Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
I en bærekraftig skogforvaltning er det mange hensyn som må balanseres. Mange av disse hensynene er formelt ivaretatt i lovverk og forskrifter og gjennom miljøsertifisering. Skogbruksloven med tilhørende forskrifter er styrende for mye av skogbehandlingen, men også lover som naturmangfoldloven, vannressursloven og friluftsloven gir føringer for skogbehandling og forvaltning. De fleste skogeiendommer er miljøsertifisert gjennom Skogbrukets miljøstandard, basert på Levende Skog standard av 2006 (med presiseringer gjeldende f.o.m. juli 2009 og juli 2010). I tillegg til formelle krav som påvirker skogforvaltningen direkte er det flere andre miljø- og samfunnsmessige hensyn som berører skogforvaltningen. Vi har sett på hvordan ulike hensyn, hver for seg og samlet, påvirker tilgjengelighet av produktivt skogareal. Analysen er i hovedsak basert på data fra Landsskogtakseringen og supplert med andre kildedata (MiS-databasen, litteraturstudie, spørreundersøkelse) ....
Sammendrag
Med politiske målsettinger om økt avvirkning og økt trebruk er det viktig at en har kjennskap til hvor stor del av ressursene som reelt danner grunnlaget for virkestilgangen. Nye beregninger viser at om lag 30 prosent av det produktive skogarealet i Norge er underlagt moderate eller sterke restriksjoner grunnet miljøhensyn. Per i dag representerer dette en båndlegging av om lag 15 % av stående volum.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Landsskogtakseringen gir i dag estimater av skoglige parametre på nasjonalt og regionalt nivå ved hjelp av et systematisk nettverk av prøveflater. Den genererte informasjonen blir brukt til en rekke formål, herunder utforming av nasjonal og regional skogpolitikk, rapportering til internasjonale organer og avtaler slik som Kyoto-protokollen, strategisk planlegging for skognæringen, samt overvåking av viktige biologiske indikatorer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten sammenstiller to elgbeitetakster utført i Gjøvik i hhv. 2007 og 2012. I perioden har det vært noe mer hogst, og dermed en økning i lauvtilgang og en reduksjon av tilgang til høge urter. Ut fra stående hogstklassefordeling forventer vi at beitearealet vil være rimelig stabilt de neste 10 år. Rogn er fremdeles det viktigste innslaget i dietten til stedstro elg både sommer og vinter. Rogn tåler beiting dårlig og Gjøvikbeitene er derfor ekstra sårbare. Beitepresset på rogn ble i 2007 vurdert som høyt (70% av trærne og 67% av skudd beita). Beitepresset på rogn er redusert i perioden (ned til 49% av skudd beita), men det skyldes hovedsakelig at elgen har fått flere rogn å beite på, ikke at det er færre elg i skogen. Det har samtidig vært en svak økning i beiting på bjørk. Den intensiverte avskytningen som er i gang er fornuftig gitt det høye beitepresset, og den følger forskernes anbefaling om forebyggende forvaltning av elgstammene (unngå nedgang i kondisjon). Hvor langt ned elgstammen skal tas bør vurderes fortløpende bl.a. ut i fra endring i andel beita årsskudd (først og fremst på rogn). Vi anbefaler at årets beitetakst følges opp av en ny takst om 5 år.
Forfattere
Jari Vauhkonen Liviu Theodor Ene Sandeep Gupta Johannes Heinzel Johan Holmgren Juho Pitkänen Svein Solberg Yunsheng Wang Holger Weinacker Marius Hauglin Vegard Lien Petteri Packalén Terje Gobakken Barbara Koch Erik Næsset Timo Tokola Matti MaltamoSammendrag
Airborne laser scanning data and corresponding field data were acquired from boreal forests in Norway and Sweden, coniferous and broadleaved forests in Germany and tropical pulpwood plantations in Brazil. Treetop positions were extracted using six different algorithms developed in Finland, Germany, Norway and Sweden, and the accuracy of tree detection and height estimation was assessed. Furthermore, the weaknesses and strengths of the methods under different types of forest were analyzed. The results showed that forest structure strongly affected the performance of all algorithms. Particularly, the success of tree detection was found to be dependent on tree density and clustering. The differences in performance between methods were more pronounced for tree detection than for height estimation. The algorithms showed a slightly better performance in the conditions for which they were developed, while some could be adapted by different parameterization according to training with local data. The results of this study may help guiding the choice of method under different forest types and may be of great value for future refinement of the single-tree detection algorithms.
Sammendrag
Utendørs trekonstruksjoner må beskyttes mot vær og vind. Hovedutfordringen er at de fleste norske treslag er svært lite motstandsdyktige mot nedbrytning.