Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Øyvind M Edvardsen Arne Steffenrem Ragnar Johnskås Øystein Johnsen Tor Myking Harald KvaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Knowing the historical variation in fire regimes is instrumental in managing forests today and in predicting what may happen in the future. By cross-dating 745 fire scars in 378 samples of remnant Scots pines, we delineated 254 individual forest fires during the past 700 years in a 74-km2 section of Trillemarka-Rollagsfjell Nature Reserve in south-central Norway. Fire sizes, numbers, burn rates, and frequencies were compared with historical climate proxies, vegetation maps, and written sources. The results revealed patterns consistent with a predominantly climate-driven fire regime up to 1625, followed by periods of strong anthropogenic influence that increased fire frequency during 1600–1700s and diminished fires during 1800–1900s. This was documented by an abrupt increase in number of small fires from the early 1600s that markedly shortened fire intervals from a median of 73 to 37 yr. This shift in fire frequency coincided with a sudden appearance of early-season fires from 1625 and onward. Whereas late-season burn rate increased with summer temperature, no such relationship was found for early-season fires. These results were corroborated by written sources that describe anthropogenic forest fires and slash-and-burn cultivation expanding with the increasing population from the late 1500s and subsequently diminishing due to increasing timber values during 1700–1800s. Whereas human activity strongly influenced the fire regime at multidecadal to centennial scales, it was the interannual variability in climate that triggered large fire events, especially during the pre-1625 period. Prior to 1625, the percentage of years with fire tripled from 7% during cold summers (10–12°C) to 21% during warm summers (14–16°C). Burn rate increased even more, from 0.01% to 1.3% for the same temperature intervals. Ecologically, the post-1625 period is remarkable in such a way that human activity, first by greatly increasing fire frequency and subsequently almost eradicating fires, possibly influenced the fire regime to such an extent that it may be unprecedented for millennia.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skogbrann har vært en viktig del av Trillemarkas natur- og kulturhistorie. Skal vi som svenskene og finnene gjeninnføre skogbrann i reservater?
Sammendrag
I rapporten undersøkes og diskuteres mulighetene for å forenkle MiS-registreringer i kyststrøk med mye krevende terreng i forbindelse med feltregistreringer. Vi benyttet registreringer av MiS i Landsskogtakseringen og hogststatestikk som grunnlag for vurderingene. Forutsetningene for forenklinger vurderes å være særlig gode på Vestlandet, men også i Trøndelag finnes muligheter for å redusere arbeidet i felt samtidig som de viktigste livsmiljøene blir registrert.
Sammendrag
Trefall på linjene forårsaket av vind og snø er et stort og økende problem for nettselskapene. En endring av skogbehandlingen kan redusere dette problemet. En langsiktig oppbygging av stabil skog bør gjøres der det i dag er ungskog, og dette gjøres i hovedsak ved å gi tynne ut i ungskogfasen og la trærne får god plass til å utvikle solide rotsystemer og trestammer, samt å tilstrebe en homogen skog med rettvokste trær med regelmessige, symmetriske trekroner. Man oppnå da en høy enkelttre-stabilitet. Det anbefales at trærne langs kraftlinjene generelt har et D/H-forhold på minst 1,5 (diameter i brysthøyde målt i cm dividert på trehøyde målt i m), mens dette forholdet bør økes der det er høy risiko eller høy KILE-kostnad, og det kan reduseres der risiko og KILE er lav. Der det i dag er eldre og gammel skog må man unngå hogst, eller være varsom med hogst, særlig bredding og tynning. I eldre og gammel skog består stabiliteten i stor grad av sosial stabilitet, dvs at trærne støtter og skjermer hverandre, og den sosial stabiliteten reduseres ved hogst. Hvor langt man bør gå i en ny og endret skogbehandling på en gitt linjestrekning avhenger av risikofaktorer og konsekvens (KILE –kostnader) på denne strekningen. I det langsiktige arbeidet med å bygge opp stabil skog fra ungskogfasen må man ta hensyn til risikofaktorene på stedet som sådan. Disse risikofaktorene består av jorddybde og andre jordbunnsforhold som påvirker trærnes mulighet til solid forankring med rotsystemet, av den terrengmessige eksponeringen for vind, samt hvor klimatisk utsatt stedet er for sterk vind og sterke snøfall med våt snø. I det kortsiktige arbeidet der man har eldre og gammel skog må man også ta hensyn til risikofaktorene ved den skoen som står der nå. Dette er faktorer som D/H-forhold, trehøyde, treslag, homogenitet på skogen og trærnes helsetilstand.
Forfattere
Graham Alan Ormondroyd Gry Alfredsen Raghavalu Thirumalai Durai Prabhakaran Simon F. Curling Bronia K. Stefanowski Morwenna J. Spear Lone RossSammendrag
Microbiological degradation of wood by decay fungi can cause a rapid change in the structural properties of timber which can result in both strength and mass loss. Traditional techniques for the evaluation of decay (e.g. mass loss) lack the sensitivity to evaluate the effects of the very first stages of the decay process. This paper describes the effects of initial brown rot decay, defined by the amount of Poria placenta genomic DNA (gDNA) present in the samples, on the dynamic mechanical properties of the timber. It was found that there is a correlation between the mean storage modulus of the timber and the amount of P. placenta gDNA present, and therefore the level of decay. This shows that using dynamic mechanical analysis is a viable technique that can be used to study initial decay processes.
Sammendrag
Ask er et av våre vanligste edellauvtrær og et viktig levested for mange arter. Ask er mye brukt som prydtre og har vært vanlig både som tuntre og i alleer. Gamle styvede asketrær representerer mange steder viktige kulturminner. Treslaget representerer derfor både en viktig natur- og kulturarv. Dessverre er ask hardt rammet av askeskuddsjuken, nesten overalt hvor asken vokser ser vi utbrudd. Dødeligheten er høg, og ask er oppført som sårbar på Norsk rødliste for arter. Denne veilederen gir deg informasjon om i) hvordan du kan kjenne igjen askeskuddsjuken, ii) viktigheten av å bevare friske trær, iii) hvordan du kan minske spredningen av askeskuddsjuken og iv) viktigheten av å bevare ask som art i edellauvskogen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag