896). On average, mortality from 1st to 2nd fall reached 38% and 27% after inverting and patch scarification, respectively. First winter mortality accounted for approximately two thirds of the accumulated mortality, regardless of the harvest treatment and site preparation method.