Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2021

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultater fra fem serier med forsøk der rumenske granpopulasjoner er testet sammen med norske og tyske materialer. Noen av populasjonene var med i flere av forsøksseriene. Den ene serien omfatter både planteskole-, korttids- og feltforsøk. Forsøkene ble etablert i perioden 1964 til 1988. Målinger er blitt gjort av vekstrytme, høyde, diameter og kvalitetsegenskaper. I alle seriene hadde gran fra Romania god vekst på plantefelt i lavere høydelag på Østlandet, og veksten var betydelig bedre enn for gran fra lokale norske provenienser. På de fleste lokaliteter hadde den rumenske grana også bedre høydevekst enn gran fra proveniensen Westerhof fra lavere høydelag i Harz, Tyskland. Det var betydelige forskjeller mellom rumenske populasjoner for høyde og diameter, og de fra de nord-østlige området i Karpatene vokste best. Trærne fra de rumenske populasjonene hadde i noen forsøk mer skader og feil enn de fra norske provenienser. Det var godt samsvar med veksten til disse populasjonene når de var testet i flere av seriene, og også mellom høydevekst i kortidsforsøket og feltforsøkene. Innen populasjoner var det store forskjeller mellom familier både for høydevekst, tidlighet, andel trær med høstskudd og skader og feil. Tidspunkter for start og avslutning av skuddstrekningen er de egenskapene som viste de største forskjellene mellom rumensk og norsk gran, med inntil 10 dagers forskjeller. Dette gjør at den rumenske grana vil være mindre utsatt for skader av frost om våren. I noen av disse forsøkene bør det kunne gjøres utvalg av materialer til en ny foredlingssone tenkt etablert for frøproduksjon for et varmere klima.

Sammendrag

Denne studien hadde til formål å karakterisere den genetiske variasjonen i fenologi og vekst mellom og innen granpopulasjoner fra ulike høydelag i to dalfører på Østlandet. Trær fra frø samlet inn på mortrær i naturlige populasjoner av gran (Picea abies (L. Karst)) på fem høydelag i Østerdalen og i tre høydelag i Hemsedal ble testet i to kortidsforsøk og i to feltforsøk sammen med trær fra frø fra handelsprovenienser og frøplantasjer. Målinger ble gjort av høyde og bedømmelser ble gjort av tidlighet, høstskudd og skader og feil. For høyde var det klare forskjeller mellom populasjonene. Trehøyde var sterkt korrelert med høydelag for populasjoner i samme dalføre; de mer lavereliggende populasjonene hadde best høydevekst på alle felt. I korttidsforsøket startet skuddskytingen litt senere i populasjonene fra de laveste høydelagene enn i de fra større høyder, mens forskjellene var mindre i feltforsøkene som hadde senere skuddskyting. For alle egenskaper var det store forskjeller mellom familier innen populasjoner. Denne variasjonen var noe mindre i populasjoner nærmere skoggrensa enn i de fra lavere høydelag.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultater fra forsøk med populasjoner fra Sør-Norge og Trøndelag og med provenienser fra Mellom-Europa og Finland. Både korttidsforsøk plantet på jordbruksmark og feltforsøk i skogen ble plantet. Målinger og registreringer ble gjort av høyde, tidlighet og høstskudd. Det var signifikante forskjeller i disse egenskapene både mellom provenienser, norske populasjoner og familier innen populasjoner. For de norske populasjonene var det samspill for middeltall av høyde og tidlighet i korttids- og feltforsøkene. Betydelige samspill for overlevelse og høyde ble funnet mellom provenienser og lokaliteter for feltforsøk som bare ligger noen få kilometer fra hverandre. Disse samspillene kom sannsynligvis på grunn av forskjeller i det lokale temperaturklimaet. Kunnskap om samspill og om de avhenger av geografiske og klimatiske faktorer, er viktig både for valg av provenienser og for planteforedlingen for gran.

Sammendrag

Methyl jasmonate (MeJA) treatment elicits induced resistance (IR) against pests and diseases in Norway spruce (Picea abies). We recently demonstrated using mRNA-seq that this MeJA-IR is associated with both a prolonged upregulation of inducible defenses and defense priming. Gene expression can be regulated at both a transcrip-tional and post-transcriptional level by small RNAs, including microRNAs (miRNAs). Here we explore the effects of MeJA treatment and subsequent challenge by wounding on the Norway spruce miRNA transcriptome. We found clusters of prolonged down- or upregulated miRNAs as well as miRNAs whose expression was primed after MeJA treatment and subsequent wounding challenge. Differentially expressed miRNAs included miR160, miR167, miR172, miR319, and the miR482/2118 superfamily. The most prominent mRNA targets predicted to be differentially expressed by miRNA activity belonged to the nucleotide-binding site leucine-rich repeat (NBS- LRR) family. Among other predicted miRNA targets were genes regulating jasmonic acid biosynthesis. Our re-sults indicate that miRNAs have an important role in the regulation of MeJA-IR in Norway spruce.

Sammendrag

2019 mearridii Stuoradiggi álggahit indiviidamerkema bohccuide. Mearrádus eaktudii ahte dat ii čađahuvvo ovdal go praktihkalaš ja teknihkalaš čovdosat leat sajis. Viidásit daddjo ahte árbevirolaš bealljemerken galgá ain jotkojuvvot. Norsk Instituhtt for bioøkonomi (Norgga bioekonomalaš Instituhtta) (NIBIO) lea ovdal geahččalan ovttastahttit árbevirolaš boazomerkema elektrovnnalaš mearkkaiguin mii lei heivehuvvon RFIDteknologiija vuođul. Dán POP`as sáhtát lohkat eambbo lohkat daid vásáhusaid birra.

Sammendrag

In a young Norway spruce stand (planted in 2012) at Hoxmark, Southeast Norway, Net Ecosystem Exchange (NEE) was measured using Eddy Covariance. The data were carefully processed with time-dependent stand parameters (i.e. canopy height), a detailed footprint analysis and calculated at 30 min temporal resolution. Photosynthetic Active Radiation (PAR) as the primary driver for carbon uptake was also available at the site. Despite its young age, the plantation already acted as a net carbon sink according to the annual NEE budget, e.g. by ca. 300 g C m-2 in 2019. However, the response of the system depended strongly on hydrometeorological conditions. We demonstrate this by investigating the relationship between NEE and PAR for this system in a temporally local fashion (30 days moving windows), using a Michaelis-Menten approach involving three parameters. Although the regression captured up to ca. 80% of the variance, the parameter estimates differed substantially throughout the season, and were contrasting between the very dry year 2018 and the close to normal year 2019. Comparison with other EC-equipped sites in a future study will clarify whether this variable sensitivity is due to the young age or is a pattern pertaining also to mature spruce stands. https://doi.org/10.5194/egusphere-egu21-5028

Sammendrag

To increase the annual uptake of CO2 as well as the long-term storage of carbon (C) in forests, the Norwegian government consider large-scale replacements of native, deciduous forests with faster-growing species like Norway spruce. To assess the effects of tree species change on ecosystem C and nitrogen (N) stocks and soil chemistry, we used a paired plot approach including stands of native downy birch and planted 45 – 60-year-old Norway spruce. The birch stands were used as reference for the assessment of differences following the tree species change. We found significantly higher C and N stocks in living tree biomass in the spruce stands, whereas no significant differences were found for dead wood. The cover of understory species groups, and the C and N stocks of the aboveground understory vegetation was significantly higher in the birch stands. The tree species change did not affect the soil organic carbon (SOC) stock down to 1 m soil depth; however, the significantly higher stock in the forest floor of the spruce stands suggested a re-distribution of SOC within the profile. There was a significant positive correlation between the SOC stock down to 30 cm soil depth and the total ecosystem C stock for the birch stands, and a negative correlation for the spruce stands. Significant effects of tree species change were found for C and N concentrations, C/N, exchangeable acidity, base saturation, and exchangeable Ca, K, Mg, Na, S, and Fe in the organic horizon or the upper mineral soil layer. The total ecosystem C stock ranged between 197 and 277 Mg ha-1 for the birch stands, and 297 and 387 Mg ha-1 for the spruce stands. The ecosystem C accumulation varied between 32 and 142 Mg ha-1 over the past 45-60 years, whereas the net ecosystem C capture was considerably lower and potentially negative. Our results suggest that the potential to meet the governments’ targets to increase C sequestration depend on the C debt incurred from the removed birch stands, the rotation length, and potentially also the susceptibility of the different stand types to future risk factors related to climate change.